Siden januar 2016 har det pågått byggeaktivitet i krysset Nedre Vollgate/Rådhusgata. Det er lagt utallige meter med midlertidige rør og kabler, det er boret rørspunt langs byggegropas ytterkant, det er kjørt bort mange hundre kubikkmeter med jord og leire. I disse dager ferdigstilles betongkonstruksjonen. 

Utfordringer

Det har naturlig nok vært tekniske utfordringer.

– Det har hovedsakelig vært to krevende forhold, kan Stortingets prosjektleder Leif Arne Hafstad informere.

– Konstruksjonen vi bygger ligger kloss inntil nabobygg. Det har gitt utfordringer. I tillegg er alle sentrumsgater fylt med kabler og rør. Å håndtere all infrastruktur, og utallige kabeleiere, er et eget fag hvor man lærer å forholde seg til mange aktører, og at slikt arbeid tar tid, fortsetter han.

Mange påvirkes

– I utgangspunktet er det ikke veldig krevende å grave en grøft og bygge en betongkonstruksjon i den, sier Hafstad.

– Hovedutfordringen består i at anleggsarbeidet pågår i sentrum av landets hovedstad. Det innebærer å gjennomføre byggeprosjektet tett på svært mange kontorarbeidsplasser og et boligkompleks. Hundrevis av mennesker påvirkes daglig av prosjektet. Vi bruker store ressurser på å finne løsninger som gjør at anleggsarbeidet påvirker naboene minst mulig. Betongarbeidene for første fase er ferdig til jul. Deretter skal midlertidig infrastruktur legges i permanente traséer, det skal fylles tilbake masser, før toppdekket legges. Rådhusgata og de ytterste 20 meterne av Nedre Vollgate vil derfor gjenåpnes for trafikk først i mars 2017, sier han.

Hindrer forsinkelser

På tross av utfordringene har vi i hovedsak fulgt de opprinnelige tidsplanene.

– KF Entreprenør AS har de siste ukene klart å forsere prosjektet med imponerende innsats, uttaler Hafstad.

– Ut i november hadde vi pådratt oss noe forsinkelse. Nå har entreprenøren arbeidet dette inn og vi er nå innenfor tidsrammen for tunnelens første fase. Stortinget er godt fornøyd med ekstrainnsatsen som er lagt ned for å hindre forsinkelser, avslutter han fornøyd.