Russland tar opp igjen arbeidet i PACE
Etter fem år har Russland nå gjenopptatt arbeidet i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE). Dette ble klart etter at Europarådets parlamentarikerforsamling mandag 24. juni vedtok regelendringer som la til rette for Russlands retur.
Dette har vært en lang og vanskelig sak for parlamentarikerforsamlingen. Mandagens debatt var siste steg i en politisk prosess som har pågått over lengre tid for å finne en løsning på situasjonen. At spørsmålet om Russlands retur til PACE er vanskelig, viste også debatten, som varte i nesten 9 timer med 74 personer på talerlisten og 220 endringsforslag til teksten som skulle besluttes.
I tillegg ble det lagt inn protester på sammensetningen av Russlands delegasjon til PACE av enkelte medlemsland, blant annet på grunn av Russlands anneksjon av Ukraina, og fordi fire av delegasjonens medlemmer står på EUs sanksjonsliste. Det var ikke før etter at denne saken var ferdig debattert, og stemt over, at Russlands retur til PACE ble endelig avklart.
Forsamlingen ga Russland rettigheter på lik linje med alle andre medlemmer, men det ble også understreket at de hadde de samme pliktene. Debatten var preget av sterke ord og følelser. Innen april 2020 vil det legges fram en rapport som vurderer Russlands overholdelse av sine medlemsforpliktelser.
Pan-europeisk organisasjon
– Noe av Europarådets største styrke er at det er en såkalt pan-europeisk organisasjon, og arena for dialog. Her er alle europeiske land med, og alle bindes av de samme standardene for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Jeg er derfor fornøyd med at Russland igjen er klar til å delta i arbeidet i PACE, sier delegasjonsleder Ingjerd Schou.
Hun understreker videre at det er alvorlige utfordringer i Russland når det gjelder menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper.
– PACE vil ikke på noen måte ta lett på dette, og når Russland nå er tilbake, har vi mulighet til direkte kontakt og dialog med Russland om den kritikkverdige utviklingen, noe vi ikke har hatt de siste fem årene, sier hun.
Marija Pejčinović Burić valgt som ny generalsekretær etter Jagland
Etter spennende valgkamp og tett løp mellom to veldig gode kandidater ble det klart at Marija Pejčinović Burić overtar det viktige vervet som generalsekretær i Europarådet etter Thorbjørn Jagland. Jagland gir seg etter å ha sittet i ti år som generalsekretær. Burić er første generalsekretær fra et øst-europeisk land, Kroatia. Hun er Europarådets andre kvinnelige generalsekretær.
Likestilling og vold mot kvinner
Forsamlingen understreket i egen debatt om Europarådets konvensjon om vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) viktigheten av denne konvensjonen. Norge ratifiserte Istanbulkonvensjonen i 2017, som blir omtalt som «gullstandarden» for arbeidet med likestilling og vold mot kvinner både i Europa og globalt. Debatten var preget av sterkt engasjement, og det var flere som oppfordret de elleve landene som ikke ennå hadde ratifisert konvensjonen til å gjøre dette.
Både Lise Christoffersen (A) og Jette Christensen (A) deltok på vegne av den norske delegasjonen, og de advarte begge mot at kvinners rettigheter blir sett på som en trussel mot familieverdier.
– Det første tegnet på et illegitimt demokrati er at kvinners rettigheter blir tråkket på, og det er dette som nå er på fremvekst i Europa. I forsamlingen debatterte jeg blant annet med Sverigedemokratene, som mente at grunnen til at kvinners rettigheter går tilbake over hele Europa skyldes innvandring. Det er feil. Ungarn, Polen, Italia, Romania og Slovakia har fratatt rettigheter etter inspirasjon fra den konservative, katolske kirke ispedd antidemokratisk politikk. Ratifiseringer er viktig, men det eneste som vil hjelpe er at regjeringer faktisk mener at kvinners rettigheter er menneskerettigheter. Det er derfor vi er her, sier Jette Christensen.
Vold mot barn på flukt
I en debatt om vold mot barn på flukt vedtok parlamentarikerne en oppfordring til medlemslandene om å samarbeide om trygge og lovlige migrasjonskanaler for barn som kommer til Europa fra tredjeland. Mudassar Kapur (H) deltok i debatten, og la i sitt innlegg vekt på samfunnets behandling av barn på flukt etter de har fått opphold og skal bosettes. Han trakk blant annet frem det tversektorielle samarbeidet i Norge, hvor skoler, barnevern, helsesektor og integreringsmyndigheter jobber på tvers for å bygge kompetanse på tvers.
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE)