Ordinær spørretime

• 1. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen har fremholdt at ventetidsløftet har virket, men da telles kun ventetiden til første møte med sykehuset, deretter kommer man på en ny intern venteliste. Tall fra Helse Bergen viser at ventetiden på den tidligere hemmelige ventelisten i snitt er på 239 dager, 2 000 pasienter har ventet i over et år, og den som har ventet lengst har ventet i over fire år. Vil statsråden beklage overfor pasienter som har ventet urimelig lenge, og hva vil statsråden gjøre for at pasienter får raskere behandling?

• 2. Fra Bjørn Larsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  I NRK-debatten 12. februar slo statsråden fast at ambulansestasjonen i Mosjøen «bygges». Det er ikke riktig. Byggesaken er ikke ferdig behandlet, prosjektet har vært avslått, og midlertidige lokaler er under kraftig kritikk fra både kommunen og Arbeidstilsynet. At enkelte kan være litt lemfeldige med sannheten, er ikke noe nytt. Det har vi erfart denne høsten. Hvorfor gir statsråden befolkningen inntrykk av at stasjonen bygges, når man i realiteten ikke har satt spaden i jorda og saken fortsatt er uavklart?

• 3. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen har flere ganger skrytt av at ventetiden for pasientene går ned, men mange opplever fortsatt lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister og regjeringen snakker i stor grad om ventetid for når pasienten første gang har kontakt med sykehuset, og ikke for når en faktisk får helsehjelp. Er Ventetidsløftet blitt en ventetidsbløff?

• 4. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

  Juli er en av månedene flest barn blir født i. Likevel velger flere sykehus å stenge fødeavdelinger og fødestuer på sommeren. For mange gravide betyr det lengere vei til fødested, mye usikkerhet og uforutsigbarhet. I fjor var fem fødesteder sommerstengt. Det er godt kjent at ansatte trenger ferie, og at kvinner føder, også på sommeren. Men likevel gjøres det lite for å sikre helsetilbudet gjennom hele året. Skyldes mangelen på krafttak i fødetilbud før neste sommer en nedprioritering av kvinners helsetilbud?

• 5. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Tomme hyller, avbrutt behandling, plager som kommer tilbake over natten – slik er hverdagen for mange kvinner i overgangsalderen. Kvinner over hele landet frykter nå at de ikke får tak i østrogenpreparater de er avhengige av for helse og livskvalitet. Dette er ikke en ny situasjon – mangelen har vart over tid. Statsråden har tidligere uttalt at han tar kvinnehelse på alvor. Likevel risikerer kvinner fortsatt å stå uten nødvendige medisiner. Når kan kvinner forvente at statsråden faktisk gjør noe for å løse situasjonen?

• 6. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Onsdag 4. mars er verdens fedmedag. Overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Én av fem nordmenn har nå en KMI – eller kroppsmasseindeks – på 30 eller mer. For mange føles dette som en skam. Men fedme er faktisk en kronisk sykdom. Ikke bare det – den gir også økt risiko for en rekke andre kroniske sykdommer. Dette er sykdommer som staten dekker behandling av. Men fedmesykdommen i seg selv må gjerne pasienten dekke selv. Hvorfor er vi villige til å betale så mye for andre kroniske sykdommer, men ikke for fedme?

• 7. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  I dag markeres verdens fedmedag. Ifølge en rapport fra Menon Economics (2023) kostet overvekt og fedme Norge 238 mrd. kroner bare i 2022. Selv om vi tar disse tallene med en klype salt, indikerer dette store kostnader forbundet med fedme. Det har de siste årene kommet flere nye og effektive legemidler mot overvekt. Tas disse i bruk, vil det hjelpe både den enkelte og gi en samfunnsøkonomisk besparelse. Bør ikke i større grad enn i dag samfunnsøkonomiske effekter tas med når finansiering av nye slankemedisiner vurderes?

• 8. Fra Anne Grethe Hauan (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Størstedelen av den vaksne befolkninga har overvekt eller fedme, seier Folkehelserapporten til FHI. Fedme er ein sjukdom som rammar ulikt, til dømes geografisk og sosio-økonomisk. Ofte er det dei med høg betalingsevne, god helsekompetanse og dei mest ressurssterke som får mest hjelp. Kva vil statsråden gjere for at til dømes geografiske og sosioøkonomiske skilnader ikkje skal vere ei hindring for at folk med fedmeproblem får reell tilgang til behandling?

• 9. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Statens vegvesen er for tida ute med høyring til fylka og kommunane om ny NTP. I høyringa kjem igjen samferdselsministeren sitt mantra "ta vare på det ein har og byggje nytt der ein må", med sterke signal om at høyringssvara ikkje skal innehalde krav til nye prosjekt som ikkje alt er oppstarta. Dette midt i ei tid då behovet for utbetring av trafikkfarlege og ulykkesutsette vegstrekningar er viktigare enn på lenge, likeså eit betydeleg behov for opprusting av samferdselsnettet til Forsvaret. Skal regjeringa nedskalere NTP igjen?

