Integrasjon, radikalisering og ekstremisme var sentrale tema under Nordisk råds minisesjon i København 25.–26. mars. Den danske ministeren for Nordisk samarbeid Carsten Hansen og Københavns politidirektør Thorkild Fogde ga parlamentarikerne fra hele Norden en orientering om terrorangrepene i København. Politikerne fikk også presentert den nye nordiske samarbeidsavtalen om forebyggelse av radikalisering og ekstremisme.

Den påfølgende debatten var preget av bred enighet om at det er utdannelse og jobbmuligheter som er det viktigste for å komme radikaliseringen til livs.

Politikerne understreket at det er viktig å satse på forebygging og å utnytte allerede eksisterende lokale krefter som for eksempel skoler, institusjoner og nærmiljø. De var enige om at oppmerksomheten bør være på alle typer ekstremisme, uansett om det er høyre- eller venstreekstremisme eller religiøs fundamentalisme.

På bakgrunn av debatten kom Nordisk råds parlamentarikere med en felles tverrpolitisk uttalelse om forebyggelse av ekstremisme.

En giftfri hverdag: EU må gjøre mer!

Det var bred enighet blant de nordiske politikerne om at det kan og bør gjøres mer for å begrense bruk av giftige kjemikalier i produkter som befolkningen i Norden kommer i kontakt med i hverdagen. Særlig er man bekymret når det gjelder stoffer i produkter for barn. Det er ikke minst de hormonforstyrende stoffene som man frykter effekten av.

Små mengder av ulike hormonforstyrrende stoffer/kjemikalier som finnes hverdagsprodukter kan ha en kumulativ skadelig effekt, noe som gjør det til et problem.

Disse stoffene kan føre til bryst- og prostatakreft, redusert spermkvalitet, og at det fødes barn med misdannede kjønnsorganer. Nyere studier viser også en sammenheng mellom hormonforstyrrende stoffer og f.eks. ADHD, diabetes og fedme.

De nordiske landene har begrenset handlefrihet når det gjelder lovgivning på området, ettersom lovgivningskompetansen i hovedsak ligger på EU-nivå – dels gjennom EUs kjemikalielovgivning REACH, men også flere andre EU-regler rundt bruken av kjemikalier.

Det er problematisk at utviklingen av EUs lovgivning tar alt for lang tid, og at kun én eller to av tusen anmeldelser om kjemikalier som anses som helseskadelige ferdigbehandles på EU-nivå. Dessuten har grunnleggende aspekter i lovgivningsarbeidet, som f.eks. å utarbeide kriterier for å identifisere hormonforstyrrende stoffer blitt forsinket i EU-kommisjonen. Her kreves det sterkere politisk innsats for å komme videre.

Nordisk råd vedtok i København en uttalelse om en giftfri hverdag.