Takk for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til matsvinnlov.  

Framtiden i våre hender er glade for at det nå kommer en egen lov som anerkjenner matsvinn som et samfunnsproblem, med effektive grep for å sikre at spiselig mat blir spist, ikke kastet. Denne loven kan bidra til store klimakutt og stanse en storstilt sløsing av verdifulle ressurser. Framtiden i våre hender har vært pådriver for matsvinnloven i mange år, skrevet et eget forslag til lov og deltatt aktivt i matsvinnutvalget. Vi er tilgjengelig for spørsmål og utdypning ved behov, men konsentrerer vårt innspill rundt forskyvning av svinn i verdikjedene, donasjonskravet og veien videre for matsvinnloven.  
Framtiden i våre hender støtter helhjertet regjeringens forslag til matsvinnlov, og alle de foreslåtte grepene. Den frivillige bransjeavtalen har bidratt til reduksjon av matsvinn, men vi er ikke i rute til å nå målet om halvering innen 2030. Det er derfor nødvendig med lovregulering for å sikre måloppnåelse og plikt til å gjennomføre tiltak utover de mest lavthengende fruktene. Det gjenstår mange detaljer i forskriftsarbeidet og det er derfor avgjørende at forskriftene utformes hensiktsmessig og stiller tydelige krav til matbransjen om å finne de best egnede tiltakene for å forebygge matsvinn.    

Forskyvning av svinn i verdikjedene – en stor risiko i matsvinnarbeid 

Framtiden i våre hender ønsker å understreke at halveringsmålet gjelder på tvers av hele verdikjeden og at det er helt sentralt at loven faktisk forebygger svinn, og ikke fører til at det forskyves mellom de ulike leddene. Verdikjeden for mat preges av en uvanlig konsolidert og økonomisk sterk matbransje, mens aktørene først og sist i verdikjeden - bonden og forbrukeren – har liten innvirkning på betingelsene rundt salg av mat, og mindre økonomisk tyngde. Primærleddet, med mange små og økonomisk usikre enheter, har spesielt liten innflytelse på hvorvidt de bidrar til matsvinn eller ikke. Eksempelvis kan grøntprodusenter oppleve å få kansellert sine avtaler med grossist, eller dramatisk nedskalert sin leveranse, med den konsekvensen at grønnsakene råtner på jordet eller kasseres. 

Framtiden i våre hender mener det er en svakhet ved lovforslaget at den i liten grad omfatter dagligvarebransjen. Det er de som i størst grad burde omfattes av loven fordi de, i tillegg til å kontrollere hele butikksegmentet også i stor grad eier grossistledd, kiosk-, kafe- og bensinstasjonkjeder, matindustri og i noen tilfeller også gårdsleddet. Det er her definisjonsmakten i norsk matsystem ligger, i tillegg til de økonomiske musklene til å stoppe den storstilte sløsingen i matbransjen. De kan også gjøre mer for å bidra til gode forbrukervaner. En rapport fra svenske Livsmedelsverket (2021), konkluderer med at “dagligvarekjedene spiller en viktig rolle for husholdningens matsvinn” og peker spesielt på store forpakninger, mengderabatt og lave priser som sentrale årsaker til forbrukermatsvinn.   

Framtiden i våre hender merker seg at plikten til å gjennomføre tiltak for å forebygge og redusere matsvinn inneholder en endret formulering fra regjeringens opprinnelige forslag da lovteksten slo fast at virksomhetene skal utarbeide en tiltaksplan for egen virksomhet og verdikjede. I regjeringens nye forslag er det kun egen virksomhet som omtales og det stilles ingen krav til å vurdere risikoen for å bidra til svinn i andre ledd i lovteksten. Fordi det er en stor risiko for å skyve svinn over på andre ledd, er det avgjørende at virksomhetene kartlegger om de har praksiser som bidrar til svinn både i egen virksomhet og i egen verdikjede. Dersom slik praksis avdekkes, bør virksomhetene ha plikt til å innrette tiltak for å forebygge svinnet også i andre deler av verdikjeden. Vi leser regjeringens proposisjon, og muntlig korrespondanse, som at denne endringen i § 4 ikke innebærer endring i intensjonen og at denne fortsatt er at virksomhetene skal vurdere og innføre tiltak med sikte på å forebygge matsvinn i egen verdikjede. Framtiden i våre hender ber Stortinget understreke og tydeliggjøre denne intensjonen, og imøteser forskrifter som følger opp denne forventningen, som ligger tydelig i forarbeidet.    

Behov for at dagligvareleddet ansvarliggjøres på kjøpmannsnivå og at nedprisingskravet brukes riktig 

Siden matbransjen er preget av få og store aktører, mener vi også at aktsomhetskravet må stilles på kjøpmannsnivå/enhetsnivå, ikke på konsernnivå. Skal kravet få effekt, bør det ikke være bærekraftssjefen sentralt som får ansvar for redegjørelsen. Det bør være kjøpmannen eller virksomhetslederne rundt omkring i landet som underlegges aktsomhetskravet, da disse er bedre egnet til å finne treffsikre tiltak og gjennom arbeidet med redegjørelsen vil få eierskap til tematikken. 

Selv om nedprisingskravet trolig kan føre til noe matsvinnreduksjon, er det helt sentralt at det sees i sammenheng med supplerende krav og sanksjonsmuligheter. Nedprisingskravet kan i verste fall føre til økt matsvinn hos forbruker fordi man lokkes med lave priser til å kjøpe mer av maten som har kortest holdbarhet. Derfor må forskriften utformes slik at det stilles krav til en forutsigbar nedprising som gjør det mulig for forbrukerne å faktisk redde maten før den blir uspiselig. Kravet bør også utformes som en forbrukerrettighet slik at forbrukerne vet at de har krav på å få kjøpe maten kraftig rabattert når den nærmer seg utløpsdato. 

Donasjonskravet bør omfatte dagligvareleddet – generelle unntak er tilstrekkelig 

Framtiden i våre hender støtter donasjonskravet, men er imot det foreslåtte unntaket for aktører som omsetter næringsmidler til forbrukere, jf. lovforslaget § 5 første ledd. Målsetningen om å halvere matsvinnet innen 2030 tilsier at flest mulig av aktørene i matverdikjeden må omfattes av lovkravet. Dagligvarebransjen kaster årlig mat til en verdi tilsvarende 2,3 milliarder kroner, og noe av dette kunne med fordel blitt donert. Vi kan ikke se at det er noen avgjørende hindre for at også dagligvarehandelen skal ha rett og plikt til å donere sin overskuddsmat, og kan heller ikke se at proposisjonen inneholder noen saklig begrunnelse for en slik begrensning. Etter lovforslaget er plikten til å iverksette donasjonstiltak begrenset til tilfeller der donasjon av overskuddsmat "er forholdsmessig ut fra virksomhetenes art og størrelse, transportmuligheter og tilgjengelig mottaksapparat". Med en slik begrensning kan donasjonskravet også gis anvendelse for aktører som omsetter næringsmidler til forbrukere uten at man risikerer at det vil gi seg noen urimelige utslag.  

Veien videre for matsvinnloven - sørg for tidlig nok og robust nok oppfølging 

Framtiden i våre hender støtter de sentrale grepene som er foreslått til matsvinnloven. Samtidig stiller vi oss tvilende til om loven vil være virkningsfull nok til å kutte matsvinnet i tråd med Norges ambisjoner. Våre forslag til innretning og tilstramming er redegjort for i dette innspillet, gjennom vår deltakelse i Matsvinnutvalget og i høringen til departementet tidligere i år. Framtiden i våre hender mener det er avgjørende at loven revideres dersom den i løpet av noen år viser seg å ikke føre til tilstrekkelig reduksjon av matsvinnet. Her vil vi vise til merknadene Stortinget vedtok da åpenhetsloven ble behandlet og be om liknende føringer for matsvinnloven. Stortinget valgte da å legge føringer for rask evaluering og hvilke grep man da skulle vurdere å utvide loven med.  

Vi ber derfor Stortinget om å legge opp til en evaluering og revidering av loven etter at den har tredd i kraft, dersom Norge ikke ligger an til å nå målet om halvering innen 2030. Dersom det er tilfellet bør skrinlagte virkemidler som matsvinnavgift, produsentansvar på mat, inkludering av flere og mindre virksomheter og obligatorisk deltakelse i matsvinnavtalen utredes med sikte på å innlemmes i lovverket.  

Framtiden i våre hender mener det er avgjørende for lovens effektivitet at tilsynsmyndigheten tilføres øremerkede midler til å bygge opp kompetansen og kunne utøve tilsyn fra det året loven trer i kraft. Her viser vi til Forbrukertilsynet som får 10 millioner til å føre tilsyn med åpenhetsloven. Uten tilstrekkelig ressurser til å føre tilsyn vil loven ha liten effekt. 

Med tanke på den korte tidsperioden før halveringsmålet skal være nådd, ser Framtiden i våre hender ingen grunn å vente med utarbeidelse av forskrifter og definisjoner og ber om at arbeidet med å ferdigstille disse fremskyndes, så forskriftene kan vedtas i 2025 og loven tre i kraft 1. januar 2026. Vi ønsker å understreke Miljødirektoratets effektberegning av matsvinntiltaket i rapporten Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025. Her har de beregnet at effekten av matkasteloven kommer fra 2026, altså at loven trer i kraft fra 1. januar 2026. 

 
Framtiden i våre hender ber Stortinget: 

• Presisere at § 4 også omfatter risiko for å bidra til matsvinn i egen verdikjede 

• Presisere at redegjørelsesplikten i § 4 bør gjelde på enhetsnivå, ikke konsernnivå 

• Inkludere virksomheter som selger mat direkte til forbruker i § 5 

• Be regjeringen fremskynde arbeidet med forskriftene slik at loven kan tre i kraft 1. januar 2026   

• Sette i gang evaluering av loven etter at den har virket en tid. Dersom man ikke er i rute til å nå halveringsmålet skal flere virkemidler vurderes inkludert i loven. Virkemidler som i så fall skal vurderes er matsvinnavgift, inkludering av mindre og flere virksomheter og produsentansvar for mat     

• Øremerke midler til tilsynsmyndigheten