Framtiden i våre hender sender med dette våre innspill til representantforslag fra Venstre om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene.

Kunnskapsgrunnlaget fra Norsk klimaservicesenter som nylig ble lagt fram viser tydelig at klimaendringene er her og at de utgjør en alvorlig trussel lokalt og nasjonalt så vel som globalt. Skal vi bremse klimaendringene trenger vi en langt høyere fart i klimapolitikken og den må virke både for næringslivet og for den enkelte forbruker.

Vi fokuserer dette innspillet rundt forslagsstillers punkter som gjelder sikulærøkonomi, tekstiler, CO2-opptrapping, transport- og arealplanlegging og mat.

En økonomi for framtiden

Som forslaget legger til grunn, er premisset med omstillingen at det må lønne seg å ta klimavennlige valg, og det må koste mer å forurense. I dag er det ofte motsatt: Det kan være økonomiske og praktiske barrierer for å ta de grønne valgene. Resultatet ser vi tydelig: I år kom den oppdaterte rapporten fra Cicularity gap som fastslo at norsk økonomi er på 2%. Vi ligger fortsatt langt bak det globale gjennomsnittet, og er milevis unna sammenlignbare land.

2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag til justeringer i skatte- og avgiftssystemet for å fjerne unødvendige hindringer og gjøre gjenbruk mer lønnsomt.

Endringene i brukthandelloven fjernet viktige barrierer for næringsdrivende som omsetter brukte varer. Dagens skattesystem byr likevel på andre barrierer for best mulig ressursutnyttelse av allerede produserte varer. Blant disse kan bestemmelsen om uttaksmerverdiavgift på ukurante varer eller varer av lav verdi. 

Disse reglene kan bidra til at virksomheter destruerer varer med lav verdi fremfor at disse kan få nytt liv gjennom videresalg eller donasjon. EUs direktiv om ødeggelse av usolgte varer er regelverk som vil spille inn på donasjon av usolgte varer. En svakhet er at dette regelverket ikke inkluderer ukurans, som i mange tilfeller kan være helt fungerende men være regnet til å ha lavere markedsverdi.

For tekstilvarer kan det bety at usolgte plagg som ikke lenger er i sesong eller ikke lenger er i motebildet, er å anse som ukurante og destrueres. Ekspertgruppen for utredning av sirkulære virkemidler anbefaler tiltak som gir adgang til utdeling ukurante varer uten å utløse uttaksmerverdiavgift. Vi støtter en videre utredning på dette feltet.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften på brukthandel.

I tillegg til å fjerne uhensiktsmessige barrierer er det helt avgjørende å gi støtte og insentiv til det næringslivet og forbruket vi er avhengig av at øker, dersom vi skal lykkes med sirkulær omstilling. Å fjerne eller redusere moms på brukte varer, er et grep som bidrar til å flytte forbruket fra lineært til sirkulært. Sammenlignbare land kan vise til gode resultater ved innføring av redusert sats på merverdiavgift for brukte varer. Framtiden i våre hender støtter derfor dette forslaget.

4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne merverdiavgiften på reparasjoner av klær, elektronikk og husholdnings- og fritidsvarer.

Undersøkelser viser at pris er det største hinderet for å få flere ting reparert, og hele ni av ti nordmenn vil ha lavere moms på reparasjoner.¹ Støtten til momskutt har vært jevnt høy helt siden 2021. Samtidig sliter reparatører med å leve av faget sitt², og lønnsomheten i reparasjonsbransjen er svært lav i Norge. Momsfritak på reparasjoner har denne høsten blitt anbefalt av store deler av næringslivet og miljøorganisasjonene i fellesskap.³

Flere europeiske land har allerede gjennomført et slikt grep, og det er på høy tid at Norge følger etter. Å kutte momsen på reparasjoner vil både gjøre det enklere for folk å ta bærekraftige valg i hverdagen – og samtidig gi reparasjoner bedre lønnsomhet. Stortinget har nå en gyllen mulighet til å vise handlekraft.

7. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til en miljøavgift på «ultra fast fashion» og bruke skatte- og avgiftspolitikken for å redusere importen av miljøskadelige varer via netthandel.

Norsk tekstilkonsum er i verdenstoppen, og vi importerer 99,5% av tekstilene som forbrukes. Produksjonen foregår i stor grad i land der klima- og miljøkostnader ikke reguleres.

EUs tekstilstrategi med tilhørende direktiver inneholder flere tiltak som blir gjeldende lov i Norge, herunder utvidet produsentansvar for tekstiler. Disse tiltakene adresserer likevel ikke miljøutfordringene fra høyt volum på produksjon og forbruk av tekstiler. Miljødirektoratets forslag til forskrift som ble publisert ultimo oktober setter ikke mål for volumreduksjon, og benytter ikke handlingsrommet til å sette egne kriterier for fast- og ultrafast fashion. Dermed er det behov for andre virkemidler.

Høyt forbruk av denne varekategorien påfører skade for natur og miljø, og bør derfor begrenses gjennom avgift. Det konkluderer også Ekspertgruppen for sirkulærøkonomi med i rapporten Ikke rett fram. En tekstilavgift vil prise inn klima- og miljøbelastninger som det norske forbruket medfører, og har også til formål å redusere det norske forbruket. Det vil i sin tur redusere mengden tekstilavfall det norske forbruket bidrar til å akkumulere.

Framtiden i våre hender foreslår en særavgift på nye tekstiler etter modell fra Ekspertguppens utredning. Riktig innrettet vil en slik avgift treffe det billigste prissegmentet hardest, der fast og ultrafast fashion opererer. Framtiden i våre hender har estimert et provenyanslag på 4-8 milliarder fra en slik avgift. Provenyet bør overføres tilbake til sirkulære løsninger i tekstilbransjen, herunder momsfritak for reparasjon og gjenbruk.

I tillegg er det behov for å kontrollere varestrømmen fra nettplattformer utenfor EU- og EØS sterkere enn i dag. Undersøkelser har vist at produkter ofte ikke møter standardene til norske og europeiske regelverk for produktsikkerhet. En handling fee, etter forslag fra EU-kommisjonen,⁴ kan finansiere økt kontroll med denne varestrømmen samt dempe forbruket.

8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for en styrket sirkulær økonomi, med utgangspunkt i ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.

Ekspertgruppen anbefalte en rekke tiltak som bør kunne innføres i inneværende Stortingsperiode. Særlig innen områdene tekstiler og bygg anbefaler Ekspertgruppen konkrete grep som bidrar til å flytte forbruket fra nytt til brukt, og redusere materialfotavtrykket fra disse kategoriene.

Opptrapping av CO2-avgiften

CO2-avgiften er et viktig virkemiddel for å kutte klimagassutslipp. Regjeringen har varslet opptrapping av CO₂-avgiften til et nivå på 2 400 kroner i 2030. Det er også varslet at avgiften skal trappes videre opp etter 2030 til 3 400 kroner i 2035 (i 2025-kroner).

Framskrivingene i Grønn bok viser med all tydelighet at den planlagte opptrappingen ikke er nok til å tette utslippsgapet på 13,3 millioner tonn fram mot 2030. Regjeringen gir i Grønn bok uttrykk for en hensikt om å tette 5,8 millioner av dette gapet gjennom kvoter fra EU ETS, men også det gjenværende gapet vil være så omfattende at det er umulig å tette uten en tilstramming av CO2-avgiften.

Ulike aktørers tilpasninger til CO2-avgiften avhenger blant annet av gjeldende avgiftsnivå og av aktørens forventninger til fremtidig avgiftsnivå. Gjeldende avgiftsnivå er viktig for løpende driftsbeslutninger. Aktørenes forventninger til fremtidig avgiftsnivå er viktig for investeringsbeslutninger, og kan bidra til vridning til mindre utslippsintensive løsninger og driftsformer framover i tid. Derfor støtter Framtiden i våre hender seg bak forslagsstillerne anbefaling (forslag 6) om en raskere opptrapping til minst 3000 kr innen 2030.

Transport og arealplanlegging (forslag 20 og 21)

Norges nasjonale utslipp må kuttes i raskere tempo, og dette gjelder særlig sektorene som i hovedsak er ikke-kvotepliktige, slik som transport. Det er i nettopp denne sektoren regjeringen oppgir et gap mellom framskrivingene av politikk og målsetningen. Miljødirektoratet legger til grunn ca. 20% reduksjon i den nasjonale personbiltrafikken i sine analyser for klimakutt mot 2035. Ved å fornye og utvide byvekstavtalene med et reduksjonsmål kan vi styrke folkehelsen, rydde vei for næringstransport og bedre livskvaliteten i byområder og tettsteder gjennom aktive transportformer og forbedret luftkvalitet.

Forslagsstillerne legger opp til en gjennomgang av metode og beslutningsverktøy i arbeidet med Nasjonal transportplan for bedre samsvar med Norges klima- og miljømål (20). I tillegg foreslås en styrking av UFF-prinsippet i transport- og arealplanlegging for å reduserte utslipp og arealinngrep (21).

Framtiden i våre hender støtter denne tilnærmingen og foreslår i tillegg et nasjonalt reduksjonsmål for personbiltrafikken på minst 20% mot 2035. Innsatsen for å nå dette målet bør samordnes mellom stat og kommune gjennom utviklingen av regionale “byvekstavtaler” for hele landet.  

Mat

38. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om modeller for prising av klimautslipp fra jordbruket som gir sterkere økonomiske insentiver til å kutte klimautslipp på norske gårder.

Eventuell prising av klimautslipp må sees i sammenheng med andre mål for jordbruket. Som Klimautvalget 2050 peker på, er jordbruket i en særstilling når det gjelder utslippskutt. Det er gode grunner til å skjerme jordbruket, men det vil likevel være nødvendig med betydelige utslippskutt i sektoren fram mot 2050. Framtiden i våre hender er opptatt av at eventuelle økte kostnader som følge av prising av utslipp, belastes forbruker og ikke bønder. Rettferdig omfordeling er da et viktig hensyn.

En slik utredning om ulike modeller kan eventuelt gis som del av utvidelse av mandatet til Matsystemutvalget.

39. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en avgift på mineralgjødsel, hvor formålet er å redusere utslipp av lystgass og 40. Stortinget ber regjeringen sikre at landbruket har økonomiske insentiver til å gjennomføre tiltak som øker karbonbinding i jord.

Framtiden i våre hender imøteser den varslede høringsrunden på avgift på mineralgjødsel. Det er behov for å begrense bruken av mineralgjødsel fordi det fører til utslipp av fosfor og nitrogen, som igjen kan danne klimagassen lystgass. Det er fornuftig å prise utslipp for å insentivere til bruk av alternativer. Framtiden i våre hender er imidlertid bekymret for økte kostnader for hardt pressede bønder. Vi ber derfor om at Stortinget ber regjeringen bruke provenyet fra avgiften til å premiere bruk av åkerbønner, erter og andre nitogenfikserende vekster, samt økt bruk av husdyrgjødsel.

41. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav til at offentlige anskaffelser av mat og måltidstjenester skal være i tråd med kostholdsrådene.

Framtiden i våre hender er positive til et slikt krav og mener det er helt nødvendig. Det er problematisk at matpolitikken og anskaffelsespolitikken trekker i ulike retninger. I dag er andelen norskprodusert frukt og grønt i offentlige anskaffelser bare 20 % - betraktelig lavere enn hos forbrukerne. I tillegg til å anskaffe mat med lavest mulig klimaavtrykk bør det offentlige bidra til å øke etterspørselen etter lokalprodusert mat og bruk av underutnyttede matressurser, som grønnsaker med kosmetiske feil og bruk av hele dyret.

Referanser: 
1: Forbrukerrådet, mai 2025. https://storage02.forbrukerradet.no/media/2025/06/momsfritak-reparasjon-og-bruktkjop-2025.pdf
2: Forbruksforskingsinstituttet Sifo, 2019: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/2878
3: Debattinnlegg i Altinget, 22.10.2025: https://www.altinget.no/artikkel/det-er-paa-hoey-tid-aa-kutte-i-momsen-paa-reparasjoner
4: EU-kommisjonen, februar 2025: https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/library/e-commerce-communication-comprehensive-eu-toolbox-safe-and-sustainable-e-commerce