Hva var årsakene til brexit, resultatet av det amerikanske presidentvalget og det påfølgende skiftet i amerikansk utenrikspolitikk? Og hvorfor ser vi en økende kritikk til multilateralt samarbeid og frihandel på tvers av OECD-land?

«Bridging Divides» var tittelen på årets OECD-forum, som satte seg fore å diskutere hvordan man kan gjenvinne tillit i en tid med stadig sterkere globaliseringsskepsis. Fra Stortingets arbeids- og sosialkomité deltok Bengt Morten Wenstøb og Ingebjørg Godskesen.

Fordeler og ulemper ved teknologisk utvikling

Inkluderende vekst, bedre velferdssystemer og god arbeidslivspolitikk var blant hovedtiltakene som ble diskutert på forumet. Det ble også lagt vekt på fordeler og ulemper ved teknologisk utvikling og digitalisering i arbeidsliv og velferd.

At arbeidsplasser enten blir overflødige på grunn av effektivisering og automatisering eller at arbeidstakere mangler de digitale og teknologiske ferdigheter som trengs for å følge med i utviklingen, ble trukket fram som noen av de største utfordringene mange land nå står overfor.

Økt digitalisering og teknologisk innovasjon var også noe av det som særlig opptok Wenstøb og Godskesen. Wenstøb deltok i en rundebordssamtale i regi av Google and McKinsey Global Institute om framtidens arbeidsplasser med digital vekst og behov for utvikling av nye ferdigheter. Wenstøb var en av flere nordiske deltakere, som ble invitert til å dele erfaringer fra eget hjemland.

– Fra Norge trakk jeg fram erfaringer med bruk av digital velferdsteknologi innen helsesektoren, arbeid med personvern og datasikkerhet og behov for evidensbasert politikk, sier Wenstøb.

Empatiunderskudd?

Godskesen fulgte blant annet et av forumets oppdagelseslaboratorier, som stilte spørsmålet: «Fører økt bruk av teknologiske hjelpemidler til empatiunderskudd?» Ekspertene som deltok i samtalen viste til at empatien målt hos studenter i USA hadde sunket de siste ti årene.

– Hva som skjer med oss mennesker eller med den menneskelige interaksjonen, når vi hele tiden kommuniserer via digitale virkemidler, er noe vi bør være mer opptatt av, sier Godskesen.

–Hvilken virkning har det egentlig at barn som vokser opp i dag ikke ser ansiktene eller hører reaksjonen i stemmen til mange av dem de snakker med på sosial medier?

Se til Norden!

Ved flere anledninger, også i generalsekretær Angel Gurrías åpningstale, ble den nordiske modellen trukket fram som eksempel til etterfølgelse. OECD anbefaler også i større grad enn før politiske tiltak som trekker på en nordisk modell, som universelle tilbud for helse og utdanning, inkluderende vekst, kvinners deltakelse i arbeidslivet og digitalisering av tjenester i velferd og offentlig sektor.

I og med at Danmark i år har formannskapet i OECDs ministerråd, var det heller ikke ubetimelig at den nordiske modellen fikk prege både OECD-forumet og årets ministerrådsmøte.

OECD-uken

OECD Forum utgjør sammen med OECDs ministermøte, som overlappet med forumet den ene dagen, OECD-uken, som er OECDs største årlige arrangement. Det var rundt tusen deltakere, hvorav rundt hundre var parlamentarikere.

Fra de fleste OECD-landene deltok også representanter fra politisk ledelse i utenriks- og finansdepartementene. I panelene satt ministre, ledere for internasjonale fagforeningsorganisasjoner, forskere og representanter for næringsliv og sivilsamfunn.