Se bilder fra jubileumsmarkeringen 3. mars på Flickr. Bildene kan benyttes fritt mot kreditering.

Et passende utstillingslokale

Stortingets første visepresident Marit Nybakk åpnet utstillingen, og fremhevet i sin åpningstale hvordan historisk sal passer spesielt godt som utstillingslokale for nettopp årets jubileumsutstilling.

– Salen er midt i hjertet av stortingsbygningen, plassert under lagtingssalen. Den ene inngangen er fra Langlets stortingsbygning, den andre fra Holters nybygg. Vi befinner oss mellom to epoker og to arkitekter, forklarte visepresidenten.

– I historisk sal kan vi beundre det flotte murverket til Langlet og hans bruk av søyler og arkader, fremhevet Nybakk videre. Rommet gir en unik anledning til å studere stortingsarkitekt Emil V. Langlets spesielle egenart, hans fargesammensetning i teglstein og variasjon i former.

Sammensatt utstilling

Jubileumsutstillingen, som ble satt opp i anledning bygningens 150-årsjubileum i 2016, var en sammensatt utstilling om stortingsbygningens historie. Første del fikk navnet «Demokratiets hus». Den viste hvordan den nye stortingsbygningen fra 1866 ble arena for demokratiets utvikling i årene som fulgte. Til historien om det norske folkestyret hører også «Skjebneåret 1814», som er en kortfattet utgave av utstillingen som ble laget til grunnlovsjubileet i 2014.

«Demokratiets hus»

– I utstillingen «Demokratiets hus» blir man virkelig gjort oppmerksom på hvilke store begivenheter dette huset har vært arena for, sa Marit Nybakk i sin åpningstale.

– Her skjedde det, alt sammen, sa Marit Nybakk. – Her førte de folkevalgte Norge framover mot dagens velferdssamfunn: den nordiske modell.

Visepresidenten utdypet ved å fremheve alle de viktige historiske begivenheter som har funnet sted i bygningen, blant annet innføringen av parlamentarismen, beslutningen om unionsoppløsningen i 1905 og edsavleggelsene til kong Haakon den 7, kong Olav og kong Harald.

– Selv satt jeg i salen da kong Harald avla sin ed – med Sonja ved sin side – 21. januar 1991, fortalte visepresidenten.

Marit Nybakk fremhevet ikke minst de mange viktige gjennomslagene stortingsbygningen har vært arena for gjennom kvinnekampen: – Anna Rogstad som første kvinnelige representant i 1911, kvinnelig stemmerett i 1913, loven om selvbestemt abort av 1978, likestillingsloven av samme år og vedtak om arverett til tronen også for kvinner i 1990.

«Fra Langlet til Holter»

På 1950-tallet ble det gjennomført en storstilt ombygging av Langlets stortingsbygning under ledelse av arkitekt Nils Holter. Siste del av jubileumsutstillingen fra 2016 tok for seg stortingsbygningen gjennom de to epokene.

– Stortingsbygningen fremsto i ny og modernisert prakt i 1959, fortalte Marit Nybakk i sin åpningstale. – I tillegg til nybygget i Akersgata, ny hovedtrapp og sentralhall, fikk vi vandrehallen – det rommet alle TV-seere kjenner fra nyhetene.

Samarbeid med Nasjonalmuseet – Arkitektur

Jubileumsutstillingen «Fra Langlet til Holter» ble laget i samarbeid med Nasjonalmuseet – Arkitektur, som åpnet sin utstilling 12. mars. Nasjonalmuseets utstilling tok for seg debatten om stortingsbygningens plassering og utforming på 1800-tallet, den første arkitektkonkurransen om en stortingsbygning i 1856 og valget av Langlets bygning.

Til sammen beskrev de to utstillingene, og den tilhørende katalogen «To arkitektkonkurranser», hvilken omfattende og opphetet debatt stortingsbygningen har vært gjenstand for gjennom to epoker, og hvilken betydning bygningen har hatt for arkitekturen og konkurransevesenet. Ikke minst viste utstillingene hvilken betydning stortingsbygningen har hatt for de folkevalgte, som Stortingets hus og arena for folkestyrets utvikling.

Første visepresident Marit Nybakk benyttet anledningen til å rette en stor takk til Nasjonalmuseet for et utmerket samarbeid.

Les mer om jubileumsutstillingen fra 2016 og last ned utstillingskatalogen.