Dette er en oppfølging av vårt innlegg på høringen 4.2 og skriftlig innspill 30.01. Innspillet utdyper et par av temaene som var oppe 4.2, men løfter primært tema som ikke ble prioritert 4.2.
For en fullstendig oversikt over våre innspill, viser vi til vårt brev til LMD av 15.09.23, men også til brevene til LMD i tidligere innspillsrunder (01.09.22, 28.04.23, 15.05.23).
Kompetanse
Kompetanse er en av meldingens seks overordnede strategier for bedre dyrevelferd, men Stortinget bør foreslå konkrete tiltak.
Det bør innføres krav til formell kompetanse om dyrevelferd og krav om jevnlig etterutdanning for hold av produksjonsdyr. Dette kan utformes som et krav om å gjennomføre arts-/produksjonsspesifikke kurs med vekt på dyrevelferd for å drive med eller starte med en husdyrproduksjon, og et krav om å ta tilsvarende oppdaterende kurs med jevne mellomrom. Kurskrav og gjennomføring kan være en integrert del av dyrevelferdsprogrammet i den aktuelle produksjonen.
Utformingen av dagens fagutdanning i naturbruk er og skal være fleksibel. Den kan gjennomføres uten vesentlig vekt på husdyr og inkluderer svært sjelden alle husdyrproduksjoner. Naturbruksskolene kan selvsagt tilby dyrevelferdskursene og undervisningen om dyrevelferdsprogrammene som en integrert del av sin husdyrundervisning.
Svin
Stortinget bør tydeliggjøre målet om å forskriftsregulere nye og økte arealkrav for purker i fødebinge, smågris og slaktegris. Et konkret forslag fra bransjen er en økning på 20 %.
Det må utredes nærmere hvilke arealkrav som skal innføres. Norge har allerede de strengeste offentlige arealkravene til gris i Europa, derfor vil en moderat økning også ha stor effekt på velferd. En generell økning på 20 prosent kan være et utgangspunkt.
Arealkrav per gris i større grupper kan være noe mindre enn i små grupper. De mest vanlige slaktegrisbingene med rundt 10 slaktegriser, er lite egnet for sammenslåing til større binger med fluktmuligheter og beskyttede liggeplasser for enkeltdyr.
Minsteareal i fødebingen foreslås økt fra dagens krav på 6 m2 til 7,5 m2. Mindre fødebinger med løstgående purker er ikke forenlig med kullstørrelsen i moderne svineproduksjon.
Økt arealkrav bør sees i sammenheng med andre faktorer som legger til rette for et rikere levemiljø, herunder konkrete krav til mengder og kvalitet av strø- og rotemateriale.
Areal er en kostbar innsatsfaktor i svineproduksjon. En gjennomgående arealreform vil utløse et stort investeringsbehov. Det er derfor nødvendig med tilstrekkelig overgangsperiode og omfattende investeringsvirkemidler for å sikre produsentøkonomi, produksjonsvolum og en mangfoldig bruksstruktur i svinenæringa også ved en slik reform.
- Mykt liggeunderlag for purker
Det bør innføres krav om mykt liggeunderlag til voksne purker. Det er nødvendig med utvikling og testing av ulike underlag og løsninger før et krav kan innføres. Mykt liggeunderlag må defineres tydelig.
Purker er den dyregruppa som vil ha størst velferdsmessig gevinst av mykt liggeunderlag. Mykt liggeunderlag kan bestå av talle (halm), strø eller gummimatter.
For implementering av et slik krav er det av stor betydning at definisjonen og beskrivelsen av begrepet mykt er tydelig og for hvilke dyregrupper dette gjelder. Kravet må bygge på at det finnes funksjonelle og praktisk gjennomførbare løsninger. Det kreves derfor mer forskning og utprøving før det kan innføres.
Det vil være betydelige kostnader knyttet til krav om mykt liggeunderlag både i en investeringsfase og i driftsfasen.
- Tilgang til utearealer for svin
Krav om tilgang til utearealer eller utedrift for gris bør ikke innføres av hensyn til biosikkerhet, dyrehelse, mattrygghet og total ressursbruk.
