Ordinær spørretime

• 1. Fra Kristoffer Sivertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Sykefraværet blant operasjonssykepleierne ved nye Stavanger universitetssjukehus har økt til nær 19 pst. etter innflytting i november 2025 – nær en dobling av det som normalt ligger rundt 10 pst. Antall planlagte operasjoner har blitt redusert med om lag 40 per uke, og så langt i år er det registrert rundt 1 500 overtidstimer hos operasjonssykepleierne. Hva vil statsråden gjøre for å sikre forsvarlig drift og opprettholde nødvendig operasjonskapasitet ved det nye Stavanger universitetssykehus, slik at pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og ventetider ikke svekkes ytterligere?

• 2. Fra Anne Grethe Hauan (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Når sjukdomsbremsande behandling mot Alzheimer, som står for rundt to tredelar av alle demenstilfelle, no er godkjend i EU og blir rulla ut i fleire nordiske land, kvifor har ikkje regjeringa sørgt for at Noreg er klar med tidleg diagnostikk og tilgang til behandling, slik at pasientar og pårørande får hjelp før sjukdommen blir alvorleg – i staden for at me ventar til folk treng sjukeheim og kommunane tek den største rekninga?

• 3. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Fremskrittspartiet mener det er viktig å få en oversikt over hvordan ordningen med godkjenningsfritak for legemidler utenfor kliniske studier praktiseres. I svaret på mitt skriftlig spørsmål nr. 1 059 opplyser statsråden at «svært få» avslag på søknader om godkjenningsfritak etter legemiddelforskriften § 2‑5 åttende ledd påklages. Kan statsråden klargjøre hvilket datagrunnlag han bygger denne opplysningen på?

• 4. Fra Lars Rem (FrP) til samferdselsministeren

  I sitt skriftlige svar 20. januar 2026 uttaler statsråden at økningen i ulykker og vogntogstans i Innlandet «handler mer om atferd og/eller risikoforståelse enn dårlig eller manglende vinterutrustning». Mener statsråden bokstavelig talt at ansvaret primært ligger hos sjåførene – ikke ved vinterdrift, brøyting eller salt/logistikk på utsatte strekninger, og på hvilke konkrete faglige grunnlag bygger statsråden denne vurderingen?

• 5. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Kostnaden på drifts- og vintervedlikehaldskontraktar har gått til himmels dei siste åra, og dette blir ikkje stort betre ved at Statens vegvesen no også ønskjer at el-brøytebilar skal inn i desse kontraktane. Kan statsråden gjere greie for kvifor desse kontraktene har auka så mykje i pris, og samtidig leggje fram kva kostnadsauken blir dersom el-lastebilar også skal nyttast til vintervedlikehald?

• 6. Fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til samferdselsministeren

  Ti personer mistet livet i trafikken i januar 2026, fordelt på ni ulykker. Det er dobbelt så mange som i januar 2025, og det høyeste tallet for januar siden 2016. Åtte av de omkomne døde i møteulykker, og i fire av disse ulykkene var tungbil involvert. Vil statsråden redegjøre for hvilke tiltak regjeringen planlegger for å snu den negative utviklingen i trafikksikkerheten, herunder hvilke konkrete tiltak som vurderes for å redusere risikoen for møteulykker og ulykker der tunge kjøretøy er involvert?

• 7. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Ifølge oversikten fra regjeringen over planlagte saker til Stortinget vårsesjonen 2026 er det fravær av veirelaterte saker til Stortinget denne sesjonen. Det er store behov for utbygging av trygge hovedveier mange steder i landet, og flere prosjekter forsinkes og utsettes. Kan statsråden redegjøre for bakgrunnen for regjeringens nedprioritering av veisektoren samt når Stortinget kan forvente at veiprosjektene som har et avklart flertall i Stortinget etter behandlingen av Nasjonal transportplan, kommer til behandling?

• 8. Fra Geir Inge Lien (Sp) til samferdselsministeren

  Den 4. februar kunne NRK avsløre at Samferdselsdepartementet i lang tid har visst om at dobbeltspor til Hamar blir både betydelig dyrere og flere år forsinket. Hvorfor valgte statsråden ikke å informere Stortinget om dette, og mener statsråden det er en god fremgangsmåte at Stortinget, som har bevilget pengene til prosjektet, blir kjent med kostnadssprekken og den betydelige forsinkelsen gjennom media?

