Ordinær spørretime

• 1. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Trygghetsboliger vil bidra til at eldre kan leve et mer sosialt og selvhjulpent liv. Trygghetsboliger kan også forebygge noe av veksten i behovet for heldøgnsomsorgsplasser og gi flere egnede boliger for eldre. I juni 2023 foreslo Støre-regjeringen i sin bo trygt hjemme-reform et investeringstilskudd til bygging av trygghetsboliger i kommunene. Men i budsjettet for 2024, 2025 og 2026 ser vi ingenting til ordningen. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen trygghetsboliger når deres egen bo trygt hjemme-reform varsler dette som et tiltak?

• 2. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Den 1. desember inngikk Storbritannia og USA en avtale der Storbritannia skal betale mer for medisiner mot en garanti om null toll på legemidler fra Storbritannia til USA i tre år. Et tiltak er at terskelverdien for alternativkostnaden øker med 5000 pund, eller 25 pst. Avtalen kommer som et svar på Trumps ordre om å innføre MFN-prising på legemidler. Statsråden har tidligere sagt at regjeringen følger nøye med på USAs MFN-politikk og ser hen til prosesser i EU. Vil statsråden revurdere strategien i lys av avtalen Storbritannia og USA har inngått?

• 3. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen har innført en ny forskrift som forbyr markedsføring av «usunn» mat og drikke overfor barn og unge. Denne forskriften rammer tradisjonelle arrangementer i lokalsamfunn landet rundt, slik som Waagans Bakeris årlige pepperkakeverksted for barn på Tynset og Snurr Håndverksbakeri på Stjørdal. Hvordan kan statsråden fortsatt forsvare at regjeringen innfører forbud som i praksis ødelegger for frivillighet og lokale tradisjoner, mens de internasjonale aktørene som bruker sosiale medier til markedsføring, slipper unna?

• 4. Fra Anne Kristine Linnestad (H) til finansministeren

  Hvordan påvirker dårlig samferdsel, som for eksempel ferjekøer, togforsinkelser og at landet til tider er delt i to, den nasjonale produktiviteten og bedriftenes evne til vekst og utvikling?

• 5. Fra Aleksander Stokkebø (H) til finansministeren

  Det er godt kjent at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet – stortingsflertallet – har lagt fram forslag om, og om kort tid formelt vil vedta, at det at ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft. Kan statsråden forsikre om at regjeringen vil respektere et slikt vedtak, og at regjeringen derfor i inneværende stortingsperiode – verken nå eller senere – vil fremme forslag om grunnrenteskatt på småkraft?

• 6. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Vil statsråden vurdere å utvide bestemmelsen i førerkortregelverket om å tillate totalvekt inntil 4 250 kg for førerkortklasse B til også å omfatte el-biler med rekkeviddeforlenger?

• 7. Fra Erling Sande (Sp) til energiministeren

  Regjeringa har foreslått å innføre grunnrenteskatt på småkraftverk under 10 MW og sende tidlegare i haust eit slikt framlegg på høyring. Framlegget har møtt massiv motstand. Eit representantforslag fremja av parti som samla har fleirtal i Stortinget, gjer det klart at regjeringa ikkje har fleirtal for å innføre ein slik skatt. Likevel har regjeringa enno ikkje trekt den pågåande høyringa, noko som skapar stor uvisse. Vil statsråden avslutte høyringa om grunnrenteskatt på småkraft under 10 MW og skape ro i ei viktig næring?

• 8. Fra Bjørn Larsen (FrP) til energiministeren

  Statsråden har tidligere uttalt at det ikke er noe i veien for at utbyggere kan søke om å få bygge kjernekraftverk. Norsk Kjernekraft AS har søkt om lov til å utrede ti kraftverk. Disse prosjektene kan skape tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, gi nye muligheter for leverandørnæringen til olje- og gassbransjen og øke norsk kraftproduksjon med mer enn 60 pst. Den første søknaden ble levert for mer enn to år siden. Når kan Stortinget regne med at statsråden vil fastsette utredningsprogrammene for disse prosjektene?

• 9. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til kommunal- og distriktsministeren

  Premieavviket i norske kommuner utgjør nå om lag 70 mrd. kr, noe som er forårsaket av at kommunenes pensjonsutgifter er underfinansiert av staten. Dette innebærer både at kommuneregnskapene gir innrykk av at økonomien er bedre enn den er, og at norske kommuners likviditet, betalingsevne, blir stadig verre. Hvordan vurderer statsråden betydningen av premieavviket for norske kommuner generelt, og særlig med tanke på likviditetssituasjonen, og hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?