Hold av gris innendørs gir god mulighet for smittebeskyttelse, godt tilsyn med alle griser, effektiv fôring og ressursutnyttelse. Denne driftsformen har vært vesentlig for å sikre god dyrehelse og svært lav forekomst av zoonoser i norsk svineproduksjon. Denne situasjonen vil endres dersom det blir et krav om at alle griser skal ha tilgang til uteareal. Det vil medføre en systematisk lavere biosikkerhet i hele svinepopulasjonen, og det vil være et markert brudd med overgang til Spesifikk Patogen Fri produksjon, SPF – en strategi som svinenæringa nå følger for å sikre enda bedre helsestatus og mattrygghet, og lavere klimagassutslipp fra svineproduksjonen. En økende villsvinpopulasjon medfører økt risiko for nye alvorlige sykdommer, som f.eks. afrikansk svinepest.
Det er kjent at utedrift i fødsel- og spedgrisfasen av produksjonen medfører betydelig økt sped- og smågristap. Tap på 25 til 30 prosent er kjent fra andre land med mer egnet klima for utedrift enn Norge.
Som en konsekvens av at grisene vil bruke mer energi utendørs, vil de ha redusert tilvekst, som igjen fører til vesentlig dårligere fôrutnytting og økte fôrkostnader. Utendørs hold av hele den norske svinepopulasjonen vil derfor føre til vesentlig økte klimagassutslipp både totalt og per produsert enhet.
Det bør forskriftsfestes at alle aldersgrupper av gris skal tilbys et større spekter av aktivitetsmaterialer. Dette vil bidra til økt velferd fordi grisen får tilfredsstilt sitt behov for aktivisering, roting og fôrsøk.
Tilstrekkelig mengde rote- og aktivitetsmateriale er avgjørende for at grisen skal få utløp for sin naturlige atferd. Hvilke mengder og variasjon i strø, rote- og aktivitetsmateriale som kreves må klargjøres i regelverket.
Det bør forskriftsfestes at spedgris bare kan kastreres kirurgisk mellom 4. og 14. levedøgn. Innfasing av det vedtatte forbudet mot kirurgisk kastrering før det foreligger godt fungerende alternativer vil få store negative konsekvenser.
Kirurgisk kastrering er i dag tillatt for hanngris under 4 ukers alder. Prosedyren utføres av veterinær og med bruk av lokalbedøvelse og langtidsvirkende smertebehandling. En avgrensing av perioden inngrepet kan foretas vil sikre at grisene kastreres i en periode der de er fysiologisk modne nok til å tåle legemidlene og inngrepet, men ikke så store at de er vanskelige å håndtere. Når grisungene blir større, blir de motorisk sterkere, og det er mer krevende å administrere legemidlene og utføre inngrepet på en adekvat måte. Vi foreslår derfor at inngrepet bare kan utføres i perioden fra 4. til 14. levedøgn.
Et alternativ til kirurgisk kastrering er immunologisk kastrering, som innebærer minst to injeksjoner i slaktegrisperioden. Også denne metoden innebærer at grisen utsettes for noe stress ved håndtering og injeksjon. Kjente bivirkninger er sjokk og lokale betennelsesreaksjoner på injeksjonsstedet med byller og arrvev. Vaksinens effekt er å hemme kjønnsmodningen, og har vært tilgjengelig i mer enn 10 år. Det er i dag likevel mindre enn fem prosent av norske hanngriser som kastreres på denne måten. En del råner får utilstrekkelig effekt av vaksinen og avregnes som råner pga. for høye androstenonverdier. Det er per i dag ikke mulig å identifisere sikkert alle dyr der vaksinasjonen ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Dette innebærer at det vil komme slakt med avvikende lukt og smak ut i markedet. Det er også sett høyere andel halebiting blant immunkastrerte råner.
- Bruk av elektrisk drivstav på slakteri
Det bør innføres forbud mot bruk av elektrisk drivstav på alle kategorier av gris.
Gjeldende regelverk sier at bruk av instrumenter som gir elektrisk støt skal unngås, men tillates brukt på voksent storfe og gris. Når det gjelder gris, ser vi ikke at det er behov bruk av elektrisk drivstav verken til slaktegris eller purker.
- Bedøving av slaktegris ved høye konsentrasjoner av CO2
Forbud mot CO2-bedøving av gris bør ikke innføres før det finnes bedre alternativer.
