Hensikten med debatten var å se på om det finnes utviklingstrekk i Norge og internasjonalt som truer pressefriheten, og hva vi kan gjøre for å forsvare ytringsfrihet og pressefrihet. Debatten kom etter initiativ fra komitémedlem Arild Grande, med støtte fra en samlet komité. Kulturminister Thorhild Widvey deltok i debatten.

Se videoopptak fra initiativdebatten om pressefrihetens kår i Norge.

Pressefrihet et myndighetsansvar

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder pressefrihet, og komiteen ønsker at det fortsatt skal være slik. I Grunnlovens paragraf 100 står det:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

Pressefrihet er med andre ord et myndighetsansvar, og det er blant annet derfor komiteen har foreslått en initiativdebatt om denne friheten.

Endringer og utfordringer

– Norsk presse står overfor store endringer som en følge av stadig nye løsninger og plattformer for formidling, og norske brukere er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Utviklingen krever nytenking i hele mediepolitikken. Dette har preget, og vil i lang tid fremover prege, arbeidet i familie- og kulturkomiteen, sa komitéleder Svein Harberg i forkant av debatten.

– Norge er langt fremme, samtidig har vi en sterk tradisjon for avislesing som er ganske spesiell. Det er utfordrende å skape ny politikk på området, da det stadig er i endring, og det er vanskelig å få gode svar på hva som er det riktige valget for morgendagen, sa komitélederen.

– Stortingets oppgave er å legge til rette for utvikling og nyskaping i mediebransjen, men skal på samme tid ikke blande seg inn i de redaksjonelle prioriteringer, avsluttet Harberg.

Pressefriheten under angrep i en rekke land

Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok i januar en uttalelse hvor de oppfordrer parlamentene til årlig å ta opp pressefrihetens vilkår, etter en rekke angrep mot pressefriheten i flere land. Oppfordringen må blant annet sees i sammenheng med terrorangrepet på Charlie Hebdo. Stortinget vil med denne debatten trolig være det første parlament som følger opp og svarer på denne oppfordringen.

Les uttalelsen fra Europarådets parlamentarikerforsamling.

Initiativdebatt

Denne debatten ble gjennomført som en initiativdebatt. Debattformen er ny i stortingssammenheng, og det er andre gang den er blitt tatt i bruk. Initiativdebatt ble tatt i bruk for aller første gang 7. april 2015. Den debatten var initert av arbeids- og sosialkomiteen, og temaet var virkningene av uførereformen. Les referatet fra debatten.

Initiativdebatt ble innført i forbindelse med en revisjon av Stortingets forretningsorden i forrige periode. Stortingets daværende presidentskap ønsket å styrke Stortinget som aktuell debattarena.

Blant flere tiltak ble det foreslått og vedtatt at komiteene skulle ha adgang til å ta opp temaer til debatt utenom saker de hadde til behandling. Denne debattformen har blitt hetende initiativdebatt, og det ble uttrykt håp om at nyvinningen skulle styrke Stortingets posisjon som landets viktigste arena for dagsaktuelle politiske meningsbrytninger.

Hver komité har anledning til å ta opp inntil to initiativdebatter i hver sesjon.

Se også Stortingets forretningsorden §22, siste ledd.