– Dette er et historisk øyeblikk for Colombia. Reisen har vært planlagt i lang tid og timingen kunne ikke vært bedre, kommenterte komitéleder Anniken Huitfeldt (A).

– Besøket har gitt oss unik innsikt i fredsprosessen, den endelige fredsavtalen og de mange utfordringene fremover, la hun til.

Komiteen møtte president Juan Manuel Santos, den mest sentrale opposisjonslederen Alvaro Uribe, en rekke parlamentarikere, opposisjonen og ulike ministre. I tillegg møtte komiteen representanter for norske frivillige organisasjoner som jobber i Colombia, og norsk næringsliv.

Komiteen var på feltbesøk i Cauca – et av områdene som har vært hardest rammet av konflikten. Der fikk medlemmene møte ofre for konflikten og mange lokale organisasjoner som har levd med væpnet kamp og overgrep i mange år.

– Det er på landsbygda at konflikten har rammet hardest. Vi fikk høre sterke historier om lidelser og overgrep. De vi traff ga sterk støtte til fredsavtalen, samtidig som de så mange vanskeligheter med gjennomføringen, sa komitéleder Huitfeldt.

Fredsavtale og folkeavstemning

Fredsavtalen gjør slutt på den over 50 år lange konflikten mellom regjeringen og FARC. Over 220 000 mennesker er drept og nesten 7 millioner mennesker er internt fordrevne. Norge har hatt en nøkkelrolle som tilrettelegger for fredsprosessen sammen med Cuba. Men før avtalen kan tre i kraft skal colombianerne si ja eller nei til avtalen i en folkeavstemning 2. oktober.

Utfallet av folkeavstemmingen var naturlig nok et viktig tema i komiteens mange møter. Senatets president Mauricio Lizcano, som selv var sterkt berørt av konflikten fordi hans far var gissel hos FARC i mange år, sa det slik:

– Det viktigste jeg kan gi videre til mine barn er fred. Jeg unner ingen å oppleve det vi har lidd.

Lizcano og kongressrepresentanter fra nesten alle politiske partier har funnet sammen i en fredskoalisjon og driver nå kampanje for å sørge for et ja-flertall i folkeavstemmingen. Selv om meningsmålingene tyder på at folket vil si ja, er utfallet ikke gitt.

Opposisjonen

Tidligere president Alvaro Uribe er nå senator og leder for nei-kampanjen. I møtet med utenriks- og forsvarskomiteen la han fram sine innvendinger mot fredsavtalen. Uribe fremholdt at avtalen gir straffrihet for alvorlige forbrytelser, og at dette ikke er i tråd med krav fra blant annet Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Dette på tross av at ICC har uttalt at mekanismer for håndtering av forbrytelser utført i løpet av konflikten er innen rammene ICC forholder seg til.

Uribe var også svært kritisk til at fredsavtalen ga tidligere FARC-soldater anledning til å delta i politikken. I tillegg kritiserte han kostnadene ved fredsavtalen og viste til at prisen for å sette fredsavtalen ut i livet ville være svært høy.

– Møtet med Uribe var svært viktig for å få en bedre forståelse av motstanden mot avtalen, uttalte 1. nestleder Øyvind Halleraker (H) etter møtet.

– De nærmeste ukene med intense kampanjer fra ja- og nei-siden vil være avgjørende for Colombias fremtid. Vi understreket i møtet med Uribe at vi håper colombianerne vil stemme ja 2. oktober. For oss er det vanskelig å forstå at folk kan stemme nei til fred, men Uribe appellerer til en stor del av befolkningen med sin skepsis. Et nei vil skape stor usikkerhet om veien videre, la han til.

Realiteten på bakken

Komiteen møtte norske frivillige organisasjoner som arbeider i Colombia. Diskusjonen dreide seg om mange av utfordringene landet står overfor: minerydding, internflyktninger, beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og store humanitære behov. Organisasjonene beskrev et samfunn preget av stor mangel på tillit – et krevende utgangspunkt for fredsarbeidet. Oppfordringen fra organisasjonene var klar: sørg for at Norge fortsetter sitt engasjement i Colombia og still krav om resultater fra myndighetene.

Feltbesøk

Et av områdene i landet der konfliktnivået har vært høyt med tung tilstedeværelse av FARC, er Cauca-regionen. Komiteen reiste inn i området ledsaget av kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Ordføreren i Timba tok imot komiteen i det lokale samfunnshuset. Han fortalte om sterk støtte til fredsavtalen i området og viste til at motstanden mot fredsavtalen er størst i de delene av landet som har vært minst berørt av konflikten, og særlig i de store byene.

Etter en tur til fots gjennom byen fikk komiteen møte representanter for kvinne-, urfolk- bondeorganisasjoner. Mange kom fra fjellområdene rundt Timba og hadde reist i flere timer for å møte komiteen. De fortalte om tap av jordrettigheter, kokaproduksjon, illegal gruvedrift, overgrep mot kvinner og diskriminering av afrocolombianere og urfolk. Flere hadde bidratt i fredsprosessen med sine vitnesbyrd for forhandlingsdelegasjonene om uretten som var begått. Nå ville de bruke sannhetskommisjonen som skal opprettes til å få uretten dokumentert.

– Det gjør sterkt inntrykk å møte mennesker som dere, sa komitéleder Huitfeldt da hun takket de mange som hadde møtt frem.

– Nå når fredsavtalen skal gjennomføres, trenger Colombia slike modige og engasjerte mennesker, avsluttet hun.

Utenriks- og forsvarskomiteen i møte med presidenten i Senatet, Mauricio Lizcano. Fra venstre: Svein Roald Hansen (A), Jørund Rytman (FrP), Norges ambassadør til Colombia Johan Vibe, Øyvind Halleraker (H), Liv Signe Navarsete (SP), komitéleder Anniken Huitfeldt (A), Senatets president Mauricio Lizcano, Bård Vegar Solhjell (SV), Trond Helleland (H), Marit Nybakk (A), Sylvi Graham (H), Elin Agdestein (H) og Kristian Støback Wilhelmsen (H). Foto: Stortinget.

Les mer om utenriks- og forsvarskomiteen.