– Denne sesjonen har nok en gang løftet fram migrasjon og flyktningproblematikken på agendaen. Jeg er enig med forsamlingens president Anne Brasseur som i sin åpningstale sa at dette er et vedvarende fenomen og ikke en enkeltstående utfordring. Det er derfor av stor betydning at parlamentarikere fra hele Europa diskuterte dette her i Strasbourg. Og budskapet fra parlamentarikerforsamlingen var klart – europeiske land må ta et større ansvar. Dette ble også understreket av FNs generalsekretær Ban Ki-moon i hans tale til forsamlingen, sier delegasjonsleder Ingjerd Schou (H).

To norske rapportører

– Fra norsk side er jeg også særlig fornøyd med at to av den norske delegasjonens medlemmer, Lise Christoffersen (A) og Ingebjørg A. Godskesen (FrP) ble valgt som rapportører for demokratiutviklingen i henholdsvis Makedonia og Tyrkia. Dette er ettertaktede verv og valget av de to er en anerkjennelse av deres og den norske delegasjonens innsats, sier Schou.

Som rapportører vil Christoffersen og Godskesen utføre denne oppgaven på vegne av parlamentarikerforsamlingens overvåkningskomité og i tett samarbeid med Makedonia og Tyrkia. De skal vurdere og definere hvordan landene bedre kan oppfylle sine forpliktelser som medlemmer av Europarådet – særlig når det gjelder demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper

Bedre vern for varslere

Varslere er et viktig og sunt bidrag til ethvert demokrati. Dette ble slått fast i forsamlingens debatt og i den vedtatte resolusjonen, som understreket et klart behov for bedre vern for varslere. Dette gjelder både for høyprofilerte varslere som Snowden og for mindre profilerte varslere – «hverdagsvarsleren». Lise Christoffersen deltok i debatten og kommenterte blant annet at selv i land der det er lovverk og retningslinjer på plass, kan varsleres vern bli bedre – både når det gjelder gjennomføring av regelverket og regelverket i seg selv.

– Vi trenger ikke gå lenger enn til vårt eget land for å se at dette er et klart behov, sier Lise Christoffersen (A).

Ikke annullering av Russlands fullmakter

Forsamlingen var klar i sin kritikk av Russlands opptreden i Øst-Ukraina og landets krenking av Ukrainas integritet og internasjonal rett ved annekteringen av Krim. Når flertallet av delegatene likevel stemte for å ikke annullere den russiske delegasjonens fullmakter, var det fordi de ønsker å opprettholde parlamentarikerforsamlingen som en arena for dialog.

Den russiske delegasjonen har fullmakt til å møte i parlamentarikerforsamlingen, men er gjenstand for en rekke sanksjoner som begrenser dens handlingsrom. Den kan for eksempel ikke stemme i debatter.

Løslatelse av politiske fanger

I debatten om demokratiske institusjoner i Aserbajdsjan fordømte parlamentarikerforsamlingen myndighetenes knebling av sivilt samfunn som en har sett i landet over lenger tid, og særlig i løpet av det siste året. Den vedtatte resolusjonen tar til orde for at politiske fanger løslates, og navngir også en håndfull fanger som alle har vært aktive samarbeidspartnere for Europarådet.

Les program for sesjonen.

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE), ledet av Ingjerd Schou (H), deltar med følgende medlemmer: nestleder Lise Christoffersen (A), Frank J. Jenssen (H), Morten Wold (FrP), Hans Fredrik Grøvan (KrF), Tore Hagebakken (A), Kristin Ørmen Johnsen (H) og Kåre Simensen (A).

Europarådet og parlamentarikerforsamlingen

Europarådet ble opprettet i 1949 og har i dag 47 medlemsland. Europarådet har til hovedformål å arbeide for styrking av menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i medlemslandene.

Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) består av representanter for medlemslandenes nasjonalforsamlinger, totalt 318 medlemmer (og 318 varamedlemmer). Forsamlingen har en rådgivende funksjon og spiller en betydelig rolle i Europarådet. Den vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer på en rekke områder og overvåker de nye medlemslandenes overholdelse av sine medlemskapsforpliktelser.