Wessels plass er arena for en utstilling som viser et utvalg kunstverk fra Stortingets samling.

‒ Vi vil at Stortinget skal være et åpent hus, slik at alle som ønsker det kan komme på innsiden – høre på debattene, få en omvisning i bygningen og se kunstverkene våre. Koronaen gjør det vanskelig å være så åpne som vi ønsker, og vi har blant annet måttet avlyse de faste kunstvandringene våre, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. 

Nå kan imidlertid flere av Stortingets kunstverk oppleves utendørs. 

‒ Det at kunstverkene er på Stortinget gjør noe med hvordan man tolker verkene. De blir farget av institusjonen som rommer dem, det er lett å lese politikk, samfunnsengasjement og uenigheter inn i bildene, skulpturene og installasjonene. Det er noe av det som gjør Stortingets kunstsamling helt unik, sier Trøen. 

Kunst, politikk, historie

Stortingets kunstsamling inneholder over 800 kunstverk. Noen av verkene er kjente og viktige i norsk kunsthistorie, andre er mindre kjente. 

Tradisjonen med kunst på Eidsvolls plass – der «Politikkens kunst» først ble vist – begynte med avdukingen av stortingsløvene i 1865. De var Christianias aller første friluftsskulpturer. Hundre år senere stilte Unge Kunstneres Samfund ut et bilde av Kjartan Slettemark på plassen. Bildet hadde tittelen: «Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør». Verket ble angrepet med øks og måtte fjernes. Hendelsen førte til debatt om modernistisk og politisk kunst. Marianne Heskes «House of Commons»-prosjekt, som ble satt opp foran Stortinget i 2015, førte også til debatt.

Stortingsløvene og Slettemarks Vietnam-bilde er begge med i utstillingen. Ved å sette disse og andre verk sammen på en ny måte, får kurator Eivind Torkjelsson fram noe av det unike i denne samlingen, at den befinner seg i krysningspunktet mellom kunst, politikk og historie.