Se videoopptak av seminaret 27. april.

Se også bilder fra seminaret på Flickr. Bildene kan benyttes fritt mot kreditering.

Stortingspresident Olemic Thommessen åpnet seminaret med å trekke linjer tilbake til den første store offentlige arkitekturdebatten, om oppføringen av stortingsbygningen.

– Demokrati, arkitektur og byutvikling henger sammen. Stortinget er en helt naturlig arena for den diskusjon vi skal ha her i dag. Ikke bare fordi dette er selve demokratiets hus, men også fordi bygningens tilblivelse og historie i seg selv er et eksempel på debattene og dilemmaene som knytter seg til oppføring, plassering og bevaring av sentrale offentlige bygg, sa stortingspresidenten, og fortsatte:

– Byggingen av stortingsbygningen midt på 1800-tallet kom etter 30 år med diskusjon om kostnader, utseende og plassering. 100 år senere var det igjen full fart i både følelser, eksperter og legfolk. Var stortingsbygningen for stygg til å få leve? Fungerte den etter hensikten? Burde den ligget et helt annet sted? Skulle den bevares og moderniseres, eller rives?

– Når Stortinget i samarbeid med Nasjonalmuseet – Arkitektur inviterer til seminar om arkitektur og demokrati, er det ikke fordi stortingsbygningen igjen står på spill, men fordi dette er evig aktuelle temaer, sa stortingspresidenten.

Moderator for seminaret, Hilde Sandvik, viste også til den spennende rollen stortingsbygningen har hatt i arkitekturdebatten tidligere. Spørsmålet for dagens innlegg og paneldebatt var: Hvor åpen og offentlig er egentlig debatten om arkitektur i store statlige byggeprosjekter i dag?

Sandvik introduserte seks sentrale aktører fra det offentlige ordskiftet om arkitektur, og fremhevet – med glimt i øyet og et smil til Ola Elvestuen – at panelet bestod av den kombinasjonen hun mener er den aller beste i enhver debatt: nemlig bare én politiker, og ellers både aktivister og folk som jobber på feltet.

Arkitekturforsker Even Smith Wergeland, førstelektor ved NMBU, postdoktor ved Institutt for estetiske fag ved Høyskolen i Oslo og Akershus og aktiv i Oslo Pilot-prosjektet, var første innleder. Smith Wergeland tok for seg de uforståelige prosessene i byggesaker som demokratisk dilemma.

Under innlegget luftet han to påstander:
1. Prosessene er så kompliserte at de færreste skjønner fremdriften.
2. De færreste har kompetanse til å forstå det materialet som legges ut til offentlig ettersyn.

– Hvem skjønner det og hvem forstår virkningene av de ulike leddene i en byggeprosess? spurte Smith Wergeland.

Siri Hoem, arkitekt og aktivist i Fortidsminneforeningen, overtok talerstolen etter Smith Wergeland. Hoem ønsket å rette fokus på roller og ytringsfrihet i byråkratiet, med særlig henblikk på regjeringskvartalet og det hun kalte et demokratiunderskudd i debatten.

Hoem henviste til etiske retningslinjer for statsansatte, der det fremheves som viktig at statsansatte har adgang til å formidle et kritisk og kompetent perspektiv i samfunnsdebatten. – Er denne ytringsfriheten også en ytringsplikt? spurte Hoem, og svarte at det sjelden fungerer slik i praksis. Lojaliteten blant statsansatte, og mer politisk styring i forkant av faglige innstillinger, begrenser muligheten til å ytre seg.

Et velfungerende samfunn forutsetter at fagekspertisen sikrer en forsvarlig og langsiktig forvaltning, at politikere ikke legger føringer og at utredninger og råd kommer før konklusjonen. Avgjørelsen om riving av Y-blokka er tatt uten at alternativer til bevaring er grundig nok utredet, der faglige råd er satt til side og der politiske føringer har ligget til grunn, hevdet Hoem.