• 10. Fra Finn Krokeide (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Regjeringen vil overføre Gran kommune fra Innlandet til Akershus. Det vil de til tross for at innbyggerundersøkelsen om spørsmålet viste at et flertall av innbyggerne i Gran kommune ønsket å bli i Innlandet. Beregninger gjort av nettstedet Poll of polls – basert på gjeldende innbyggertall – viser at Nordland sannsynligvis mister et stortingsmandat til Akershus om Gran kommune overføres fra Innlandet til Akershus. Hvorfor er det så viktig for denne regjeringen å trosse folkeviljen i Gran for å svekke Nordlands representasjon på Stortinget?

• 11. Fra Tom Staahle (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  I Ullensaker har antallet innbyggere med innvandrerbakgrunn økt med 311 pst. på 15 år fra 4 053 til 16 662 personer. I kommunen har nesten fire av ti innvandrerbakgrunn. Endringen i demografi utfordrer kommuneøkonomien og utenforskapet dramatisk. Hvordan mener statsråden kommunen skal løse kostnadsøkningen dette gir?

• 12. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Det er et stort behov for å bygge flere omsorgsboliger for eldre samtidig som norske kommuner står i en svært krevende økonomi. Prosjekter hvor private utbyggere bygger mens kommunen har en avtale om tilvisning av boliger, er et godt virkemiddel for å få fortgang i utbyggingen. Dette er et stort ønske i mange kommuner, som f. eks Askøy. Regjeringen har dessverre gjennom Husbankens tildelingsbrev for 2025 satt en stopper for tilskudd til slike prosjekter. I lys av mangelen på boliger vil statsråden endre dette for 2026?

• 13. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

  Den tyske industriorganisasjonen BDI roper et høyt varsku om framtiden til tysk økonomi. Problemene skyldes bl.a. høye energikostnader for landets selskaper. Det planlegges en treårig strømstøtteordning for industrien, «Industriestrompreis», med et tak på fem eurocent per kilowattime. Tysk industri mener at støtteordningen ikke er tilstrekkelig og ønsker å endre EU-reglene som setter begrensninger på støtte. Mener statsråden at det å kopiere EUs regler for energi og klima gir bedre eller dårligere norsk konkurransekraft?

• 14. Fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskapsministeren

  I Aftenposten 4. desember kan man lese at elever blir utsatt for uønsket og skadelig innhold på skolens nettbrett, og at nettsider brukt til flere tusen nettovergrep mot barn ikke er sperret. Dette er en alvorlig systemsvikt. Deler vi ut nettbrett til barn, er det vårt ansvar å sikre trygg bruk. I dag opplever foreldre at barn har tilgang til porno, vold, algoritmestyrt innhold og YouTube uten grenser. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle skoler har effektive sperrer mot uønsket og skadelig innhold for barn på skolens nettbrett?

• 15. Fra Amalie Gunnufsen (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Regjeringen skryter av lav arbeidsledighet. Unge som aldri har hatt en jobb, har ikke krav på støtte og fanges heller ikke opp i Nav-tallene. Arbeidskraftundersøkelsen på sin side avslører en økning i arbeidsledighet for aldersgruppen 15-24 år fra 11,9 pst. til 15,5 pst. på bare ett år. Er statsråden enig i at glansbildet om lav ledighet i Norge må nyanseres, og at den økte ungdomsledigheten er et alvorlig samfunnsproblem?

• 16. Fra Liv Gustavsen (FrP) til barne- og familieministeren

  I noen barnevernsinstitusjoner er det avdekket alvorlige spørsmål om manglende innsyn og oppfølging, uklare ansvarslinjer og en saksbehandling som ble raskt lukket uten at den ble tilstrekkelig belyst. På grunn av dette skaper saken fortsatt uro da det savnes svar. Har barnevernet og departementet faktisk lært noe av dette, kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete forbedringer som er gjort eller igangsatt, både når det gjelder innsyn, ansvarslinjer og kvalitet i saksbehandling, og hvordan statsråden vil sikre at lignende svikt ikke skjer igjen?

• 17. Fra Erlend Larsen (H) til landbruks- og matministeren

  Jeg viser til Dokument 3:13 (2024−2025) Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket. Der konkluderes det med at det ikke er noen ingen tegn til at det vil være mulig å oppnå anselige utslippsreduksjoner fra jordbruket innen 2030, at Landbruks- og matdepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og at dagens virkemidler i liten grad bidrar. Vil statsråden ta grep for å snu de begredelige resultatene vi har sett under Støre-regjeringen?