• 10. Fra Ole Herman Sveian (Sp) til samferdselsministeren

  Meråkerbanen skal snart åpne for trafikk igjen etter en lengre periode med opprydding etter et stort ras. Med Sverige og Finland sin inntreden i NATO har banen også en viktig funksjon i forbindelse med mottak og videre transport av alliert materiell og personell. Banen er svært rasutsatt og har gjentatte ganger vært stengt for utbedring etter ras. Hvilken plan har regjeringen for å rassikre de mest utsatte delene av Meråkerbanen, slik at den kan holdes åpen og det sikres stabil drift?

• 11. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Kan statsråden redegjøre for sitt syn på brukervennligheten hos Statens vegvesen når flere av tjenestene over tid er preget av kø for både privatpersoner og næringsliv, og publikum ikke lenger kan møte opp på trafikkstasjonen men henvises til timebestilling?

• 12. Fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til energiministeren

  Senterpartiet gikk ut av regjering fordi vi mener lave og stabile strømpriser er viktig. Arbeiderpartiet presset gjennom store deler av EUs fjerde energimarkedspakke, med påstand om at Norge er forpliktet til det. EU vurderer nå avgift/bompenger på 25 prosent eller ca. 3 mrd. kroner på flaskehalsinntekter. Denne enorme regningen risikerer norske strømkunder å få. Dersom EU innfører avgiften, mener statsråden at Norge er forpliktet til å betale, eller har han denne gang tenkt å sette foten ned for EU?

• 13. Fra Erling Sande (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

  Kart frå mellom anna NVE gjev kommunane nyttig informasjon om naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv om kartgrunnlaget nokre stader ikkje har nødvendig detaljnivå til å avgjere om det er ein konkret risiko. Tilbakemeldingar frå fleire er no at krav om ytterlegare naturfarekartlegging får unødvendig stort omfang. Sjølv for å realisere mindre tiltak på eige hus og eigendom, vert folk avkrevde dyre naturfarekartleggingar. Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?

• 14. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til kommunal- og distriktsministeren

  Kommuner i Oslofjord-området er pålagt mer krevende rensing enn resten av landet, noe som fører til at kommuner vedtar oppgradering og bygging av renseanlegg for milliarder. Disse utgiftene blir i sin tur lagt på innbyggerne ved selvkost. Det vil gi en enorm økning i kommunale avgifter for dem. Utover de generelle tiltakene regjeringen har gjort på VA-feltet, har ministeren noen plan for å avhjelpe innbyggerne rundt Oslofjorden spesielt med de enorme avgiftsøkningene som følger av at kommunene må etterkomme statens krav?

• 15. Fra Bård Hoksrud (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

  Vil statsråden sørge for å kartlegge hvilke samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvenser utfasingen av 2G-nettet har for den delen av den norske bilparken som ikke lenger har et automatisk nødmeldingssystem fra 31. desember 2027?

• 16. Fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  I desember i fjor avholdt Europarådet en konferanse i Strasbourg hvor statsråden var tilstede. Her bekreftet statsråden at Norge støtter et initiativ om å gi et signal til Den europeiske menneskerettsdomstolen om at for mange kriminelle utlendinger blir vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Nå har Danmark nedsatt et eget kontor som skal påvirke Den europeiske menneskerettsdomstolen slik at man lettere kan utvise kriminelle utlendinger innenfor nasjonalt lovverk. Vil statsråden ta initiativ til et samarbeid med Danmark for å sikre at arbeidet blir fulgt opp på en god måte, og at norske interesser blir ivaretatt i et slikt arbeid?

• 17. Fra Liv Gustavsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Stortinget har vedtatt at barn ikke skal utsettes for samvær med foreldre som har begått overgrep. Likevel sier regjeringen at den vil bruke god tid for å sikre at lovforslaget blir "helt riktig". I mellomtiden lever barn med vold og overgrep, hver eneste dag! Mener statsråden virkelig at det å bruke uavgrenset tid på oppfølging av et klart stortingsvedtak er å ta barns trygghet på alvor, og hvordan forsvarer hun at barn fortsatt må vente på beskyttelsen Stortinget allerede har vedtatt?

• 18. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Politiet har hatt flere utrykninger til Rødbergodden asylmottak i Senja kommune. I løpet av første halvår 2025 skal det ha blitt levert 24 anmeldelser knyttet til hendelser i tilknytning til mottaket. Fremskrittspartiet har bedt om tall på utrykninger til asylmottaket de siste to årene, men statsråden svarer at departementet ikke får slike tall. Statsråden kunne selvsagt innhentet disse tallene. Hvorfor vil ikke statsråden sørge for at Stortinget får innsyn i helt grunnleggende informasjon om politiets ressursbruk knyttet til dette asylmottaket?