Stortinget åpnet onsdag 20. mai utstillingen om Oscar Wergelands Eidsvold 1814, 1884–1885. Foto: Teigens Fotoatelier/Stortingsarkivet.
Utstilling om maleriet «Eidsvold 1814»
I år er det 130 år siden Norges mest kjente historiemaleri ble ferdigstilt, gitt til Stortinget som gave og hengt opp i stortingssalen. Onsdag 20. mai åpnet stortingspresident Olemic Thommessen en utstilling om dette maleriet.
Stortingspresident Olemic Thommessen åpnet utstillingen med en tale, hvor han blant annet snakket om maleriets plassering i stortingssalen.
Stortingets kommunikasjonssjef Siv Nordrum ønsket velkommen til Stortingets første kunstutstilling «Maleriet Eidsvold 1814», hvor stortingspresident Olemic Thommessen og kurator Eivind Torkjelsson holdt taler for et fullsatt utstillingslokale. Utstillingen er laget i anledning 130-årsjubileet for Oscar Wergelands berømte maleri «Eidsvold 1814».
Til utstillingen har Eidsvoll 1814 (museet på Eidsvoll) lånt Stortinget 17 av Oscar Wergelands skisser av eidsvollsmennene. I utstillingen henger også komposisjonsutkast Wergeland malte i 1882, samme år som maleriet ble bestilt av korpslege Lorentz Ring, og tre år før verket stod ferdig. Komposisjonsutkastet har Stortinget fått låne av en privat eier.
Utstillingen viser også motivet gjengitt på postkort, frimerker og pengesedler samt riksforsamlingens sekretær og senere Grunnlovens forsvarer Wilhelm F. K. Christies fjærpenn.
Som det eneste maleriet som fremstiller riksforsamlingen, er «Eidsvold 1814» for ettertiden også det eneste tittehullet inn i salen hvor eidsvollsmennene skrev Grunnloven i 1814. Men maleriet ble først ferdigstilt i 1885, over 70 år etter at riksforsamlingen skrev den norske grunnloven, og erklærte at de skulle være «enig og tro til Dovre faller».
Oscar Wergeland, Eidsvold 1814, komposisjonsutkast (olje på lerret, 41x5x60 cm) ble malt i 1882, tre år før verket stod ferdig. Komposisjonsutkastet henger i utstillingen.
Kunstneren Oscar Wergeland møtte selv aldri noen av eidsvollsmennene. Likevel fremstår maleriet «Eidsvold 1814» i dag som et nasjonalt symbol, som markerer maidagene i 1814 da Norge fikk sin grunnlov.
Oscar Wergelands skisse av eidsvollsmannen Wilhelm F.K. Christie.
Et innlegg i debatten om parlamentarismen
«Eidsvold 1814» forteller likevel flere historier enn den om riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Maleriet ble malt samtidig som den politiske striden om innføringen av parlamentarismen raste i Norge i 1880-årene. Å innføre parlamentarisme ville kreve en endring av Grunnlovens maktfordelingsprinsipp, og maleriet har blitt tolket som et innlegg i debatten som et forsvar for å bevare Grunnloven.
Oscar Wergelands maleri ble gitt som gave til Stortinget av Lorentz Ring som var bestiller av verket, med ønske om at det måtte bli en nasjonaleiendom. Stortinget mottok gaven 14. mai 1886, og hengte den opp i stortingssalen bak presidentpodiet. Maleriet var alltid tiltenkt denne plassen og er komponert slik at to forsamlinger møtes: riksforsamlingen på Eidsvoll og det til enhver tid sittende storting.
Fra åpningen av utstillingen.
Besøk utstillingen
For å besøke Stortinget og se utstillingen kan du delta på åpne lørdagsomvisninger frem til 20. juni (Stortinget er dessverre stengt for omvisninger lørdag 23. mai). Stortinget arrangerer også åpen dag 29. mai kl. 15.00–17.00. Da vil grupper fortløpende få en omvisning inne i stortingsbygningen, deriblant i utstillingen «Maleriet Eidsvold 1814».
Utstillingen vil stå til januar 2016.
Les mer om kunsten på Stortinget i brosjyren «Bygningen og kunsten».