• 9. Fra Hilde Grande (FrP) til energiministeren

  Lofoten, Vesterålen og Harstad-regionen er Nord-Norges tettest befolkede område med rundt 120 000 innbyggere, og står for betydelig verdiskaping, men mangler fullverdig transmisjonsnett. Mener statsråden i tråd med regjeringens mål om grønn omstilling, elektrifisering og industriutvikling at hele regionen i praksis kan bli stående mange tiår uten forutsigbarhet for når et fullverdig transmisjonsnett kommer, og hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å sikre at nettutviklingen planlegges og gjennomføres slik at kapasiteten faktisk er tilpasset behovet?

• 10. Fra Finn Krokeide (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

  Det vises til mitt skriftlige spørsmål nr. 1 317, som statsråden besvarte den 3. februar i år. Tematikken for spørsmålet var regjeringens praktisering av DNS-blokkering, og Stortingets uttrykte forutsetninger for bruk av DNS-blokkering. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen tar kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalelser på alvor i saken om DNS-blokkering?

• 11. Fra Tom Staahle (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Ullensaker opplever et økende press i forbindelse med lovpålagte tjenester og kostnader knyttet til innvandring og sosialtjenester. I dag stilles det få krav, men de økonomiske byrdene for kommunen øker. I dag kan man oppholde seg ulovlig i landet og samtidig misbruke norske velferdsordninger, uten at det får raske og konsekvente reaksjoner. Når kan vi forvente å få et helhetlig kontrollregime som kobler umiddelbar retur av personer uten opphold med obligatorisk fysisk oppmøte og verifisering for mottakere av langvarige ytelser?

• 12. Fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Stord kommune held på med ny kommuneplan og i dialogen mellom kommunen og statsforvaltaren, har det oppstått ein diskusjon om naust som det er mange av langs kysten, kan ha innlagt vatn og avløp. Meiner statsråden at dette er nasjonale interesser eller eit lokalt spørsmål som lokaldemokratiet kan avgjere?

• 13. Fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

  Næringsinvesteringer har sunket under Støre-regjeringen, og de ser heller ikke ut til å ta seg opp til samme nivå som under forrige regjering, selv i et perspektiv frem mot 2030, ifølge tall og fremskrivinger fra SSBs Økonomiske analyser 4/2025. Hvordan forklarer statsråden dette?

• 14. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

  Strømprisene har over lengre tid vært svært høye i Norge. I januar så vi priser over hele landet, utenom NO4, på mer enn 120 øre/kWt pluss avgifter, mva. og nettleie. Dette er mer enn fire ganger høyere strømpriser enn historiske normalpriser fram til 2020. Den særnorske formuesskatten er ødeleggende for konkurransekraften, og innføringen av ETS2 samtidig som man beholder særnorske CO2-avgifter, svekker den ytterligere. Kan statsråden forklare rasjonalet bak at Arbeiderparti-regjeringen stadig svekker norsk næringslivs konkurransekraft?

• 15. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

  NRK har skrevet om en far som har bedt om undervisning på samisk for sin sønn i Birkenes kommune i Agder. Hvor mange elever har bedt om – men ikke fått oppfylt – sin rett til undervisning på samisk, hvor mange klagesaker har statsforvalterne liggende for elever som ikke har fått den undervisninga de har rett på, er statsråden fornøyd med Birkenes kommunes forklaring om at det ikke har vært nok kapasitet hos tilbyderne, og hvis nei, hva vil statsråden gjøre for at samiske barn får sin rettmessige undervisning på eget språk?

• 16. Fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskapsministeren

  Fraværet har økt gjennom hele grunnskolen og i videregående skole. Likevel har vi ingen samlet oversikt over fravær i 1. til 9. trinn som gjør det mulig å følge opp de skolene og kommunene som har høyt fravær, eller lære av de som lykkes med forebygge fravær. Nå er endelig Utdanningsdirektoratet i gang med å lage en nasjonal fraværsstatistikk. Vil statsråden sørge for at fraværsstatistikken blir utformet og offentliggjort på en måte som gjør det mulig å følge utviklingen på den enkelte skole og i den enkelte kommune?

• 17. Fra Hans Edvard Askjer (KrF) til justis- og beredskapsministeren

  Ventetiden hos UDI har økt kraftig: fra 115 dager i 2021 til 315 dager i 2024 og 486 dager i 2025. Regjeringen vil at innvandrere raskere skal komme i jobb, men det forutsetter kapasitet til rask avklaring av hvem som har rett til opphold. Lange ventetider setter mennesker i limbo. De som får opphold, mister verdifull tid i integreringen, mens de som må forlate landet, får måneder av livet kastet bort. Økt kapasitet i saksbehandlingen er derfor helt avgjørende for bedre integrering. Vil statsråden sikre at UDI, og resten av utlendingsforvaltningen, får nok ressurser til å gi mennesker raske avklaringer når de søker opphold i Norge?