Gruppevis bedøving av gris med høye konsentrasjoner av karbondioksid brukes i dag til mer enn 90 prosent av grisen i Norge, Sverige og Danmark, samt på mange store svineslakterier i Europa. Metoden medfører ubehag, anstrengt respirasjon og muskelaktivitet før tap av bevissthet, men vurderes fortsatt som beste praksis til avliving av gris. Dette fordi man unngår bruk av tvang ved inndriving, det er ikke behov for enkeltvis håndtering, det er liten risiko for menneskelig feil, bedøvingssikkerheten er høy, det er relativt enkelt å vurdere bedøvingskvaliteten, dyrene er helt rolige ved stikking, og risiko for oppvåkning før eller under avblødning er liten.
Det eneste praktiske alternativet som finnes i dag, er elektrisk bedøving med eller uten hjertestans. Som det fremgår av EFSA-rapporten «Welfare of pigs at slaughter» (2020), forutsetter elektrisk bedøving korrekt plassering av elektrodene, noe som forutsetter enkeltvis håndtering og fiksering. Slik håndtering kan medføre bruk av tvang med fare for stress, smerte og frykt. Ved manuelt påsett er det betydelig risiko for menneskelig feil, noe som kan resultere i elektriske støt før bedøving eller at grisene ikke blir bedøvet, men bare immobilisert. Dyrene er lite tilgjengelige for kontroll, og det kan være vanskelig å avgjøre om effekten er tilfredsstillende. Ved større europeiske slakterier som bruker elektrisk bedøving er de i betydelig grad avhengig av å bruke elektrisk drivstav på en større andel av grisene, og fiksering før bedøving er en forutsetning.
Fjørfe
- Miljøberikelse i alle fjørfeproduksjoner
Det bør forskriftsfestes at det skal tilbys minst tre biologisk relevante miljøberikelser i alle fjørfeproduksjoner. Tiltaket vil gi en betydelig velferdsgevinst for en lav kostnad.
Formålet med berikelser er å legge til rette for naturlig atferd, økt aktivitet og lek. Forskning har vist at miljøberikelser er svært positivt for dyrenes helse og velferd. Det må være nok berikelser fordelt i dyrerommet, slik at alle dyrene kan benytte dem. Ulike miljøberikelser som strøbad, plattformer, vagler, grovfôr og hakkemateriale er innført som bransjestandard i slaktekylling-, kalkun- og eggproduksjon. Valg av berikelser må alltid inkludere vurdering av verdi for aktuell dyregruppe, smitterisiko, økonomi og praktisk gjennomførbarhet.
Det bør forskriftsfestes at det skal bygges verandaløsning ved nybygging av hus til verpehøner.
Verpehøns er tropiske dyr. Særlig unge dyr egner seg dårlig ute i det norske klimaet store deler av året. Erfaringer fra økologisk produksjon viser at voksne verpehøner med god fjørdrakt benytter utearealene og at utegang er positivt for dyrene. Utegang medfører imidlertid en forhøyet smitterisiko, inkludert eksponering for salmonella og potensielt f. eks fugleinfluensa.
Et kompromiss som delvis ivaretar biosikkerheten er verandaer med tett tak og vegger med vindnett som hindrer at smågnagere og fugler kommer inn til verpehønene, samtidig som hønene får mulighet til å gå ut. Hvilke konsekvenser åpningene til veranda får på temperatur og luftkvalitet inne i huset, krav om lengde på lukeåpninger i ulike regelverk samt kostnader ved bygging av veranda, må utredes.
- Avl og tilvekst hos slaktekylling
Det bør ikke innføres offentlig regulering av avl og hybridtype for slaktekylling utover de generelle kravene i dagens dyrevelferdslov. Norsk fjørfenæring skal bruke funksjonsfriske dyr med god helse og velferd basert på definerte velferdsparametere og følge opp disse kravene ovenfor avlsselskapene. Det skal utvikles flere indikatorer for en mer utfyllende dokumentasjon av dyrenes velferd, inkludert systematisk vurdering av beinhelse i norske kyllingflokker.
I tråd med Dyrevelferdsloven §25 og Holdforskriften §24, skal det i avlsarbeidet legges vekt på robuste dyr med god funksjon og helse. Helse og velferd hos slaktekylling påvirkes av mange faktorer, hvorav veksthastighet og genetiske faktorer er vist å være viktige risikofaktorer for produksjonsrelaterte sykdommer.
