Virke støtter Høyres forslag om å styrke innsatsen inn mot yrkesfagene både i privat og offentlig sektor.

Virke støtter at vi må jobbe for en mer koordinert karriereveiledningstjeneste for hele skoleløpet. Det er flere gode erfaringer med yrkesrettet valgfag og arbeidslivsfaget. Men det bør jobbes bedre med innhold i disse fagene. Mens mange jobber godt med utforsking av fagene og kobler på lokalt arbeidsliv, er det fortsatt utbrett at Arbeidslivsfaget har blitt et klasseromsfag. 

Virke støtter at det skal stimuleres til økt bruk av yrkesfaglærer 2-ordningen og at det skal bli lettere for fagarbeidere å bidra til opplæring i skolen. Arbeidsplassen er en viktig læringsarena, og lærere i skolen, klarer ikke være like tett på omstilling og teknologisk utvikling som jobber i bransjene det utdannes til. Å bruke gode ressurspersoner fra arbeidslivet inn i skolen bør derfor bli enklere.

Virke støtter at fremtidens skole må være fleksibel og at det må bygges bro mellom læringen som skjer i skole og den i arbeidslivet slik at personer opplever et helhetlig system for kompetanseutvikling.

Det er likevel ikke slik at det automatisk blir god arbeidslivsrelevans av å være på en arbeidsplass eller av å være i praksis. Arbeidspraksis må fasiliteres på en god måte for å sikre at praksisen gir et godt utbytte og gir mening for arbeidsgivere og for elevene. Det må være balanse mellom hva skolen og arbeidsgivere leverer av opplæring. God veiledning til både elever og arbeidsgivere og en tydelig dialog rundt hva som skal oppnås i praksisen ute på arbeidsplass er nødvendig for et vellykket læringsutbytte.

Opplæringskontorene har gjort en god jobb med å være et slikt bindeledd ut til lærebedrifter i yrkesfagene, og har vært viktig i oppfølgingen særlig av de små bedriftene, og bidrar til at de får bistanden de trenger for å kunne følge opp lærlinger på en god måte. Vi er derfor veldig glade for at Høyre tar til orde for en styrking av opplæringskontorene i sitt forslag.

Tilgang på nok læreplasser

Virke støtter å tilstrebe at det er balanse mellom antall lærlinger og læreplasser. Her er det viktig at man jobber godt med god dimensjonering og å utarbeide gode indikatorer for kompetansebehov og utviklingen i hvert enkelt fylke. Man må også se på kompetansebehovet nasjonalt og sikre koordinering på tvers av fylker. Bedriftene tar et viktig ansvar for opplæring, men det må være samsvar mellom det reelle behovet for lærlinger og dimensjoneringen. Å gi ekstra insentiver til noen utvalgte bransjer må man være forsiktig med, slik at man ikke bidrar til nye skjevheter i kampen om lærlingene.

For å sikre nok læreplasser mener Virke at man må se på lærlingtilskuddet. Over tid har dette ikke blitt godt nok justert. Vi støtter derfor Høyres forslag om en økning i lærlingtilskuddet.

Virke støtter at Høyres forslag om å øke innsatsen for flere lærlinger i offentlige virksomheter og at dette sees i sammenheng med fullføringsreformen. Vi vil legge til at dette også må sees i lys av NAVs mål om økt bruk av opplæringstiltak og fagbrev som arbeidsrettet tiltak slik at arbeidslivs- og kompetansepolitikken henger sammen. Det må samtidig sees i sammenheng med reell etterspørsel av arbeidskraft og man må unngå tiltak som favoriserer offentlig sektor og utilsiktet trekker lærlinger fra privat til offentlig sektor.

