Utenriks- og forsvarskomiteen ved grensen mellom Irland og Nord-Irland, like sør for byen Newry. Foto: Stortinget.

Utenriks- og forsvarskomiteen ved grensen mellom Irland og Nord-Irland, like sør for byen Newry. Foto: Stortinget.

Utenriks- og forsvarskomiteen i Irland

Stortingets utenriks- og forsvarskomité, under ledelse av Anniken Huitfeldt, besøkte Irland 29.–30. april.

Komiteen besøkte Irland for å drøfte og få innsikt i hva de ulike utfallene av brexit vil bety for Irland og Irlands framtidige samarbeid med Storbritannia og EU. Grensen mellom Irland og Nord-Irland har blitt et hovedtema i brexit-forhandlingene, da denne grensen etter brexit vil bli Storbritannias grense mot EU. Komiteen innledet derfor besøket til Irland med et besøk til grenseområdet mellom Irland og Nord-Irland.

– Det har vært viktig for oss å besøke grensen, og se dette området fra både irsk og britisk side, samt møte ulike aktører underveis. Dette har gitt oss kunnskap for å bedre forstå den dype bekymringen folket i Irland har for at brexit skal lede tilbake til tidligere grensehindringer. Frykten er at nye grensehindringer skal kunne reversere fredsprosessen og derigjennom også true den positive økonomiske utviklingen man har hatt på begge sider av grensen, sier komitéleder Anniken Huitfeldt.

Utenriks- og forsvarskomiteens leder Anniken Huitfeldt og Irlands Europaminister, Helen McEntee. Foto: Stortinget.
Utenriks- og forsvarskomiteens leder Anniken Huitfeldt og Irlands Europaminister, Helen McEntee. Foto: Stortinget.

– Vi har blitt minnet på hvor mye folket på begge sider av grensen har lidd på grunn av konflikten og volden, og hvor komplekse og sensitive spørsmålene knyttet til relasjonen mellom Irland og Nord-Irland/Storbritannia er, legger hun til.

Fredsavtalen fra 1998

I grenseområdet møtte komiteen North-South Ministerial Council, som er ansvarlig for den praktiske implementeringen av fredsavtalen fra 1998 («the Good Friday Agreement») og East Border Region som jobber for næringsutvikling på tvers av grensen mellom Nord-Irland og Irland. Komiteen fikk en gjennomgang av utviklingen i grenseområdet og mellom de to landene siden langfredagsavtalen ble signert og frem til status i dag. Hva som vil kunne skje etter brexit, med eller uten en avtale, ble også behørig belyst og diskutert.

Etter møtet ble komiteen transportert gjennom flere grensepasseringer i området, og fikk på nært hold se et område som frem til 1998 var preget av sperringer og militære vaktposter, hvor det i dag knapt er mulig å registrere at man passerer en grense mellom to land.

Utenriks- og forsvarskomiteens og nestleder i det irske parlamentets utenriks-, handels- og forsvarskomité, Maureen O'Sullivan. Foto: Stortinget.
Utenriks- og forsvarskomiteens og nestleder i det irske parlamentets utenriks-, handels- og forsvarskomité, Maureen O'Sullivan. Foto: Stortinget.

Status i fredsprosessen mellom nord og sør, og hvordan ulike utfall av brexit kan påvirke den videre fredsprosessen, var temaer under komiteens arbeidsmiddag. Her deltok en av Irlands mest sentrale parlamentarikere knyttet til spørsmål vedrørende Irland og brexit, samt to representanter for fredssenteret Glencree.

Besøk i det irske parlamentet

Mulige effekter av brexit for Irland var også hovedtema da komiteen ble tatt imot i det irske parlamentet av nestleder i parlamentets utenriks, handels- og forsvarskomité. Status for Irlands forsvar og Irlands nøytralitet var også temaer som ble diskutert, i tillegg til vårt bilaterale samarbeid og felles globale utfordringer.

Komiteens besøk til Irland ble avsluttet med et møte med Irlands europaminister, Helen McEntee. Her var det også en bredere dagsorden, hvor det i tillegg til mulige konsekvenser av brexit, også ble redegjort for irsk handelspolitikk, forsvarspolitikk og nøytralitet.

Følgende komitemedlemmer deltok på turen: Anniken Huitfeldt, leder (A), Christian Tybring- Gjedde, 2. nestleder (FrP), Trond Helleland (H), Liv Signe Navarsete (SP), Ingjerd Schou (H), Hårek Elvenes (H).

Utenriks- og forsvarskomiteen


Sist oppdatert: 02.05.2019 12:58