Dyrevelferd kan vurderes ved hjelp av dyrebaserte indikatorer. Årlige resultater for dødelighet, kassasjonsårsaker og tråputeskader viser stabilt lave tall, noe som indikerer en generell god helsestatus i norsk kyllingproduksjon. Den lave dødeligheten skyldes det generelle stellet og miljøet i norske kyllinghus, lavt smittepress, fravær av mange smittsomme sykdommer og godt smittevern i alle ledd. Imidlertid er dyrevelferd mer enn fravær av sykdom og skader. Dyra må også ha mulighet til å utøve motivert atferd, noe som både krever at det fysiske miljøet imøtekommer atferdsbehov, samt at dyra har en god fysisk helse og bevegelighet.
Det er behov for flere dyrebaserte indikatorer for en helhetlig overvåkning av dyrenes velferd, inkludert atferd og beinhelse.
Veksthastighet er ikke i seg selv en velferdsindikator, selv om høy veksthastighet kan disponere for helseproblemer som gir dårligere velferd. Dersom lovgiver ser behov for å regulere avl av slaktekylling utover dagens bestemmelser, bør dette ta direkte utgangspunkt i relevante og objektive dyrevelferdsindikatorer og ikke veksthastighet. Ved eventuelle nye krav til hvilke velferdsindikatorer som skal ligge til grunn for lovlig avl av slaktekylling, må vurdering av akseptabelt nivå også vurderes opp mot resultater for de aktuelle indikatorene i andre land.
- Dyretetthet for slaktekylling
Det anbefales ikke å endre dagens krav til dyretetthet i slaktekyllinghus. Slaktekyllingnæringen vil vurdere om flere dyrebaserte indikatorer kan inngå i overvåkningen av dyrevelferd, og om flere indikatorer kan legges til grunn for reduksjon av dyretetthet i dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling.
Redusert tetthet kan gi lavere smittepress, mer plass til motivert atferd, bedret beinhelse og mindre forstyrrelser. Maksimal tillatt tetthet i Norge på slaktedagen er lavere enn tilsvarende EU-krav, og mange norske kyllinger holdes på en tetthet langt under regelverkskravet.
Det er mange faktorer i tillegg til tetthet som påvirker fuglenes velferd. Her er bondens styring av miljøet svært viktig for å sikre god luftkvalitet og tørt strø. Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling bruker tråputescore som en indikator på kvaliteten på miljøet og strøet. Fuktig strø kan gi sviskader på føttene, og tråputene blir scoret i alle flokker på slakteriene. Produsenter med høy tråputescore får redusert dyretetthet i neste innsett. Dette systemet ble strammet ytterligere inn fra 2024. I praksis betyr dette at tråputehelsen brukes aktivt til å styre dyretetthet. Tråputestatistikken som publiseres årlig i Norge dokumenterer lave tall og god tråputehelse i hele den norske slaktekyllingnæringen. Ut fra en totalvurdering, vil likevel en viss nedgang i tetthet bidra til bedre velferd. Tetthet, og dermed bruken av plass og andre ressurser, er en faktor med stor økonomisk betydning i kyllingproduksjonen. Redusert tetthet vil derfor ha en direkte effekt på bondens økonomi eller prisen i markedet. Krav om betydelig redusert tetthet i slaktekyllingproduksjonen vil medføre et stort investeringsbehov eller få betydelige konsekvenser for omfanget av nasjonal kyllingproduksjon.
Storfe
Løsdriftskravet for storfe bør innføres som planlagt i 2034, og øvrige nye tiltak må bygge opp under denne reformen. Kompensatoriske tiltak i båsfjøs i overgangsperioden må være økonomisk gjennomførbare og ha en positiv effekt på dyrenes velferd.
Kravet om løsdrift er allerede i en overgangsfase, med krav om implementering innen 2034. Fristen bør ikke utsettes ytterligere. Dette er et av de viktigste tiltakene for å løfte velferden hos storfe i Norge. Overgang til løsdrift bidrar til økt bevegelsesfrihet, mer naturlig atferd, sosial interaksjon og generelt bedre helse. Oppstallingsformen gir dyr i bedre kondisjon, som i seg selv bidrar til en reduksjon i produksjonsrelaterte sykdommer og fødselsvansker.
Mykt liggeunderlag bør innføres som et krav til alle dyregrupper hos storfe. Tiltaket vil ha spesielt stor betydning for ungdyr som i dag oppstalles i fullspaltebinger. Gummibelagt spalt må defineres som mykt liggeunderlag for ungdyr over 6 måneders alder.