Virke støtter tiltak for økt inkludering og for grupper som særlig sliter med å få lærlingplass. I Høyres forslag nevnes det bl.a. at flere unge innvandrere sliter med å få læreplass. Her må det sikres tilstrekkelig oppfølging og tilrettelegging for f.eks. god språkopplæring. Det samme gjelder andre grupper, slik som voksenlærlinger, eller elever med behov for ekstra oppfølging. Mange arbeidsgivere er klare for å ta inn elever som på ulike måter krever ekstra oppfølging, men det kan i tilfeller følge en del ekstraarbeid og risiko, og det er da viktig med et godt lag rundt både kandidaten og at arbeidsgiver ikke blir stående alene. Arbeidsgivere kan også trenge god veiledning og enkel tilgang på bistand dersom det skulle oppstå utfordringer. Det bør derfor utvikles gode modeller for samarbeid om disse gruppene, der arbeidsgiver ikke står alene om oppfølgingen.

Påbygg til generell studiekompetanse

Virke er skeptisk til opptakskrav for å gå påbygning, men man kan se på om innretningen og oppfølgingen av elever på påbygningsåret bør justeres.

VG3 yrkesfag i skole

Det er ulike grunner til at elever ikke får læreplass. I enkelte tilfeller kan det være feil dimensjonering, men i mange tilfeller har kandidatene utfordringer som gjør overgang til læreplass vanskelig. Om det er svake norskferdigheter, sykdom eller sosiale utfordringer som gjør det vanskelig, må man tilby opplæring tilpasset den enkelte. I disse tilfellene er det viktig med et godt lag rundt elevene og samarbeide tett med NAV, oppfølgingstjenesten, voksenopplæringa, ungdomsteam eller andre relevante aktører for å sikre rask og god oppfølging knyttet til utfordringer utover det rent faglige. Mange voksne med svake norskferdigheter ender i et VG3-løp i skolen. Det kan være aktuelt å se på egne tiltak rettet mot denne gruppen.

Mer effektiv lærlingformidling på tvers av fylkesgrenser

Virke støtter at det må legges til rette for bedre samarbeid på tvers av fylker. Mer effektiv formidling av læreplasser på tvers av fylker kan være ett slikt tiltak, men i mange bransjer er det ikke mangel på læreplass, men mangel på lærlinger som er problemet. 

Yrkesfaglig fordypning (YFF)

Virke støtter at det settes av tilstrekkelig med tid til oppfølging i YFF. Det er viktig å opprette et godt samarbeid mellom skole og bedrift på yrkesfaglige program. Det vil særlig være viktig for de elevene som står i fare for å streve med å finne lærlingplass senere at de kan knytte gode kontakter gjennom YFF. Det er også viktig at lærer har god innsikt i hva som skjer på arbeidsplassen og at det er god dialog mellom skole og lokale arbeidsgivere.

Det bør også sees på potensialet i brobyggere mellom arbeidsliv og utdanning, og se på hvordan man kan stimulere til økt samarbeid med lokale aktører.

Fagbrev på jobb og praksisbrev

Virke er enige i at fag- og yrkesopplæringen må ha fleksible ordninger tilpasset ulike personer og behov. Samtidig har det nå vært gjort mange endringer i fag- og yrkesopplæringen de senere årene, med innføring av nye ordninger som fagbrev på jobb og modulisering av opplæring tilpasset voksne. Det er i dagens ordning rom for at elever i yrkesfaglige programmer kan ta opplæringen gjennom ulike modeller.

Virke er enige i at det er viktig å unngå at det er huller i opplæringen, men det er også behov for litt ro rundt de nye ordningene som nå er innført. Vi oppfatter at dagens ordninger i stor grad dekker behovet, men at noen ordninger med fordel kunne bli tatt mer i bruk i flere fylker.

I den grad det er behov for nye ordninger, er det for å sikre tilgang på arbeidskraft i desentraliserte områder der det er vanskelig å opprettholde tilbudsstrukturen grunnet lite elevgrunnlag. Framover må vi se på hvordan vi kan ivareta arbeidskrafts- og kompetansebehovet lokalt til tross for små ungdomskull. Her må vi tenke nytt.