§ 49 i det originale grunnlovsdokumentet fra 17. mai 1814. Foto: Stortinget.
«Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget»
Stortinget ble opprettet med Grunnloven av 17. mai 1814. Den 10. mai 1814 var valgordning og organiseringen av nasjonalforsamlingen tema på Eidsvoll.
Grunnloven skrevet på Eidsvoll består av 110 paragrafer. Hele 61 paragrafer omtaler Stortinget og de folkevalgte. En tredjedel av paragrafene, nærmere bestemt §§ 49-86, omhandler stemmerett, Stortingets organisering og lovgivende myndighet, samlet i et eget kapittel om borgerrett og den lovgivende makt. I tillegg tilkommer det Stortinget å gjøre endringer i Grunnloven (§ 110). Grunnloven av 17. mai 1814 oppbevares som dokument nummer 1 i Stortingets arkiver.
33 paragrafer behandlet og vedtatt 10. mai
Også navnet på nasjonalforsamlingen ble bestemt av Riksforsamlingen. Den 10. mai 1814 var valgordning og organiseringen av nasjonalforsamlingen tema på Eidsvoll. Ikke mindre enn 33 paragrafer ble behandlet og vedtatt denne dagen, og en av diskusjonene gjaldt hva forsamlingen skulle hete. Christian Magnus Falsen foreslo «Althing», men det var Nicolai Wergeland som gikk av med seieren med sitt forslag. Flertallet gikk inn for å kalle landets nye nasjonalforsamling «Storthinget».
Til gjengjeld fikk Falsen gjennomslag for navnet «Odelsthing» og «Lagthing», når Stortinget skulle dele seg i to kammer ved behandlingen av lovsaker. Denne ordningen ble opphevet i 2009, etter en grunnlovsendring.
Den lovgivende makt til Stortinget
Den første paragrafen i Grunnloven som nevner Stortinget ved navn, er § 6 om kongens tilstående apanasje. Men det er paragraf 49 som gir Stortinget den lovgivende makt – i tråd med Grunnlovens maktfordelingsprinsipp og skillet mellom en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt.
Opprinnelig var dette ordlyden i § 49, den første paragrafen som omtaler landets nasjonalforsamling:
«Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget, der bestaaer af 2 Afdelinger, et Lagthing og et Odelsthing.»
I dag lyder paragrafen:
«Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.
Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov.»