Tredje innleder var etatsdirektør Ellen de Vibe i Oslo kommunes plan- og bygningsetat. – Graden av offentlighet i byggeprosjekter varierer, sa de Vibe, og viste til flere store prosjekter i kommunen som har vekket varierende engasjement.

– Offentlige rom, både bygninger og byrom, bør være gjenstand for offentlig diskurs. Dette er noe kommunen forsøker å legge til rette for, fortsatte de Vibe.

Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, kjente igjen alle de store byggeprosjektene de Vibe presenterte fra sine år som leder av byutviklingskomiteen. Elvestuens erfaring var at man som folkevalgt har relativt mye makt i offentlige byggeprosesser, men han forsto at det kan føles vanskelig for folk å følge med. Likevel – det er aldri for sent å vise engasjement for en sak, fremhevet Elvestuen.

– En sak er ikke avgjort før den politiske beslutning skal tas, enten det er i bystyret, kommunestyret eller i Stortinget. Temaer som ikke ryddes unna i prosessen vil alltid komme opp under den politiske behandlingen, sa Elvestuen. Men det er en fordel å rydde unna de store spørsmålene før saken kommer dit, og Elvestuen understreket viktigheten av plan- og bygningsmyndigheters ansvar for å informere.

Administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen, overtok talerstolen etter Elvestuen.

– Det oppleves et sterkt engasjement både lokalt og i byene for offentlige byggeprosjekter, sa Nikolaisen.

Åpenhet etterspørres, men samtidig er det lagt en del føringer på prosessene gjennom lovverk og retningslinjer, som er bestemt av politikerne. Prosessene tar lang tid, og det er vanskelige avveininger som skal tas underveis.

– Det er viktig å understreke at det ikke er mulig å finne et felles mål, sa Nikolaisen – det vil alltid være noen som taper.

Siste innleder var medieprofessor Tore Slaatta, professor, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, tidligere forsker ved UiO og leder av forskningsprosjektet Kunst! Makt!

– Både folk og presse lar seg raskt engasjere og mobilisere i byutviklingssaker, hevdet Slaatta. Han viste til at byer som Oslo er i en rivende utvikling med fortetting og stadig nye bolig- og miljøbehov. Tilgangen på fagartikler og litteratur er god, og man har også digitale møtepunkter for meningsutveksling, slik som sosiale medier.

– Byutvikling er et av de viktigste demokratiske saksfeltene for fremtiden, og det er viktig å forholde seg til planverktøy og enkelte etater når man skal følge prosessene, sa Slaatta.

Etter de seks hovedinnleggene ble det lagt til rette for en paneldebatt. Innlederne ble utfordret fra moderator og fra tilhørere i salen på spørsmål om hva politiske føringer har å si for sakene. Et konkret eksempel som ble løftet frem var sikkerhetsaspektet ved avgjørelsen om å rive Y-blokka. På hvilken måte har sikkerhetshensyn blitt et viktig premiss for arbeidet med byggeprosjekter? Mangeårig journalist og skribent, Gudleiv Forr, viste til at sikkerhetsaspektet også har ført til at en del av diskusjonene foregår et annet sted enn i det offentlige rom.

Det ble også stilt spørsmål fra salen ved utsagnet om at «det aldri er for sent før den politiske beslutningen er tatt». Lars Roede, museumsmann og arkitekt med lang erfaring fra arbeid ved ulike bevaringsvirksomheter, fremhevet at det ofte oppleves at det lages en mur av faktaresistens i saker, og at politiske føringer allerede ligger til grunn. I den videre diskusjonen ble også rolleforståelse i statsforvaltningen ytterligere belyst og problematisert. Det er en hårfin balanse mellom ytringsfrihet og lojalitet som ofte er vanskelig å forstå, fremhevet Mari Hvattum, professor ved Arkitekthøyskolen.

En interessant debatt ble avsluttet med forfriskninger og besøk i Stortingets jubileumsutstilling i historisk sal.

Fra venstre i panelet: Even Smith Wergeland, Siri Hoem, Ola Elvestuen, Ellen de Vibe, Harald Nikolaisen og Tore Slaatta. Foto: Morten Brakestad/Stortinget.