Storfe foretrekker mykt liggeunderlag som gir god komfort og forebygger trykkskader. Liggeplasser med tilfredsstillende kvalitet er derfor svært viktig for å oppnå god velferd. I løpet av et døgn hviler storfe omtrent halve tiden, og det er derfor viktig at liggearealet er utformet slik at det tilfredsstiller dyrenes behov for hvile. Sårskader, hevelser og leddlidelser vil også kunne forebygges med mykt liggeunderlag.
- Samvær mellom ku og kalv i melkeproduksjonen
Det frarådes å innføre krav om langvarig samvær mellom ku og kalv. Regelverk for bruk av kalvingsbinge bør tydeliggjøres og blant annet presisere at ku og kalv skal holdes sammen i separat kalvingsbinge minst 12 timer etter kalving.
Samvær mellom ku og kalv i melkeproduksjonen er løftet som et velferdsfremmende tiltak de senere år. Krav om samvær utover de første timene etter kalving vil være svært krevende å innføre med dagens driftsstruktur og bygningsmasse. Her kreves ytterlige forskning for å finne hensiktsmessige og gjennomførbare løsninger. Det anbefales derfor ikke innført som krav foreløpig.
I dagens regelverk er det krav om kalvingsbinge i alle storfefjøs. Dette regelverket bør tydeliggjøres og presisere at alle kyr skal kalve i en tilrettelagt kalvingsbinge og at ku og kalv skal oppstalles i separat binge noen timer etter kalving. Sosial oppstalling av kalv fra 2 ukers alder er et godt tiltak.
Kravene ved kastrering av oksekalver bør reguleres tydeligere. Blant annet bør det settes en øvre tillatt aldergrense for gjennomføring av inngrepet.
Kastrering av oksekalver er tillatt ifølge dagens holdforskrift, uavhengig av alder. Forskning viser imidlertid at påkjenningen for kalven øker med kalvens alder. Det anbefales derfor at det settes en øvre aldersgrense for kastrering og at dette ses i sammenheng med aldersgrensen for avhorning. Inngrepet må utføres i tråd med anerkjente metoder, inkludert korrekt bruk av lokalbedøvelse og langtidsvirkende smertestillende.
Insentiver for økt kastratproduksjon vil stimulere økt beitebruk og utnyttelse av utmarksressurser.
Sau
Det bør innføres definerte minimumskrav til areal per vinterfôra sau som tar hensyn til plassbehovet for høydrektige søyer. I tillegg bør det forskriftsfestes krav om lammegjemmer for å ivareta lammenes behov for egnet liggeplass og flokkatferd.
I innefôringsperioden er det viktig med nok plass, både for å ligge komfortabelt og ivareta sosiale behov. Sauen ønsker å holde en viss avstand til andre sauer og ha mulighet til å trekke seg unna for å unngå sosiale konflikter. Sau har stor grad av synkronisert atferd og foretrekker å spise og hvile samtidig. De foretrekker også å ligge inntil vegg/bingeskille. Manglende mulighet for å oppfylle slike grunnleggende behov medfører stress og kamp om ressursene. En norsk studie viser at det å øke areal per søye fra 0,5 til 1m2 gir flere positive velferdsgevinster.
- Beitedyktighet for sau og lam
Det bør innføres krav til minimumsalder ved slipp i utmark samt et krav om tilvenning på et begrenset areal, slik at lammene får trening i å følge mordyret.
Bruk av utmarksbeite har stor betydning for sauens velferd. Det gir bl.a. gode muligheter for å utøve naturlig atferd med beiting i familiegrupper, mosjon og mindre smittepress med parasitter og andre sykdommer. Krav til minimumsalder ved slipp og økt vektlegging av beitedyktighet ved slipping på utmarksbeite vil ha stor betydning for velferden til mange enkeltdyr.
Transport av dyr
- Inn- og utlasting på gård
Det anbefales at kravene til tilrettelegging for inn- og utlevering av dyr på gård klargjøres og konkretiseres.
Under norske forhold utgjør stressbelastningen i forbindelse med utdriving fra binge eller bås til dyrebil en betydelig del av den totale belastningen i forbindelse med transport. Dårlig utformede utlastingsfasiliteter og dyr som ikke er vant til håndtering og flytting er årsaker til lang pålastingstid og høy stressbelastning. Det bør derfor stilles krav til utforming av inn- og utlastingsrom som gir god dyreflyt og ivaretar smittevernet.