Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 1915 vedtok Stortinget de Castbergske barnelovene. Nå er barnelovene innlemmet i UNESCOs register over verdens dokumentarv, også kalt Memory of the World.
Barnelovene var banebrytende i sitt slag, og gjorde Norge til et foregangsland når det gjaldt rettigheter for barn og ugifte mødre.
– De Castbergske barnelovene er et godt eksempel på lovarbeidets – Stortingets kjerneoppgave − betydning for samfunnsutviklingen. At barnelovene nå blir en del av UNESCOs register over verdens dokumentarv, er en anerkjennelse av et historisk svært viktig arbeid i Stortinget og til inspirasjon for dagens folkevalgte, sier stortingspresident Olemic Thommessen.
Barnelovene inneholdt viktige bestemmelser om barns rettigheter. Særlig radikalt var det at barn født utenfor ekteskap ble gitt arverett og rett til fars navn, på lik linje med barn av gifte foreldre. Lovene inneholdt også viktige bestemmelser om fastsettelse og innkreving av bidrag.
Les mer om de Castbergske barnelovene.
UNESCOs register over verdens dokumentarv ble opprettet i 1992, og har til hensikt å synliggjøre og bevare en viktig del av kulturarven. Registeret omfatter nå totalt 427 dokumenter og dokumentsamlinger fra hele verden.
Totalt er seks norske dokumenter innlemmet i registeret. Ved siden av de Castbergske barnelover, er Ibsens «Et dukkehjem», Lepraarkivene i Bergen, Roald Amundsens filmmateriale fra ekspedisjonen til Sydpolen, Thor Heyerdahls arkiv og Sophus Tromholts fotosamling i registeret. Felles for dem alle, er at det er historisk dokumentasjon som har hatt en internasjonal betydning.