Evalueringen av fraværsgrensen viser at denne har gitt betydelig redusert fravær, noe som styrker grunnlaget for læring og gjennomføring av videregående opplæring. KS mener at dette er viktig for at elevene skal få den kompetansen de selv og samfunnet trenger. I høringen av forslag til nye fraværsregler, pekte KS på behovet for å videreføre fraværsgrensen, samtidig som belastningene på fastlegene ble redusert. Vi pekte også på behov for å videreføre rimelige unntak for fraværsføring, blant annet knyttet til politisk arbeid. Sammen med Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen, viste KS til at en ordning der elevene selv kunne dokumentere noe av fraværet ville bidra til ansvarliggjøring av elvene, forberede dem på arbeidslivet og avlaste fastlegene for attestering ved korttidsfravær.
Dialogen med våre medlemmer bekrefter at de nye fraværsreglene skaper utfordringer knyttet til tolkning og implementering. Fylkeskommunene og KS samarbeider å bidra til avklaringer og felles forståelse av regelverket, i dialog med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.
Slik forslagsstillerne peker på, har de nye reglene ført til fraværsføring ved besøk hos helsesykepleier. Mens besøk hos skolerådgiver etter det nye regelverket ikke gir fravær, vil besøk hos skolehelsetjenesten gir fravær og teller med i fraværsføring inntil 10 %- grensen. Etter dette, vil helsesykepleier i likhet med lege kunne attestere gyldig fravær. Forskjellen på fraværsføring ved besøk hos skolerådgiver og helsesykepleier begrunnes med at det ikke skal føres fravær når eleven er borte fra undervisningen fordi de benytter seg av en rettighet etter opplæringsloven, se rundskriv om fraværsgrensen punkt 3.2.[KJ1] Utredning hos PP-tjenesten og samtale med rådgiver er eksempel på slike rettigheter. Skolehelsejentesten er ikke hjemlet i opplæringsloven, men i helselovgivningen. Den driftes av kommunen, men er lokalisert på skolen. Derfor skal det etter departementets forståelse føres fravær ved besøk hos skolehelsetjenesten, men ikke for besøk hos rådgiver.
KS mener at ulike regler for fraværsføring ved besøk hos helsesykepleier og skolerådgiver er et eksempel på at ulik sektorlovgivning skaper manglende helhet og sammenheng i tilbudet til og regler for elevene. Skolehelsetjenesten er en integrert del av skolen, og grensen mellom denne og rådgivningstjenesten er uklar. Denne organiseringen gjenspeiler at dette skal være lavterskeltjenester. Erfaring med de nye reglene viser at elever unngår å oppsøke skolehelsetjenesten av hensyn til fraværsreglene, og at det blir svært høy pågang utenom undervisningstiden. Det å benytte denne tjenesten kan være viktig også for læring og gjennomføring av opplæringsløpet. KS støtter derfor intensjonen med forslaget om at skolehelsetjenesten likebehandles med andre elevtjenester ved de videregående skolene når det gjelder fraværsføring, slik at også besøk hos skolehelsetjenesten unntas.
En motforestilling mot å unnta besøk hos skolehelsetjenesten fra fraværsføring, er at grensen mot andre helsetjenester blir uklar. Besøk hos fastlegen teller for eksempel som fravær. Vi mener det avgjørende er at skolehelsetjenesten ytes på skolen, og oppfattes som en del av skolen og dermed må likestilles med skolens rådgivningstjeneste og PP - tjeneste.
For å ivareta det vi oppfatter som intensjonen bak forslaget, om å gi samme unntak for fraværsfæring ved besøk hos skolehelsetjenesten som ved skolerådgiver, foreslår vi følgende vedtak som alternativ til ordlyden i forslaget;
Stortinget ber regjeringen sikre at besøk hos skolehelsetjenesten ikke omfattes av fraværsgrensen, jamfør Rundskriv om fraværsgrensen kapittel 3.2. [PT2] [KJ3]
En annen og beslektet problemstilling, er om kronisk eller alvorlig sykdom bør gi grunnlag for unntak fra fraværsføring også før 10 % grensen er nådd. Med dagens regler vil både besøk hos lege og behandling i helsetjenesten gi fravær frem til 10 % - grensen er nådd. En eventuell endring av dette, vil innebære en avveining mellom hensynet til skolenærvær og vurderingsgrunnlag, og hensynet til elever som har særlige helsemessige utfordringer. KS mener at det krever en nærmere utredning og vurdering dersom reglene skal endres slik at dette gir unntak fra fraværsføring ved første fraværsdag/time. Det kan være hensiktsmessig at man ved noe erfaring med regelverket, gjør en vurdering av fraværsgrensens utslag særlig for elever med kronisk eller alvorlig sykdom, og hvordan hensynet til disse er ivaretatt også med sikte på å tilrettelegge for gjennomføring av opplæringen.