Stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde (FrP), Trond Helleland (H), Lene Westgaard-Halle (H), Hårek Elvenes (H) og Nils Kristen Sandtrøen (A) deltok. På vårsesjonen ble det lagt frem en rekke rapportutkast til diskusjon. Rapportene bearbeides frem mot forsamlingens hovedsesjon i London i oktober.

Sanksjoner

Christian Tybring-Gjedde, som er rapportør i komiteen for økonomi og sikkerhet, la frem et rapportutkast om effekten av økonomiske sanksjoner som virkemiddel i utenrikspolitikken. Han fremhevet hvilke premisser som bør være tilstede for at økonomiske sanksjoner kan være et effektivt verktøy i utenrikspolitikken.

– En vellykket sanksjonspolitikk må ha konkrete mål de sanksjonerende landene står bak i fellesskap. Målsetningene bør være knyttet til en bestemt retning man ønsker at landet skal bevege seg mot. Det må også være en kjøreplan for sanksjonslette dersom landet faktisk beveger seg i ønsket retning, og ikke tillegge nye krav og målsetninger som unnskyldninger for å opprettholde sanksjonsregimet. I ingen tilfeller bør sanksjoner innføres med hensikt å påføre innbyggere skade, sa Tybring-Gjedde.

NATO 70 år

NATO markerer i år sitt 70-årsjubileum og parlamentarikerforsamlingen diskuterte NATOs rolle og verdier i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Medlemmene i NATOs parlamentarikerforsamling har bidratt med innspill til rapporten NATO@70: stadfester alliansens verdier, som ble behandlet i komiteen for sivile dimensjoner av sikkerhet.

– NATO er det sikkerhetspolitiske ankerfestet for alle landene i NATO. Til tross for et bredt politisk spektrum i forsamlingen er vi enige om de grunnleggende verdiene alliansen skal være tuftet på, sa Nils Kristen Sandtrøen.

Sikkerhet i nord

Nordområdene og Arktis har fått fornyet oppmerksomhet både i NATO og i NATOs parlamentarikerforsamling de siste årene. Komiteen for forsvar og sikkerhet behandlet et rapportutkast om endrede sikkerhetsutfordringer i regionen.

– Nord-Atlanteren er et strategisk meget viktig område for NATO. Russlands økte militære nærvær og øvelser i området fordrer fornyet oppmerksomhet fra NATO. Norge tar et betydelig ansvar for å ivareta situasjonsforståelse og kontroll i områdene, men sterkere felles fokus er nødvendig, sa Trond Helleland.

Den politiske komiteen behandlet en rapport om forholdet mellom NATO og Russland. Forsamlingen mener alliansen må vedlikeholde sin kapasitet for troverdig avskrekking.

– NATO ønsker et godt forhold til Russland. Fasthet og forutsigbarhet basert på internasjonal rettsorden er nødvendig fra alliansens side. Samtidig kan medlemsland videreføre, og søke veier for å utvide, den politiske dialogen med Russland, sa Hårek Elvenes.

Kunstig intelligens

Forsamlingen diskuterte teknologiutviklingens konsekvenser for NATO, både utfordringer med økende cybertrusler og konsekvenser av kunstig intelligens for forsvarssektoren. Komiteen for vitenskap og teknologi behandlet en rapport om kunstig intelligens. Alliansens medlemmer har delvis ulike tilnærminger og reguleringer på området, og samarbeid og koordinering er derfor viktig.

– Vi kan ikke forutse alle utfordringer teknologiutviklingen og kunstig intelligens vil ha for vår sikkerhet fremover, men det er viktig at NATO opprettholder det teknologiske forspranget alliansen alltid har hatt. Norge skal bidra til dette ved å satse videre på forskning og utvikling i forsvarssektoren, sa Lene Westgaard-Halle.

Om NATOs parlamentarikerforsamling

NATOs parlamentarikerforsamling er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs medlemsland. Forsamlingen ble opprettet i 1955 og har hovedsete og sekretariat i Brussel.

NATOs parlamentarikerforsamling er et viktig bindeledd mellom forsvarsalliansen NATO og medlemslandenes parlamenter. Gjennom arbeidet i NATOs parlamentarikerforsamling bidrar de folkevalgte til å utforme NATOs politikk, samtidig som de også bidrar til å gi NATO en folkelig forankring.

Forsamlingens formål er å bidra til den demokratiske forankringen til NATO og samtidig være aktivt med i alliansens utvikling.