Regjeringen foreslår å opprette Statens villreinfond med formål bedre å ivareta villreinen. Situasjonen for villreinen er kritisk, og det haster å få på plass effektive tiltak. Tiltakene må ta utgangspunkt i villreinens behov og følges tett opp av statlige myndigheter. Det er avgjørende at midlene bidrar til reelle forbedringer i levekår, slik at man kan starte den nødvendige, langsiktige prosessen for å bringe villreinbestandene tilbake til et forsvarlig og ønskelig nivå.

Et fond kan være et nyttig virkemiddel, men er ikke tilstrekkelig alene. Derfor må det også tas ansvar for følgende snarest:

• Bedre trekkruter og redusert forstyrrelse i leveområdene må ha høy prioritet.

• Det er behov for tydeligere politisk prioritering av hvordan menneskelig ferdsel og inngrep påvirker villreinens overlevelse.
• Det må sikres at fondet ikke fungerer som en «avlatsordning» som legitimerer nye inngrep i villreinområder.

Prinsippet om at «forulemper betaler» er viktig, men må praktiseres på en måte som bidrar til reell belastningsreduksjon.

Forutsetninger for at fondet skal ha effekt

For at Statens villreinfond skal bidra til bedret overlevelse og livskraftige bestander, må følgende legges til grunn:

1. Tilstrekkelig finansiering

• Fondet må tilføres friske midler, ikke kun omdisponering av eksisterende ordninger.
• Midler bør særlig øremerkes områder med stor samlet belastning, herunder ved vannkraftutbygging.
• Fondet bør etableres som en fast post på statsbudsjettet.

2. Tydelige prioriteringskriterier

• De mest belastede områdene må prioriteres.
• Det må utarbeides langsiktige og forpliktende planer for hvordan inngrep håndteres og bestander gjenopprettes.

3. Bredt virkeområde

• Midler må kunne benyttes til tiltak mot all relevant forstyrrelse, ikke kun knyttet til vannkraft.
• Fondet bør dimensjoneres slik at det dekker både akutte og langsiktige behov.

4. Styrket arealforvaltning

• Nye planer og tiltak i villreinområder og randsoner må underlegges statlig vurdering (Miljødirektoratet).
• Det bør minimum gjennomføres en systematisk gjennomgang av eksisterende arealplaner, og naturrestaurering må inn som et sentralt tiltak.

5. Kontroll og etterprøvbarhet

• Bruken av midlene må dokumenteres og kunne ettergås.

Bakgrunn og behov

Situasjonen for villrein er alvorlig i majoriteten av de 24 villreinområdene. Utfordringene er sammensatte og strekker seg langt utover enkeltsektorer.

Eksempelvis viser det omstridte utbyggingsprosjektet Eidfjord Resort hvordan inngrep i leveområder fortsatt vurderes uten tilstrekkelig helhetlig tilnærming, til tross for betydelig lokal motstand. Dette illustrerer behovet for:

• Tverrsektoriell forvaltning
• Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
• Strengere praksis for inngrep i villreinområder

Klima- og miljøministeren har understreket at beslutninger som påvirker villreinens leveområder skal ses i sammenheng, og at terskelen for nye inngrep bør være høy (blant annet i svar på skriftlig spørsmål fra Marthe Hammer, dok. nr. 15:2036 (2026-2026)).

Anbefaling

Det anbefales at Stortinget:

• Sikrer at Statens villreinfond blir fast post på det årlige statsbudsjettet, slik at det tilføres tilstrekkelige midler framover
• Ber regjeringen etablere tydelige prioriterings- og fordelingskriterier for fondet
• Ber regjeringen styrke statlig kontroll med arealforvaltning i villreinområder og at det legges til rette for helhetlig og langsiktig forvaltning på tvers av sektorer