Stortingspresident Olemic Thommessen åpnet utstillingen «Da diktaturet fortrengte demokratiet» i Eidsvollsgalleriet. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.
9. april markert på Stortinget
Stortingets mest dramatiske dag i historien ble markert med blomsternedleggelse, utstillingsåpning og en fullsatt lagtingssal.
Se bilder fra markeringene på Stortinget. Bildene kan benyttes fritt mot kreditering.
Stortinget markerte 75-årsdagen for den tyske okkupasjonen av Norge, 9. april 1940, under overskriften «Da diktaturet fortrengte demokratiet». For det var nettopp det som skjedde allerede 9. april. Demokratiet ble fortrengt – både fysisk og politisk.
– Med Stortingets arrangement denne dagen, og med utstillingen som vil stå fremme til 8. mai, ønsker Stortinget å gjøre den rollen, som Stortinget måtte spille under krigen, bedre kjent, sier stortingspresident Olemic Thommessen.
Stortingspresidenten startet markering av 75-årsdagen med en tale ved Nasjonalmonumentet på Akershus festning, før han foretok en bekransning av Hambro-statuen på Eidsvolls plass, og minnet de som ofret livet i kampen for Norges frihet ved Stortingets minneplakett over falne i 2. verdenskrig.
Stortingspresident Olemic Thommessen legger ned krans ved Hambro-statuen på Eidsvolls plass. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.
Stortingsbygningen inntatt
9. april 1940 sto den norske befolkningen overfor den største krisen i moderne historie. I løpet av noen dramatiske timer denne morgenen la kongehus, storting og regjering på flukt fra tyske styrker. For første og hittil eneste gang siden 1814 ble Grunnloven, demokratiet og folkestyret tilsidesatt. Mens de folkevalgte evakuerte, ble stortingsbygningen inntatt av okkupasjonsmakten. En demokratisk valgt nasjonalforsamling hadde i løpet av få timer blitt fortrengt til fordel for det tyske diktaturets representanter.
Da dagens stortingsmøte startet klokken 10 i dag, talte presidenten til dagens nasjonalforsamling. I sin tale minnet han om hvor viktig det er å se hen til demokratiets spilleregler også i krisetider:
– 9. april er også en påminnelse om det ansvaret hver og en av oss sitter med i ytterste konsekvens. I 1940 bar Stortinget det ansvaret med forankring i en sterk politisk kultur. Det å søke til konstitusjonens demokratiske verdier og ideer var en refleks som sto over fristelsen til å velge enklere utveier. Nettopp denne politiske kulturen er også i fremtiden vårt beste vern i møtet med nye kriser, sa han til representantene.
Presidentskapet minnet de som ofret livet i kampen for Norges frihet ved Stortingets minneplakett over falne i 2. verdenskrig. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.
Koht og Hambro – to sentrale aktører
I anledning dagen åpnet også stortingspresident Thommessen utstillingen «Da diktaturet fortrengte demokratiet» i Eidsvollsgalleriet. Utstillingen forteller om Stortingets rolle 9. april og den første tiden under okkupasjonen, og hvordan stortingsbygningen ble brukt av okkupasjonsmakten etter 9. april. De øverste tyske myndighetene i landet, Reichskommissariatet, hadde sitt hovedkvartet i stortingsbygningen under nesten hele okkupasjonstiden. Utstillingen står frem til 8. mai.
Stortingets egen markering ble avsluttet med historiske foredrag ved historikerne Åsmund Svendsen og Iselin Theien om tidligere stortingspresident Hambro og utenriksminister Koht.
– Overfallet 9. april satte norske myndigheter på den alvorligste prøve vi noen gang har vært satt på. Det ble krevet mye av landets ledere, og det har vært diskutert hvor godt de håndterte situasjonen, sa første visepresident Marit Nybakk i sin innledning, og viste til at nettopp Koht og Hambro var to svært sentrale aktører 9. april 1940.
– På hver sin måte spilte disse to nøkkelroller da Norges myndigheter 9. april valgte å kjempe for demokratiet, i stedet for å bøye seg for trusselen om krig, sa hun.