Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Sverre Lodgaard, seniorforsker ved NUPI, taler til NATO PAs forsvars- og sikkerhetskomité. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sverre Lodgaard mener parlamentarikere i NATO-landene må bidra til å skape et klima for dialog med Russland for å finne en felles tilnærming til krisen i Syria.
– Det må skapes en situasjon som får russerne i kompromissmodus, sier Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Skal man komme frem til en felles tilnærming når det gjelder Syria, er partene nødt til å ha dialog, understreket han etter sitt foredrag for forsvars- og sikkerhetskomiteen i NATOs parlamentarikerforsamling (NATO PA) søndag. Hans budskap til parlamentarikerne var at de må bidra til å få på plass åpne kanaler.
I sitt foredrag sa Lodgaard at nasjonale interesser trumfer religiøse preferanser. Kampen om makt og innflytelse forklarer mer enn andre faktorer, også i Midtøsten. Fem stater – USA, Russland, Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia – betyr mer enn andre, ikke minst når det gjelder Syria, hvor det fortsatt ikke er noen løsning i sikte. Syria er så komplekst og kaotisk, og skiftningene så raske, at det er vanskelig å vite hva man realistisk bør gå inn for.
Lodgaard sa i sitt foredrag at Russlands engasjement i Syria handler om å gjenvinne sin posisjon som stormakt i regionen etter å ha tapt Egypt etter Yom Kippur-krigen i 1974, Irak i 2003, og Libya, i likhet med alle andre, i 2011. Han antydet videre at Russland går for en deling av Syria, men understreket at det finnes mange andre muligheter.
Skal man finne en løsning på den komplekse situasjonen i Syria, er det imidlertid nødvendig at alle involverte parter snakker sammen. Lodgaard påpeker at sanksjonene ikke har påvirket Russland nevneverdig. Han advarer derfor parlamentarikerne i NATO PA mot å gå inn for en skjerping av sanksjonene mot Russland. Det er først når det skapes reelle muligheter for å heve dem at de vil virke etter hensikten. Da, og først da, vil russerne vise større kompromissvilje og gjøre sitt beste for å få dem bort. Å skjerpe sanksjonene er ikke veien å gå, mener han.