Generelle kommentarar

Utdanningsforbundet støttar forslagsstillarane i at det trengs meir tid og ro til elevane, at det er behov for godt leiarskap og sterke profesjonsfellesskap som har tid til å samarbeide om skulen sine kjerneoppgåver. Vi er også einige i utfordringsbildet knytt til at stadig fleire elevar strevar med lesing og rekning og at sosial og fagleg ulikskap aukar. Men vi er sterkt ueinige i løysingane og forslaga som blir lagt fram for regjeringa; som inneber å halde fram med same praksis og medisin. Utdanningsforbundet meiner 20 år med offentleggjering av nasjonale prøver, og kartleggingsprøver, ikkje har ført til mindre faglege og sosiale forskjellar mellom elevar, skular og kommunar.

Forskinga viser at ulikskapar består og har i nokre tilfelle blitt forsterka. Delen elevar på lågare meistringsnivå har auka. Vi treng tiltak som kan redusere ulikskap og fremje læring, utvikling, meistring og trivsel. Då treng lærarprofesjonen nyttig informasjon som kan bli brukt i møte med elevane - og det trengs eit tverrpolitisk skifte i tenkinga rundt kvalitetsutvikling og styring av sektoren som faktisk kjem elevane til gode. Dette er også i tråd med anbefalingane til kvalitetsutviklingsutvalet.

Forslagsstillarane verkar særskilt opptatt av kva kommunane treng og opplever som nyttig i dag. Dei hevdar at samarbeid krev eit felles kunnskapsgrunnlag som kan bli brukt på tvers av nivå og aktørar. Men i den same Rambøll-rapporten (2023) som i forslaget blir brukt til å dokumentere lokale skulemyndigheiter sin bruk og nytte av dagens prøver og kartleggingar - og i NOU 2023:1 og NOU 2023:27 - går det tydeleg fram at det er behov for ulik informasjon på ulike nivå og for ulike aktørar i sektoren - alt etter kva rolle og ansvar dei har. «Nytteverdien av en prøve eller undersøkelse avhenger av om resultatene kan brukes på en meningsfull måte på det aktuelle nivået» (:6). Og lærarar har behov for annan og meir detaljert informasjon enn lokale skulemyndigheiter. Dette er ein av årsakene til at prøver og undersøkingar med doble formål er ei utfordring. Det går også fram av Rambøll-rapporten at dagens prøver og kartleggingar blir opplevde som mindre nyttige jo nærare klasserommet ein kjem. Og lærarar vurderer nytta av dei ulike prøvene, datakjeldene og verktøya vesentleg lavare. Så her er det sentralt å få med heile kunnskapsgrunnlaget.

Om målet er at elevane skal lære seg å lese og rekne - og alle dei andre ferdigheitene og kunnskapane dei treng for å fullføre vidaregåande og til seinare i livet - så er det no på tide å tenke nytt. Vi må slutte å bruke tid å dokumentasjon og kontroll som ikkje nyttar, og slutte å tru på at vi kan konkurrere oss til kvalitet. Vi må setje inn ressursane der dei faktisk trengs. Vi treng prøver som kan føre til betre læring, utvikling meistring og trivsel for elevane i praksis.

Her er Utdanningsforbundet sitt syn på dei konkrete framlegga:

1. Stortinget ber regjeringen beholde og forbedre nasjonale prøver, slik at det fortsatt er mulig å ha sammenlignbar kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå og følge utvikling over tid.

Det har nyleg blitt gjort ein gjennomgang av dagens kvalitetsvurderingssystem (NKVS), prøver og kartleggingar i form av to offentlege utgreiingar. Utvalet trekk fram ei rekke utfordringar ved dagens system og prøver. Mangel på kunnskap og informasjon som er nyttig for forskarar, nasjonale myndigheiter og lokale skulemyndigheiter er ikkje ei utfordring. Det finnast eit vell av offentleg statistikk, undersøkingar, prøver og kartleggingar nasjonalt og lokalt - i tillegg til nasjonale prøver og nasjonalt utvikla kartleggingsprøver. Problemet er at dei som har ansvaret for det fagleg-pedagogiske arbeidet og som jobbar kvar dag med å lære elevane det dei treng - i tråd med læreplanane - ikkje opplever informasjonen frå dagens nasjonale prøver (og kartleggingsprøver) som nyttig nok. Difor er det partssamansette kvalitetsutviklingsutvalet einige om at sektoren har behov for eit system som tek utgangspunkt i skulekvardagen. Og det er særleg behov for eit system som støttar opp under samspelet mellom alle elevar og lærarar. Og som eit ledd i dette er det foreslått å avvikle dagens nasjonale prøver og å utvikle nye læringsstøttande prøver. Vi har solid dokumentasjon på at dagens system og prøver ikkje har fungert etter intensjonane:

