Se bilder fra jubileumsmarkeringen på Flickr.

20. november 1989 vedtok en enstemmig generalforsamling i FN barnekonvensjonen. To år etter ratifiserte Norge konvensjonen, og barn og unges rettigheter fikk et styrket fokus i den norske politiske hverdagen. I anledning 25-årsjubileet for barnekonvensjonen arrangerte Stortinget et seminar om nasjonalforsamlingens rolle i å sikre at barn og unge blir hørt. 

I sin åpningstale sa stortingspresident Olemic Thommessen at barnekonvensjonen har gjort mye for å heve bevisstheten om barn og unges rettigheter i Norge:

«Barnekonvensjonen tydeliggjør barnets stilling som eget rettssubjekt og nedfeller egne rettigheter for barn på områder der det er nødvendig. Slik gir den oss alle sammen et felles samfunnsoppdrag som dypest sett handler om å  ivareta barnets ukrenkelige menneskeverd».  

Thommessen understreket at selv om barn og unge under 18 år ikke har stemmerett, så har de i aller høyeste grad deltakerrett og kan påvirke sine omgivelser. Han la til at «ingen er tjent med en oppvoksende generasjon som utelukkende fungerer som passive mottakere av de voksnes meninger og oppfatninger».

Barn og unge må bli tatt på alvor

Det sentrale temaet i seminaret var barnekonvensjonens artikkel 12 som tar for seg medbestemmelse for barn og unge. Seminarets møteleder var Unicef Norges generalsekretær Bernt G. Apeland. I sitt innlegg tok Apeland pulsen på hvor barnekonvensjonen står i dag, før han ga ordet videre til David Ponet fra Unicefs hovedkvarter i New York. David Ponet har jobbet mye med hvordan nasjonalforsamlinger rundt om verden kan inkludere barn og unge i politiske prosesser, og delte erfaringer med en lydhør forsamling. 

Delte erfaringer gjorde også leder og nestleder i Sentralt Ungdomsråd Oslo, Sigurd Log Røren og Maika Marie Godal. Deres budskap til voksne generelt og politikere spesielt var at barn ikke bare må bli hørt – de må også tas på alvor og deres meninger må følges opp.

Fjerde visepresident og leder for Stortingets delegasjonen til Europarådet, Ingjerd Schou, fortalte de fremmøtte om hvordan norske folkevalgte var med og satte fokus på barn og unges rettigheter i møte med andre land i Europarådet. Hun bemerket at selv om Norge og andre land var kommet et godt stykke på vei i løpet av de 25 årene barnekonvensjonen hadde fungert, hadde man fremdeles områder å jobbe med.

Stortingsrepresentant Hege Liadal fra familie- og kulturkomiteen snakket om hvordan Stortinget gjennom komitéarbeid og opplæringstilbud kunne bidra til større inkludering av barn og unge. Liadal minnet forsamlingen om at barns rettigheter i forbindelse med grunnlovsrevisjonen i vår ble fastslått i Grunnloven § 104. 

Symbolsk avslutning

Seminarets faglige del ble avrundet med en paneldebatt hvor publikum fikk anledning til å stille spørsmål til de ulike innlederne, før Sølvguttene avsluttet med flott sang og Unicef Norge overrakte kunstverket «Sommerfuglen» til stortingspresidenten.

«Sommerfuglen» er en collage satt sammen illustratør og designer Monia Nilsen og består av flere hundre hender som barn har klippet ut etter omriss av egne hender. Aktiviteten var en del av Unicefs markering av barnekonvensjonen, og fant sted på MiniØya sommeren 2014. På hver hånd står den rettigheten barnet valgte pluss barnets signatur og alder. Sommerfuglmotivet er valgt som et symbol på små liv som utfolder seg til vakre, fargerike skapninger. 

Lenker til innlegg/presentasjoner

Innlegg stortingspresident Olemic Thommessen

Innlegg Bernt G. Apeland 

Presentasjon David Ponet

Presentasjon Sentralt Ungdomsråd

Innlegg Ingjerd Schou

Innlegg Hege H. Liadal

Sølvguttene sang under jubileumsmarkeringen i lasgtingssalen. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.