• 18. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til justis- og beredskapsministeren

  I rundskriv G-02/2025 trekkes det frem eksempler hvor hovedregelen skal være påleggelse av tilleggstid for å oppnå permanent oppholdstillatelse, i stedet for utvisning, blant annet i tilfeller der den gjenværende forelderen har blitt norsk borger, men var gitt flyktningstatus forut for sitt erverv av norsk statsborgerskap. Mener statsråden at forvaltningens praktisering av utlendingsforskriften § 14-1 a samsvarer med lovgivers intensjon?

• 19. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Regjeringen har i dag et regelverk hvor sekundærbosetting der flyktninger flytter fra sin første bosettingskommune før fem års botid, kan gi økonomiske konsekvenser for kommunen de flytter til, uten at kommunene selv har noen styringsmulighet over dette. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vurderer at dette regelverket fungerer i praksis, og om regjeringen ser behovet for en helhetlig gjennomgang som sikrer at kommunene faktisk kan planlegge integreringsarbeidet i stedet for å bli belastet økonomisk av uønsket sekundærbosetting?

• 20. Fra Bjørn Larsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Fremskrittspartiet har foreslått tiltak for at kommuner med dårlige integreringsresultater og få arbeidsmuligheter ikke skal kunne bosette flyktninger. Kan regjeringen forklare hvordan den vurderer sammenhengen mellom kommunenes integreringskapasitet, arbeidsmarkedet og flyktningenes mulighet for selvforsørgelse, og om regjeringen er villig til å støtte kriterier som sikrer at bosetting kun skjer der det er realistiske muligheter for varig integrering?

• 21. Fra Amalie Gunnufsen (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

  I spørretimen 10. desember 2025 uttalte statsråd Stenseng følgende: «Jeg har ingen tall som viser at det er vanskeligere å få jobb som nyutdannet nå». Ved Nord universitet er fire prosent av kandidatene arbeidsledige, dette er dobbelt så mange som i 2024. Ved NTNU var to prosent av kandidatene arbeidssøkende i 2022. Tallet for 2025 er fire prosent. Ved Universitet i Agder er arbeidsledigheten hos kandidatene som gikk ut i 2025 10,6 prosent. Er statsråden enig i påstanden fra 10. desember 2025?

• 22. Fra Erling Sande (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

  Ein fersk rapport frå Menon Economics peikar på språkbarrierar som ei særleg utbreidd utfordring for utanlandske forskarar. Dette var ei av årsakene til at Senterpartiet i regjering innførte krav om norsk språkopplæring for utanlandske stipendiatar og postdoktorar. Dette set statsråden si avgjerd om å skrote kravet i 2025 i eit negativt lys. Til Khrono seier statsråden at ho no ønskjer å behalde fleire av desse forskarane i Noreg. Erkjenner derfor statsråden at det var feil å fjerne språkkravet, og vil ho dermed gjeninnføre det?

• 23. Fra Carl-Henrik Myrseth Moltumyr (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

  I 2024 gikk forskningsinnsatsen i Norge ned for første gang på flere tiår, og rapporter fra Forskningsrådet viser at universiteter og høgskoler nå må kutte i forskning av økonomiske årsaker. Det er en alvorlig utvikling. Hvordan vurderer statsråden regjeringens ansvar for denne utviklingen, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å snu den, slik at norsk forskning, konkurransekraft og beredskap styrkes?

• 24. Fra Liv Gustavsen (FrP) til barne- og familieministeren

  Vi har i teorien et sterkt og tydelig rammeverk for barns rett til å bli hørt. Barns medvirkning er lovfestet. Det er bred politisk enighet om at barn skal høres i saker som angår dem. Likevel forteller barn i barnevernsinstitusjoner noe annet når man faktisk snakker med dem. De beskriver en hverdag der de formelt blir involvert, men hvor de ikke opplever at deres meninger får reell betydning. Er statsråden komfortabel med at barn som allerede har begrensede rettigheter i hverdagen, mister sin rett til å bli hørt når det betyr mest?

• 25. Fra Tor André Johnsen (FrP) til landbruks- og matministeren

  I stedet for å stå opp for norsk landbruk har landbruks- og matministeren valgt det motsatte. Av en eller annen merkelig grunn har statsråden valgt å svikte norske bønder og norsk løkproduksjon bare for å tilfredsstille utenriksminister Barth Eide og EU. Er statsråden fornøyd med å ha sviktet norske løkprodusenter, forstår statsråden at vedtaket om å innlemme EU-kravet nå påfører løkprodusentene tap på flere millioner kroner og at flere nå vil slutte med løk, og vil statsråden sørge for en erstatningsordning før jordbruksoppgjøret?