• Det doble formålet skapar spenningar og uklarheit i bruken av prøvene - og fungerer verken til fagleg-pedagogisk utvikling eller styring
• Prøvene har avgrensa relevans for lærarane sin praksis
• Prøvene gjev usikker styringsinformasjon på skulenivå og for mindre kommunar (også jf. større feil i offentleg statistikk frå 2014-2021)
• Prøvene fører til målforskyving, og gjev informasjon om ein svært avgrensa del av skulen sitt oppdrag
• Prøvene gjev best informasjon om elevar som presterer nær gjennomsnittet av årskullet, men betydeleg meir usikker informasjon om elever som presterer godt over og godt under snittet.
• Og har ei svak kopling til heilskapleg kvalitetsutviklingsarbeid

Det trengs med andre ord meir enn "flikking" og "støtte" knytt til dagens prøver. Dette har vi alt forsøkt. Her må Stortinget og regjeringa lytte til lærarane. og kome seg vidare. Utdanningsforbundet minner om at desse prøvene harstore kostnadar, og binder opp midlar som kan bli brukt på meir læringsstøttande tiltak - som kjem elevane til gode.

Forslagsstillarane er bekymra for at avvikling av nasjonale prøver fjernar naudsynt kunnskap om situasjonen i skulen. Utdanningsforbundet meiner det er sentralt at både nasjonale og lokale skulemyndigheiter har oversikt over tilstanden i skulen, men meiner at dagens nasjonale prøver ikkje gjev ei slik oversikt. Kommunene kan ikkje basere avgjerder kun på ei enkel standardisert prøve i utvalde ferdigheiter. Kommunene treng å hente inn brei og rikare styringsinformasjon som består av kvantitative og kvalitative data. Dette inkluderer informasjon om andel kvalifiserte lærarar og lærarkompetanse.

2. Stortinget ber regjeringen beholde kartleggingsprøvene i regning og lesing i 3. trinn, slik at det er mulig å støtte elever, skoler og kommuner med større utfordringer.

Vi har eit solid kunnskapsgrunnlag om korleis kartleggingsprøver har fungert eller ikkje fungert til no. Utdanningsforbundet har formidla erfaringar frå våre medlemmar på dette over lang tid og meiner det er avgjerande at kartleggingsprøver blir fjerna på 1. trinn.

Det er særleg på dette trinnet at prøvene har fungert dårleg for lærarar og elevar, men tilbakemeldingar og forsking viser også utfordringar på 3. trinn. Det kjem mellom anna fram at det er ei utfordring at resultata kun gjev informasjon om kven som er under kritisk grense (eit fåtal av elevane) og at lærarar ikkje får tilgang til heile svaret. Dette gjer det vanskeleg å gje elevane god oppfølging. Dette gjer at ein må legge til ekstra kartleggingar og prøver som gjev den informasjonen lærarane treng. Alle lærarar gjer det som trengs for å fange opp elevar som treng ekstra støtte gjennom skuleløpet. Lærarar treng verktøy som gjev god informasjon om kva elevane kan og ikkje kan - og korleis best mogleg tilpasse undervisninga til elevane. Difor er det bra at regjeringa vil sjå nærare på korleis vi kan gjere dette på best mogleg vis for læringsstøtte til lærarar og elevar. Og utan at omfanget av prøver og kartleggingar blir for stort.  

Formålet med dagens kartleggingsprøver er å finne elevar som treng ekstra oppfølging for å kunne følgje forventa progresjon i begynneropplæringa. Prøvene har altså ikkje eit dobbelt formål. Dei er meint til fagleg-pedagogisk bruk og skal i utgangspunktet ikkje bli brukt som styringsinformasjon, slik det går fram av forslaget. Dette er eit eksempel på at dagens prøvefelt i dag er for uoversiktleg, i for stor grad er retta inn mot styring, og formål og bruk av prøvene er utydeleg, og fører til uklare roller og ansvar i sektoren.

Utdanningsforbundet meiner at nye læringsstøttande prøver og kartleggingsprøver skal inngå i eit heilskapleg system for kvalitetsutvikling i skulen. Systemet og dei ulike verktøya i systemet, skal støtte opp under utvikling innanfrå gjennom å bidra til lærarane sitt arbeid med elevane si læring og utvikling. Formålet med dei læringsstøttande prøvene og kartleggingsprøvene skal vere avgrensa til å støtte elevane si læring, utvikling og meistring. Prøvene bør ikkje ha sekundære formål.