Stortingspresident Olemic Thommessen var, sammen med H.K.H. Kronprinsregenten, forsvarsministeren og offisielle gjester fra Frankrike, Storbritannia, Polen og Tyskland, til stede under Narvik kommunes markering av 75-årsdagen for de alliertes gjenerobring av Narvik den 28. mai. Til stede var også fire norske og en polsk krigsveteran.

H.K.H. Kronprinsregenten, stortingspresident Olemic Thommessen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på Narvik nye gravlund. Foto: Stortinget.

Minnemarkeringer og møte med veteraner

Dagen startet med åpningsseremoni på Narvik torv, med kransenedleggelse og utdeling av medaljer til de fem krigsveteranene, etterfulgt av kransenedleggelse på Veteranplassen samt kransenedleggelse på Narvik nye gravlund av representanter fra Frankrike, Polen, Storbritannia, Tyskland og Norge.

Etter lunsj fikk stortingspresidenten sammen med H.K.H. Kronprinsregenten og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide møte de ulike krigsveteranene. Etter samtalen oppsummerte stortingspresident Thommessen betydningen av veteranenes innsats under kampene og deres ydmyke holdning til egen erfaring.

– I møte med disse veteranene blir man slått av hvordan de uredde gikk i møte en av verdens største krigsmaskiner under ekstremt vanskelige forhold, og hvor ydmyke de er i holdning og tanker om egen innsats i ettertid. De forteller nøysomt om det de har erfart fordi de vet det er viktig kunnskap for oss som kommer etter. Disse tidsvitnene har vært uvurderlige for etterkrigsgenerasjonene, og nå som de er i ferd med å bli borte er det viktig at vi ivaretar og videreformidler deres historie til fremtidige generasjoner, sier Thommessen.

Gjenerobringen av Narvik – en viktig del av norsk og internasjonal krigshistorie

Under avslutningsseremonien for dagens markering holdt stortingspresident Olemic Thommessen en tale til de mange fremmøtte lokale og internasjonale gjestene hvor han la stor vekt på den symbolske viktigheten gjenerobringen av Narvik fikk i samtiden, og hvor sterkt minnet står i både norsk og internasjonal krigshistorie i dag.

– For Norway, Narvik was where we stood shoulder to shoulder with our allies for the very first time in the fight against a totalitarian enemy. For Europe, Narvik was proof that the Nazi war machine was not unbeatable after all, sier Thommessen i talen.

Narvik var strategisk viktig som utskipningshavn for jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna. Den svenske malmen var av stor betydning for tysk rustningsindustri, og fjorden utenfor Narvik ble derfor minelagt av den britiske marinen 8. april 1940. Narvik ble angrepet 9. april. De norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» ble senket av tyske torpedoer den dagen, over 270 omkom da de sank. I kampene som ledet frem til gjenerobringen 28. mai 1940, deltok allierte styrker fra Frankrike, Polen og Storbritannia i tillegg til de norske styrkene fra 6. divisjon under ledelse av general Carl Gustav Fleischer.

Dessverre ble lykken kortvarig for Narviks befolkning. Den dramatiske krigssituasjonen i blant annet Frankrike gjorde at de allierte trakk seg tilbake 8. juni, og tyskerne rykket inn igjen. Dette kunne imidlertid ikke underslå det faktum at Hitlers enorme krigsmaskin hadde gått på sitt første nederlag i møte med de allierte styrker i Narvik. Troen på at den tyske krigsmaskinen var nærmest uslåelig, slo sprekker. For et internasjonalt publikum er nettopp slaget om Narvik derfor godt kjent, og ved Triumfbuen i Paris kan man for eksempel finne en egen plass tilegnet byen.

Les stortingspresidentens tale.