11. mars 1990 erklærte Litauen sin uavhengighet fra Sovjetunionen, som den første av sovjetrepublikkene. Nå 25 år senere feires dagen med internasjonale gjester i hovedstaden Vilnius. Blant dem er stortingspresident Olemic Thommessen.

Fra ettpartistat til demokrati 

– Det er viktig å delta på denne markeringen for å støtte opp om Litauens demokratiske utvikling de siste 25 årene. De baltiske landene er alle fremragende eksempler på hvordan det er mulig å utvikle seg fra et kommunistisk ettpartisystem til et pluralistisk demokrati, og til å bli aktive deltakere i det internasjonale samfunnet, sier Thommessen.

På programmet 11. mars er blant annet et høytidelig jubileumsmøte i parlamentet, seremoni på Uavhengighetsplassen og diskusjon mellom politikere, media og forskere under temaet: Små land i nåtidens geopolitiske rom – lærdom fra historien og aktuelle utfordringer.

Etter Litauens selvstendighetserklæring reagerte Sovjetunionens president Gorbatsjov med å innføre økonomiske sanksjoner, som etter et par måneder ble opphevet. Han stilte deretter krav om gjeninnføring av Sovjetunionens grunnlov, og sendte pansrede kjøretøy inn i Vilnius, med det resultat at 13 litauiske sivile ble drept og 600 såret. Det hele endte imidlertid med at de sovjetiske spesialstyrkene trakk seg tilbake.

Gode relasjoner

Norge var, som de øvrige nordiske landene, tidlig ute med å markere støtte til et selvstendig Litauen. De diplomatiske forbindelser mellom Norge og Litauen ble gjenopprettet allerede i august 1991.

Siden da har Litauen og Norge hadde nære forbindelser. For stortingspresidentens del handler det om tett og nær kontakt med sin kollega parlamentspresident Loreta Graužinienė, som er vertskap for feiringen.

– Det er viktig, og helt naturlig, at alle nordiske og baltiske parlamentspresidenter er samlet i Vilnius under denne markeringen, når vi feirer demokratiet, selve grunnsteinen for våre lands folkestyrer, sier Thommessen.