Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Bygger ned nordiske grenser

Det nordiske samarbeidet har bygd ned landegrensene i Norden både kulturelt og sosialt. I det norske formannskapsåret i Nordisk råd, er samarbeidet om forskning, forsvar og havsikkerhet blant satsingsområdene. 

Nordisk råds visepresident Martin Kolberg og president Michael Tetzschner. Foto: Stortinget.

Nordisk råds visepresident Martin Kolberg og president Michael Tetzschner. Foto: Stortinget.

I en opinionsundersøkelse fra 2017 svarte 90 prosent av de spurte nordboerne at nordisk samarbeid er viktig eller veldig viktig. Men hvorfor er egentlig det politiske samarbeidet i Norden viktig for norske borgere?

Michael Tetzschner (H) mener årsaken er at vi i Norden har en felles oppfatning av hvordan gode samfunn er innrettet.

‒ Vi har varianter av den nordiske modellen som velferdslandene har utviklet. Vi er vant til å innrette oss nokså fornuftig, og det fører til nokså like regler, sier Tetzschner, som er president i Nordisk råd i 2018.

Sammen med visepresident Martin Kolberg (A) leder han det nordiske parlamentarikersamarbeidet i år.

Juveler i internasjonal sammenheng

Tetzschner poengterer at mulighetene til å samordne oss i Norden, samarbeide og utvikle felles politikk er nesten uendelige fordi vi ikke støter på avgjørende kulturelle forskjeller eller vesentlige forskjeller i hvordan et demokratisk samfunn skal fungere.

‒ Spørsmålet er hvordan vi kan gjøre det nordiske samarbeidet enda mer sømløst, til vi ikke tenker på andre nordiske land som utland, sier Nordisk råds president.

Martin Kolberg betrakter de nordiske landene som juveler i internasjonal sammenheng.

‒ De nordiske landene har utviklet seg til å bli samfunn der forskjellene relativt sett er ganske små og med vellykkede økonomier. Vi klarer å fordele samfunnets verdier på en god måte. Dessuten har vi et kulturelt fellesskap. Dette knytter de nordiske landene sammen på en veldig god måte, sier Kolberg.

Han fremhever at det nordiske fellesskapet blir av stadig større betydning i en verden der vi ser sterke tendenser til at internasjonal rettsorden kan bli satt under press, anført av den amerikanske administrasjonen.

Sosial og politisk stabilitet

Samarbeidet i Norden påvirker hverdagslivene til alle som bor i de nordiske landene, selv om vi kanskje ikke tenker så mye over det eller merker så mye til det til daglig.

‒ Det nordiske samarbeidet bidrar til stabilitet i Norden. Det er grunnlaget for at hverdagen er bra for folk. Vi har sosial og politisk stabilitet, sier Martin Kolberg.

Arbeidet med systematisk å rive grensehindere i Norden er noe som har direkte innvirkning på nordiske borgeres liv, og det er ifølge Kolberg en sentral oppgave for det nordiske samarbeidet også fremover.

Michael Tetzschner trekker frem samarbeidet på helseområdet er et godt eksempel på hvordan samarbeidet helt konkret fungerer.

‒ Hvis du som nordisk borger blir syk i nabolandet, trenger du ikke tenke på forsikring, egenbetaling eller refusjon. Da går kanskje ikke tankene umiddelbart til det nordiske samarbeidet, men det er det man kan takke, sier han.

Store samarbeidsmuligheter innen forskning og helse

Ifølge Könbergrapporten fra 2014 har de nordiske landene stort potensial for å samarbeide. I rapportens 14 konkrete forslag til ting som kan gjennomføres, legges det særlig vekt på samarbeid om helse og forskning.

I tråd med dette har det norske formannskapet satt bekjempelse av antibiotikaresistens på dagsordenen i 2018. De vil følge opp anbefalingene fra Nordisk råds hvitbok om antibiotikaresistens. Forskning står også høyt på agendaen.

‒ I de nordiske landene har vi en populasjon som til sammen gir en kritisk masse som egner seg bedre for kvantitative studier enn hvis man bare har hver sin nasjonale måling og kanskje forskjellige metoder, slik at man ikke kan sammenlikne i ettertid, sier Tetzschner om hvorfor samarbeidsmulighetene er store innenfor forskning.

I formannskapsprogrammet peker også havsikkerhet og forsvar seg ut som satsningsområder.

‒ De nordiske landene har havet på alle kanter. Havsikkerheten trues på mange måter. Av plast og annen type forurensning. Fiskeriene må håndteres på en bærekraftig måte og så har vi issmeltingen i nordområdene som kanskje kan føre til helt ny infrastruktur i internasjonal skipsfart, sier Martin Kolberg.

Nordisk blokk i NATO?

Innenfor forsvarssamarbeidet har det ifølge Michael Tetzschner skjedd mye de siste årene. Blant annet utvikles Nordefco, Nordisk Forsvarssamarbeid, som sørger for at forsvarsetatene i de nordiske landene samarbeider i større grad enn før. Gjennom Nordefco kan man for eksempel gjøre felles innkjøp og ha felles øvelser.

‒ Jeg ser frem til den dagen vi kan utgjøre en nordisk blokk innenfor NATO-alliansen. Jeg tror den dagen vil komme. Vi har sett større endringer i det nordiske samarbeidet man ikke hadde forestilt seg mulig, men som faktisk har skjedd, sier Tetzschner.

Politisk kreativitet

Fremover er også styrkingen av det politiske samarbeidet i Norden noe som opptar det norske formannskapet. Blant annet er det et ønske om å avbyråkratisere Nordisk råd. Dette er en oppgave som må følges opp av kommende formannskaper.

‒ Vi må passe på at den politiske samtalen i Nordisk råd er reell og at kraften i den politiske kreativiteten er til stede, sier Martin Kolberg.

Det å opprettholde humanismen i Norden er også noe Kolberg ser på som en stor oppgave Nordisk råd har ansvar for i tiden fremover.

‒ Humanismen som en viktig bærebjelke for nordisk kultur er av stor betydning, avslutter Nordisk råds visepresident.

I slutten av oktober samles nordiske parlamentarikere og statsråder på Stortinget til Nordisk råds 70. sesjon.

Sist oppdatert: 22.10.2018 13:07
: