Framtiden i våre henders innspill til stortingsmelding 35 (2024-2025) - Norges arbeid med bærekraftsmålene 

Framtiden i våre hender takker for muligheten til å dele våre synspunkt på bærekraftsarbeidet i Norge. Det er avgjørende å omstille Norge i en bærekraftig retning og omstillingen må være rettferdig, grønn og skje raskt. Vi viser til innspillet vi sendte departementet i forbindelse med utarbeidelsen av stortingsmeldingen der vi prioriterte innspill innen temaene sosial utjevning og mobilitet, livskvalitet og folkehelse, grønn og inkluderende vekst og verdiskapning og klimatilpasning, sikkerhet og beredskap. 

Kapittel 4: et trygt og sosialt bærekraftig velferdssamfunn  

Regjeringen skriver i meldingen at de ønsker å følge opp resultater av det norsk-koordinerte europeiske myndighetssamarbeidet om ikke-smittsomme sykdommer (Joint Action Prevent NCD).  

Det er bedre for både pasient og helsevesen å forebygge sykdom og skade i stedet for å reparere når sykdom og skade har skjedd. Innenfor ikke-smittsomme sykdommer er kosthold en sentral faktor og endring av kosthold har stor betydning for å forebygge overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft. I 2024 fikk Norge nye kostråd som blant annet anbefaler å ha et kosthold der man velger mest mulig mat fra planteriket og begrenser inntaket av rødt og prosessert kjøtt til maks 350 gram i uka. Å følge kostrådene gir enorme helsegevinster på individnivå, sparer penger på helsebudsjettet og er et svært effektivt klimatiltak. Framtiden i våre hender synes derfor det er merkelig at regjeringen i liten grad har innført politikk for å få befolkningen til å spise i tråd med kostrådene. Sunt kosthold er svært sosialt skjevt og 1/3 husholdninger oppgir at de ønsker å spise sunnere, men at pris er et hinder for dem. Det er et stort behov for kostholdspolitikk som gir flere gode leveår og samtidig kutter klimagassutslipp.   

Framtiden i våre hender anbefaler Stortinget å be regjeringen om: 

• Krav om at offentlige anskaffelser skal være i tråd med kostrådene 

• Handlingsplan for kostrådene, etter modell fra den danske handlingsplanen 

• Sunn skatteveksling og forbud mot salg av kjøtt med tap 

• Et felles opplysningskontor for å fremme kostrådene 

• Innføre gratis skolefrukt til landets elever 

Kapittel 5: et motstandsdyktig lavutslippssamfunn  

Som både miljøbevegelsen, Klimautvalget 2050 og Riksrevisjonen har pekt på: vi er langt unna å være på vei til å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Det nylig fremlagt statsbudsjettet var dessverre nok en påminnelse om det. For andre år på rad avlyste regjeringen et klimamål for 2030. I fjor ble det gjennom Klimastatus og -plan klart at Omstillingsmålet om 55 % nasjonale kutt innen 2030 røk. I år er det klart at gapet mellom de norske utslippsmålene i den felles måloppnåelsen med EU (under innsatsfordelingen) og regjeringens klimahandling er så stor at det er umulig å hente inn. Norge har aldri noensinne nådd et klimamål. 

Vi mener det er et viktig poeng at økningen i gapet er begrunnet i forhold som regjeringen har blitt advart mot. 

• Regjeringen har gjennom alle år med Grønn bok blitt advart mot å lene seg for tungt på biodrivstoff, på grunn av globale bærekrafts- og klimaeffekter. 

• Regjeringen har konsekvent vært frarådet å vanne ut effekten av CO2-avgiften ved å lette på andre fossilbil-avgifter. 

• Regjeringen har vært advart om at effektberegningene for metanhemmere jordbruket har framstått oppblåste. 

• Framtiden i våre hender kritiserte sterkt de optimistiske effektberegningene for matsvinnloven internt i utvalget. Høye effektberegninger bidro til at utvalget la bort mer ambisiøse innretninger av loven, slik Framtiden i våre hender forfektet. 

• Regjeringen ble advart mot å regne med negative utslipp som ikke var EU-godkjent. 

Det er behov for mer effektive virkemidler og bedre samordning i klimapolitikken for at Norge skal lykkes med den nødvendige omstillingen.  

Framtiden i våre hender ber Stortinget be regjeringen om: 

• Å utvikle et separat klimamål for forbruket.  

• Å integrere statistikk, utslippsframskrivninger og tiltak for forbruksbaserte utslipp i den årlige Klimastatus og –plan. 

• Komme tilbake til Stortinget med flere virkemidler for å tette gapet i ikke-kvotepliktig sektor 

• Styrke samordningen mellom departementene, slik Riksrevisjonen anbefalte 

• Sende Grønn bok (klimastatus- og plan) til stortingsbehandling 

Kapittel 6: grønn og inkluderende vekst og verdiskapning 

Jordbruk:  

For å få en mer klima- og naturvennlig matproduksjon må vi ha mindre kjøtt på tallerkenen og mer grønnsaker, frukt, nøtter, korn og villfisk. Det betyr at vi både må spise mer plantebasert og at norske bønder må produsere mer plantebasert. Hvis vi spiser mer mat fra planteriket, kan vi kutte utslipp, styrke folkehelsa og øke selvforsyningen i Norge. Da trenger vi både en endring i produksjonen og forbruket av mat. Det må lønne seg for norske bønder å produsere grønnsaker, frukt, bær og matkorn – og det må bli lettere for oss å ta sunne og bærekraftige matvalg. For å klare dette, trengs politisk endring. 

Regjeringen skriver i meldinge at de vil “innrette virkemidlene i jordbrukspolitikken slik at de støtter opp under rettferdig og bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, samtidig som øvrige mål for jordbruket tas hensyn til”. Framtiden i våre hender støtter dette, men mener at politikken så langt har vært mangelfull og ber derfor om nye virkemidler. 

Framtiden i våre hender ber Stortinget be regjeringen om:  

• Å sette et mål om å doble frukt- og grøntproduksjonen og bruke jordbruksoppgjøret til å styrke frukt og grønt-sektoren 

• Styrke bondens posisjon og gjøre det enklere å få markedsadgang i dagligvarekjedene 

• Realisere virkemidlene Miljødirektoratet mener er nødvendige for å realisere kostholdstiltaket 

Matsvinn: 

Matsvinn er en vanvittig sløsing med en dyrebar ressurs. I Norge kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det fører blant annet til klimagassutslipp, beslaglegging av matjord og bortkastet arbeidstid. I en tid med sultkatastrofer og lange matkøer er det en sløsing vi må få bukt med. Det er bakgrunnen for at Framtiden i våre hender har jobbet for en matsvinnlov i mange år.  

Regjeringen skriver i meldingen at de vil følge opp matsvinnutvalgets utredning og nevner at matsvinnloven nå er vedtatt og at bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn skal revideres. Framtiden i våre hender er bekymret for at matsvinnloven ikke vil ha ønsket effekt fordi den ikke går langt nok. Forskriften til loven er ikke på plass og detaljene om loven gjenstår fortsatt. Stortinget bør kreve at regjeringen leverer ambisiøse forskrifter og at loven strammes til dersom den ikke oppnår ønsket reduksjon.  

Framtiden i våre hender ber Stortinget: 

• Revidere matsvinnloven slik at dagligvareleddet omfattes av donasjonskravet  

• Revidere loven slik at den inneholder obligatorisk deltakelse i bransjeavtalen 

• Be regjeringen utrede en produsentansvarsordning for mat 

• Be regjeringen utrede en økomodulert matsvinnavgift som belønner kutt i matsvinnet 

Transport  

Store deler av norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Å kutte utslipp i denne sektoren utgjør også enda mer sikre og effektive klimatiltak enn kutt i kvotepliktig sektor, ettersom det bidrar til den nasjonale klimaomstillingen på kort og lang sikt. 

I transportpolitikken vektes prioriteringer mellom prosjekter basert på en analyse av samfunnsøkonomisk nytte som blant annet verdsetter tidsbesparelser uforholdsmessig høyt sammenlignet med verdien av tidsbesparelser i et bærekraftsperspektiv. Skulle vi brukt bærekraftsmålene som prioriteringsverktøy i transportpolitikken ville vi sannsynligvis vurdert effekter som trafikksikkerhet, inkluderende mobilitet, redusert luftforurensning, redusert støy, redusert klimagassutslipp, bevaring av natur etc. som mer verdifulle indikatorer for å ta beslutninger.    

Framtiden i våre hender har gjennom rapporten “Options for reducing lifestyle emissions for Norway” synliggjort at, i tillegg til elektrifisering av både personbiler og flyene på kortbanenettet, så er behovet for transportreduksjon for personbiltrafikken på inntil 68% reduksjon i reiste personkm og for flytrafikken på inntil 97 % reduksjon i reiste personkm for å kutte utslipp i tråd med 1, 5 graders målet for det norske samfunnet mot 2035.  Samtidig er det også et behov for å øke mobiliteten mye på andre områder. Reiste personkm med buss og tog må økes med opptil 400 %. Sykling og gåing må økes med ca. 150 %. Dette ville i tillegg bidra til en kraftig styrking av folkehelsen med tanke på å fremme mer fysisk aktivitet i hverdagen. I løpet av det kommende tiåret mot 2035 skal vi ha omstilt oss til noe som nærmer seg et nullutslippsamfunn. Det krever mye omstillingsvilje av alle. Det forutsetter ledelse som er tydelig på hvilke endringer som er nødvendig og som er villig til å tilrettelegge slik at alle kan henge med på omstillingen og ikke faller av lasset. På transportfeltet vil det innebære for mange å bytte ut personbilen med kollektivtransport, sykkel og gange og å droppe flyturen.  

Et langstrakt land med spredt befolkning gjør et godt kollektivsystem vanskelig, men langt fra umulig. Norge har altfor lenge valgt å basere seg mest på bil og fly, og for lite på tog og buss. For å snu på dette må tog- og busstilbudet bygges ut og bli mer tilgjengelig, men det er ikke nok alene: vi trenger i tillegg restriktiv politikk som gjør det vanskeligere å velge bil og fly der det fins gode alternativer. 

Framtiden i våre hender anbefaler Stortinget å be regjeringen om: 

• Å utrede en progressiv flypassasjeravgift som rammer de som flyr mest hardest, med en skjerming for distrikter med få alternativer  

• Innføre et nasjonalt reduksjonsmål for personbiltrafikken på minst 20 % mot 2035 

• Tette vedlikeholdsetterslepet for jernbanen  

Kapittel 8: Nasjonalt folkepanel om bærekraftig forbruk  

Overordnet om folkepanel som metode  

Framtiden i våre hender er positive til at regjeringen har brukt bærekraftsmeldingen som en anledning til å teste ut folkepanel som metode. Å la et representativt utvalg av befolkningen ta stilling til store samfunnsspørsmål er tidligere testet ut i andre land og i norske kommuner. Erfaring viser at folkepanelene, etter å ha fått kunnskap om temaet, ofte er mer positive til reguleringer enn politikere tror befolkningen er. I spørsmål som omhandler bærekraft og klimatiltak er ofte en avveining mellom effektive tiltak og folkelig aksept. Inngripende tiltak uten folkelig legetimitet kan føre til et kraftig tilbakeslag og i verste fall blokkere nødvendige grep. Det er derfor nødvendig å inkludere fordelingshensyn og nye metoder for forankring i bærekraftspolitikken. Folkepaneler kan være et slikt eksempel som særlig kan være et godt virkemiddel for lokale beslutningsprosseser. 

Regjeringen skrive i stortingsmeldingen at de ønsker å evaluere prosessen med folkepaneler. Vi imøteser evalueringen og den videre metodeutviklingen for demokratisk forankring i beslutningsprosesser.  

Folkepanelets anbefalinger 

Folkepanelet om bærekraftig forbruk overleverte en rekke anbefalinger til regjeringen, som regjeringen svarer ut i denne stortingsmeldingen. Under følger Framtiden i våre henders anbefaling knyttet til et utvalg av disse:  

Punkt 2 og 3 om å stanse overforbruk og en ny type netthandel:  

Regjeringen skriver i meldingen at de slutter seg til at det er viktig å redusere overforbruket i Norge og å legge om til en mer sirkulær økonomi. Videre skriver regjeringen at det allerede finnes regelverk og ordninger på feltet, og i tillegg pågår det arbeid som vil styrke det ytterligere.  

Framtiden i våre hender anbefaler Stortinget å be regjeringen om:  

• Å innføre en tekstilavgift for å redusere det voldsomme tekstilkonsumet i Norge. En slik avgift er utredet og foreslått av ekspertgruppen for sirkulær økonomi og Framtiden i våre hender har anslått at staten kan tjene rundt 8 milliarder på avgiften.  

• Å utrede en kontrollavgift (handling fee) for å dekke økte kostnader knyttet til kontroll av forbrukerimporterte varer fra utenfor EU/EØS. Det er en voldsom vekst i import av forbrukervarer fra blant annet kinesiske nettplattformer med høy risiko for miljøgifter og lav mulighet for gjenbruk og reparasjon.  

Punkt 4 om momsfritak på brukte varer og reparasjon:  

Folkepanelet peker på at det er behov for økonomisk tiltak for å gjøre bærekraftige valg lettere for alle og foreslår å fjerne moms og avgifter på salg av brukte varer og reparasjon.  

Regjeringen viser i stortingsmeldingen at de skal vurdere ekspertgruppen for sirkulær økonomis anbefalinger.  

Framtiden i våre hender anbefaler Stortinget å be regjeringen om: 

• Fjerne momsen på brukte varer og reparasjon for å stimulere til gjenbruk og lengre varighet 

Punkt 7 om bærekraft lokalt 

Folkepanelet anbefaler å engasjere befolkningen gjennom lokale løsninger, støtte kommunene i kursing og omstilling, øke totalrammen til utlånsordninger, innføre et felles avfallssorteringssystem i hele landet og støtte bruk av ny teknologi for avfallshåndtering og resirkulering.  

Regjeringen skriver i stortingsmeldingen at anbefalingen tas med i regjeringens videre arbeid med sirkulær økonomi.  

Framtiden i våre hender anbefaler Stortinget å be regjeringen om: 

• Å øke bevilgningene til BUA slik at dette gode tilbudet om gratis utlån av fritidsutstyr kan bli tilgjengelig i enda flere kommuner.  

• Bevilge midler til en søknadsbasert pott for å etablere delingssentraler i borettslag og nabolag. Dette vil bidra til å tilgjengeliggjøre utlån og minimere behovet for å selv eie utstyr man bruker sjeldent. 

• Styrke ordningen med Klimasats. Vi vet at ordningen er populær lokalt og at den resulterer i konkrete prosjekter som kutter utslipp og bygger kompetanse. Klimasats har også den store fordelen at den bidrar til å kutte utslipp på lokale premisser, på en måte som senere er mulig å løfte opp til å bli nasjonal politikk.