NHO støtter forslaget om å be regjeringen fremme en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene. Yrkesfag defineres her som fag- og yrkesopplæring, men i en ny stortingsmelding bør fagopplæring, høyere yrkesfaglig utdanning og behov for å bygge en yrkesfaglig søyle i kvalifikasjonsrammeverket sees i sammenheng. Partene i arbeidslivet må inkluderes i arbeidet.
NHO er opptatt av kvalitet og relevans i yrkesfagene og at rekrutteringen er høy. Det er positivt at søkningen til yrkesfagene fortsetter å øke og at stadig flere oppnår fag- eller svennebrev på normert tid. Samtidig er det behov for å styrke både kvalitet og fleksibilitet i fagopplæringen. Dette må gjøres på måter som ikke styrker det ene på bekostning av det andre.
NHO har i flere sammenhenger tatt til orde for et sterkere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Ordningene med hospitering i bedrift for yrkesfaglærere og yrkesfaglærer 2 må styrkes, særlig sistnevnte. Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må styrkes også på ungdomstrinnet, se NHOs høringssvar Meld. St. 34 om en mer praktisk skole. Arbeidslivsfaget må bli obligatorisk å tilby, karriereveiledning av god kvalitet må være tilgjengelig for alle elever, og forsering av fag innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må bli mulig.
En viktig del av undervisningen i yrkesfagene er opplæring i riktig bruk av moderne maskiner, utstyr og verktøy. 4 av 10 yrkesfaglærere sier at de ikke har utstyret de trenger for å undervise i kompetansemålene i de nye læreplanene. Dette er et alvorlig varsko om at noe må gjøres, og NHO er åpne for alle gode tiltak som kan forbedre utstyrssituasjonen ved yrkesfagene.
Utdanningstilbudet på alle nivåer må i større grad dimensjoneres etter arbeidslivets behov, og fylkeskommunene spiller en nøkkelrolle i å utdanne den arbeidskraften regionalt arbeidsliv etterspør. Ny opplæringslov gir elevene rett til å fullføre videregående opplæring med yrkes- eller studiekompetanse, og skjerper samtidig fylkeskommunens plikt til å finne læreplasser for elevene. Dette er positivt, men det er ikke nok. Samtidig som 5500 søkere i 2023 ikke fikk læreplass, ble NHO-bedriftenes mangel på lærlinger estimert til 2400 personer i samme periode. Her er det betydelig potensial for bedre matching.
Antall lærebedrifter har økt over de siste ti årene, men det er fortsatt mange lærebedrifter som ikke tar inn lærling. Dette kan handle om at det er vanskelig å få full oversikt over hva som kreves av bedriften, men i mange tilfeller er det også et spørsmål om kostnader. Lærlingtilskuddet må følge prisjusteringen hvert år, ikke bare sporadisk. Sammenlignet med hva en skoleplass koster, er tilskuddet til lærebedrifter altfor lavt. Det må også legges ned en større innsats i offentlig sektor for å tilby læreplasser. Ni av ti lærebedrifter befinner seg i privat sektor, og i 2023 ble tre av fire nye lærekontrakter tegnet med en privat bedrift.
NHO støtter økt bruk av alternative veier til fagbrev. Det er imidlertid en forutsetning at fleksibilitet ikke går på bekostning av kvaliteten. Hvorvidt det egentlig er behov for en yrkeskvalifikasjon på nivået under fagbrev, må utredes grundig.