I sin tale til Sametinget understreket stortingspresidenten at etableringen av Norge som stat i 1814 hadde konsekvenser for samene som urfolk. Den intense nasjonsbyggingen i kjølvannet av 1814-grunnloven fikk en brutal slagside mot samene.

– Eidsvollsmennene la grunnlaget for at det norske samfunnet skulle være tuftet på liberale verdier, og sådde dermed spiren til vårt nye, spede demokrati. Men langt fra alt ble perfekt. Den samiske befolkningen er blant de gruppene som for alvor fikk merke dette. Mens Grunnloven gradvis ble mer og mer demokratisk for befolkningen for øvrig, hardnet politikken til overfor urbefolkningen, sa Thommesen.

Thommessen sa også at det er viktig at grunnlovsjubileet reflekterer denne typen skyggesider av utviklingen av det norske folkestyret. Samtidig var han opptatt å få frem de lysere sidene av samenes moderne historie.

– Den samiske historien gjennom disse 200 årene er langt fra er en historie om kun tap. Like mye er det en fortelling om hvordan samene selv snudde politiske feilgrep til en urfolkspolitikk som i dag er modell for andre stater.

Seminaret, som ble arrangert i samarbeid med Samisk høgskole, hadde som tema samenes kulturelle og materielle rettigheter etter 1814. Blant innlederne var professor emeritus Carsten Smith og professor Kirsti Strøm Bull.

Les stortingspresidentens tale.

Stortingspresident Olemic Thommessen sammen med sametingspresident Aili Keskitalo og plenumsleder Jørn Are Gaski.