Hvordan Europarådets medlemsland overholder sine konvensjonsforpliktelser for menneskerettigheter, demokrati og rettsstat var et sentralt tema under sesjonen. PACE har en egen komité som overvåker utviklingen i medlemslandene og avgir rapporter i plenum.

Bosnia-Hercegovina

Karin Woldseth (FrP) avsluttet sin karriere som stortingspolitiker med å legge frem sin rapport om Bosnia-Hercegovinas overholdelse av medlemskapsforpliktelsene.  Woldseth har siden 2010 vært PACEs rapportør for Bosnia-Hercegovina og har fulgt utviklingen i landet tett gjennom besøk og samtaler med folkevalgte og representanter for myndighetene og sivilt samfunn.

I sin presentasjon slo Woldseth fast at utviklingen i Bosnia-Hercegovina ikke har vært tilfredsstillende. I henhold til Dayton-avtalen kan kun etniske bosniere, serbere og kroater velges til landets presidentembete og nasjonalforsamling. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) slo i 2009 i Sejdić-Finci-dommen fast at dette er diskriminerende i henhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). At denne dommen ikke er implementert gjennom nødvendige grunnlovsendringer, var ett av hovedankepunktene i Woldseths rapport. Dagen før parlamentarikerforsamlingen skulle behandle rapporten ble det gjort fremskritt i prosessen frem mot implementering, da lederne av de syv mest sentrale partiene i Bosnia-Hercegovina ble enige om at de innen 10. oktober ville gjennomføre nødvendige endringer.

Med resultatet fra møtene i Brussel som bakteppe, var Woldseth enig i forslaget som kom fra salen om å returnere rapporten til PACEs overvåkingskomité for ny diskusjon etter 10. oktober, men  dette ble nedstemt. Resolusjonen som, etter en debatt som i stor grad dreide seg om mulige sanksjoner overfor Bosnia-Hercegovina, ble endret til å anbefale Europarådets ministerkomité om å oppfordre Bosnia-Hercegovina til å snarest gjennomføre de nødvendige grunnlovsendringene, ble vedtatt.

– Jeg er godt fornøyd med at resultatet av debatten og voteringen ble en anbefaling til Ministerkomiteen, selv om jeg støttet forslaget om å returnere saken til overvåkingskomiteen slik at Bosnia-Hercegovina frem til 10. oktober kunne få ro til å komme videre i implementeringen av Sejdić-Finci. Dette ble en god måte å avslutte mine åtte år i PACE på, uttalte Woldseth etter debatten.

Moldova

Også hvordan Moldova etterlever sine forpliktelser som europarådsmedlem ble diskutert i Strasbourg. Lise Christoffersen (A) er rapportør og la fram sin rapport og sitt forslag til resolusjon for plenum onsdag. I sin presentasjon var Christoffersen opptatt av at Moldova må gjøre konkrete fremskritt før parlamentarikerforsamlingen avslutter den særskilte oppfølgingen av deres overholdelse av medlemskapsforpliktelsene. Landet har blant annet utfordringer på områder som maktfordeling og politiserte statlige institusjoner. Et endringsforslag til resolusjonen om å avslutte overvåkingen ble gjenstand for debatt og til slutt endret slik at parlamentarikerforsamlingen vedtok å komme tilbake til dette spørsmålet når fremskritt er gjort.

Christoffersen kom også med en oppfordring til sine russiske kolleger i parlamentarikerforsamlingen om å spesielt se på Russlands rolle i den fastlåste situasjonen i Transnistria.

– Rapporten anerkjenner myndighetenes positive reformvilje. Nå er det bare et spørsmål om tid. Det er opp til dem å gjennomføre tiltak både på menneskerettighetsfeltet og andre forpliktelser forpliktelser de har overfor Europarådet, uttalte Christoffersen etter plenumsdebatten.

Overvåkingsprosedyrene

Tirsdag debatterte PACE helheten i forsamlingens oppfølging og overvåking av hvordan medlemslandene overholder sine forpliktelser. Hvordan PACEs overvåkingsrapporter formidles til Europarådets ministerkomité har vært et tema siden den siste rapporten om Russland ble debattert i 2012. En fast praksis med oversending av anbefaling til Ministerkomiteen i når resolusjoner om lands overholdelse av medlemskapsforpliktelsene behandles ble derfor foreslått. Det var stor motstand mot dette, spesielt blant land som er under overvåking, og forslaget falt etter en opphetet debatt. Også Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland var opptatt av organisasjonens overvåkingsprosedyrer da han talte til parlamentarikerforsamlingen onsdag. Han mente de ulike overvåkingsmekanismene som eksisterer i organisasjonen må arbeide mer målrettet og koordinert. Dette håpet han å bidra til gjennom en årlig overvåkingsrapport som skal bygges opp tematisk.

Barns rettigheter

Også andre tema sto på agendaen under delsesjonen i Strasbourg. Sylvi Graham (H) deltok i en debatt om barns rett til kroppslig integritet. I innlegget støttet hun resolusjonsforslaget som la vekt på at barns rett til kroppslig integritet ikke er underordnet foreldres rett til å bestemme over sine barn. Graham var opptatt av at kunnskap og bevissthet om effektene av omskjæring av spesielt jenter, men også gutter, hos foreldrene er viktig for at de skal kunne stå i mot press de møtes med i kulturell og religiøs kontekst.