30. juni 2015 var det 200 år siden Høyesterett holdt sitt første rettsmøte og avsa sin første dom. Jubileet ble markert i Høyesteretts store rettssal med kongen, stortingspresidenten og statsministeren til stede. Stortinget markerer dessuten jubileet med en egen riksrettsutstilling.

Uavhengig, uangripelig, langsiktig

– Dagens jubilant har et renommé som uavhengig, uangripelig og langsiktig. Det kan ikke sies sterkt nok hvor viktige disse kvalitetene er for det norske demokratiet. Vår høyeste domstol har gjennom en 200 år lang historie gjort seg fortjent til nærmest ubegrenset tillit i befolkningen, sa stortingspresident Olemic Thommessen i talen han holdt under markeringen.

Les hele talen her.

– Garantisten for et virkelig tillitssamfunn er et rettsvesen som uavhengig og i kraft av sin faglige legitimitet, står støtt når andre svikter. Når jeg på vegne av Stortinget gratulerer Høyesterett med 200-årsdagen, skjer det med en overbevisning om at Høyesterett også i fremtiden vil fortjene folkets ubetingede tillit, sa han.

Fremtidige diskusjoner

Stortingspresidenten mente at følgende diskusjoner knyttet til Høyesteretts rolle ville fortsette i tiden fremover:

– Diskusjonene om hvor grensene mellom politikk og juss skal gå, er godt i gang – ikke bare i Norge. Det demokratiske perspektivet ligger i hvilke beslutninger som faktisk hører hjemme i stortingssalen og hvilke som skal avgjøres i rettssalen, sa han, og la til:

– En annen diskusjon er knyttet til anstrengelsene for å etablere bærekraftige og fungerende internasjonale juridiske systemer, med internasjonal domstoler, som også påvirker vårt rettssystem.

Stortinget markerer med riksrettsutstilling

For Stortinget har det vært naturlig å markere den dømmende makts jubileum med å fokusere på den arenaen hvor den lovgivende og dømmende makt har fungert sammen: Riksretten. I mars i år åpnet en utstilling i historisk sal, som er åpen for publikum ut året.

Her kan du lese mer om utstillingen. 

Riksretten skulle dømme i de tilfellene Odelstinget vedtok riksrett mot statsrådene, høyesterettsdommere eller stortingsrepresentanter hvis disse hadde begått straffbare handlinger i kraft av sitt embete. Riksretten ble imidlertid en politisk domstol, konsentrert rundt maktkampen mellom konge/regjering og storting.

Åtte riksrettssaker

Det har vært reist åtte riksrettssaker i Norge siden 1814, alle rettet mot statsråder og seks av dem før 1845. Den første var mot statsråd og general Haxthausen etter krigsnederlaget mot Sverige i 1814. Deretter var det fem saker i løpet av Carl Johans regjeringstid. Den syvende var mot regjeringen Selmer i 1883–84. Den dannet grunnlaget for innføringen av parlamentarismen i Norge. Den siste var mot regjeringen Berge i 1926–27.

Felles for riksrettssakene på 1800-tallet var maktkampen mellom Stortinget og kongen og hans regjering. Riksrett ble benyttet av Stortinget for å få innflytelse over den utøvende makt i en tid da Stortinget hadde begrenset med kontrollmyndighet.

I utstillingen om Riksretten, som Stortinget har utformet, kan man finne ut mer om alle de åtte riksrettssakene i norsk historie.