Se oversikt over representantene.

Når det nyvalgte storting trådte sammen 1. oktober, hadde den første representanten fra hvert fylke med seg fullmakter for de representantene som er valgt inn fra fylket. Fullmakten sier hvilke representanter som har mandat til å møte i Stortinget. Fullmaktskomiteen gjennomgikk fullmaktene og behandlet innstillingen som er utarbeidet av den forberedende fullmaktskomiteen.

Les mer om sammentreden og konstituering.

Innstillingen fra fullmaktskomiteen ble ferdigbehandlet 7. oktober. Stortinget valgte presidenter og sekretærer under det konstituerende møtet 8. oktober.

Stortingspresidenten og fem visepresidenter blir formelt valgt av stortingsrepresentantene i skriftlig valg, men det skjer etter forhandlinger mellom partigruppene. Man har gjerne fulgt prinsippet om proporsjonal representasjon også her, slik at største partigruppen får presidenten, den nest største får første visepresident og så videre, men avvik fra dette forekommer.

Den høytidelige åpningen av det 158. storting finner sted 9. oktober kl. 13.

Les mer om stortingsvalg.

Les om Stortinget og Stortingets administrasjons forberedelser til et nytt storting.

Regjeringsskifte

Når det er stortingsvalg velger folket nye representanter til den folkevalgte nasjonalforsamlingen Stortinget. Siden vi har parlamentarisme i Norge, får stortingsvalg også ofte konsekvenser for regjeringen i landet. Regjeringen er avhengig av tillit fra et stortingsflertall for å kunne fungere. En ny sammensetning av Stortinget kan derfor føre til at den sittende regjeringen mister sin parlamentariske støtte og går av, og at en ny regjering tiltrer på et annet parlamentarisk grunnlag.

30. september ble det kjent at Høyre og Fremskrittspartiet vil forsøke å danne en mindretallsregjering med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Les samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre.

7. oktober presenterte Høyre og Fremskrittspartiet en politisk plattform for regjeringssamarbeidet. Les «plattformen» på regjeringens nettside.

Nye representanter ved eventuelt regjeringsskifte

For Stortinget innebærer et eventuelt regjeringsskifte at en del innvalgte stortingsrepresentanter blir utnevnt til statsråder eller statssekretærer i den nye regjeringen. (Det foreligger et grunnlovsforslag som skal behandles i stortingsperioden 2013–2017 om at stortingsrepresentanter ikke lenger skal kunne beskikkes til statssekretærer.) Man kan ikke sitte i regjering og ha plass på Stortinget samtidig, og disse må da tre ut av Stortinget og vararepresentanter møter fast for dem.

Mindretallsregjering

Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering har hatt fast støtte fra et flertall i Stortinget, men det trengs egentlig ikke for å kunne regjere. Det vanlige i Norge har vært mindretallsregjeringer med fast eller vekslende støtte fra opposisjonspartier.

Med en eventuell ny mindretallsregjering blir arbeidet på Stortinget noe forandret. Siden man ikke på samme måte kan forvente at forslag fra en mindretallsregjering får flertall i Stortinget, blir utfallet av saker som blir fremmet for Stortinget mer usikkert. Forslag fra opposisjonen vil oftere vinne flertall.

Statsbudsjettet

Ved et regjeringsskifte i forbindelse med valg er det den avgående regjeringen som fremmer statsbudsjettet for Stortinget for det kommende året. En ny regjering får mulighet til å komme med noen justeringer på det grunnlaget, men har ikke tid til å gjøre det store forarbeidet som et helt nytt statsbudsjett krever.

Nye partier og små partigrupper

Etter et stortingsvalg hender det av og til at det kommer inn representanter på Stortinget fra partier som ikke tidligere har vært på Stortinget. Dette skjedde sist da Steinar Bastesen ble valgt inn for Tverrpolitisk folkevalgte (senere Kystpartiet) fra Nordland i 1997.

Etter stortingsvalget i år kom Miljøpartiet De Grønne inn på Stortinget for første gang med én representant, Rasmus Hansson.

Når det kommer inn små partigrupper på Stortinget, får dette konsekvenser for fordelingen av representanter i fagkomiteer og fordeling av taletid i stortingsdebattene. Denne fordelingen skal være proporsjonal med sammensetningen av Stortinget, men små partier må få en litt større del enn det størrelsen tilsier for at også de skal slippe til.

Alle partigrupper skal være representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen og alle pleier å være representert i finanskomiteen, derfor er det gitt rom for at noen representanter, særlig fra de minste partiene, kan være medlemmer av mer enn én fagkomité.