Innspill fra KS til representantforslag 172 S (2023–2024) om yrkesfagløft 2.0
KS er enige med forslagsstillerne i at Norge trenger flere fagarbeidere, og at staten, fylkeskommunene og arbeidslivet hele tiden må jobbe for å løfte kvaliteten og relevansen til fag- og yrkesopplæringen.
Fag- og yrkesopplæringen står nå midt i sitt største reformarbeid siden Reform 94. Fullføringsreformen har mål om at flere skal gjennomføre og bestå videregående opplæring, og implementeringen er i full gang i fylkeskommunene. Retten til meropplæring helt frem til fullført og bestått krever at det utvikles nye og mer fleksible opplæringsløp. Det pågår også en betydelig omlegging av videregående opplæring for voksne, gjennom modulbaserte opplæring. Med innledende realkompetansevurdering, modulstrukturert opplæring og økt bruk av praksis i bedrift, endres fag- og yrkesopplæringen fra å bestå av standardiserte modeller til å bli skreddersøm for den enkelte. Dette ivaretar forslagsstillernes mål om mer arbeidsrettede og fleksible opplæringsløp.
Rammene for arbeidet er fastsatt av Stortinget gjennom behandlingen av stortingsmeldinger om fullføringsreformen og den nylig ikraftsatte opplæringsloven. Arbeidet med implementering pågår for fullt og vil oppta mye kapasitet i årene fremover. KS påpeker at dersom reformen skal lykkes, må lærere, skoleledere, arbeidslivet og kommunesektoren ha tid og rom til å implementere endringene. Videregående opplæring i skole er også under utvikling, med vekt på også å gi yrkesfaglig praksis og kontinuerlig arbeid med å formidle kandidatene til lærlingplass. Nye nasjonale initiativ til større systemendringer bør vurderes i lys av erfaringene med reformen, og ikke innføres før denne har hatt tilstrekkelig tid til å virke og kan evalueres. Dette er viktig for kontinuitet og effektivitet i arbeidet, og for tilliten mellom nasjonale og lokale aktører i utdanningssektoren. Fylkeskommunene, nasjonale utdanningsmyndigheter og arbeidslivet vil fremover gjøre erfaringer med fullføringsreformen, som vil være viktige premisser for videre politikkutvikling.
Forslagsstillerne løfter frem en rekke forhold i fag- og yrkesopplæringen som kan og bør styrkes. Arbeidet med å sikre læreplasser til alle som er formelt kvalifisert er eksempel på et arbeid som pågår kontinuerlig mellom partene som en del av arbeidet med samfunnskontrakten. KS er positive til å styrke samarbeidet på dette feltet, og fylkeskommunene har iverksatt en rekke ulike tiltak for å styrke formidlingen til fagopplæring. Kommunesektoren har både rollen som utdanningsmyndighet og er arbeidsgiver for lærlinger i en rekke yrker. I 2023 var det om lag 8500 lærlinger i kommunal sektor, en økning på 2300 læreplasser siden 2012 [1] KS bidrar til arbeidet gjennom en rekke utviklingsprosjekter som Jobbvinner, som blant annet styrker kommunenes oppfølging av læringer gjennom mentorordninger. Gjennom prosjektet Menn i helse har om lag 1400 menn som stod utenfor arbeidslivet, fått mulighet for å ta fagbrev som helsefagarbeider og komme i arbeid. Kommunesektorens evne til å øke antall lærlingplasser fremover vil også avhenge av at sektoren har tilstrekkelige økonomiske rammer og nok personell til å ivareta opplæring parallelt med å sikre drift av tjenestene.
KS støtter målet om å legge til rette for at flere fagarbeidere med høy kompetanse på sitt fagområde kan få mulighet til å undervise, og påpeker at dette krever god tilgang til fleksible utdanningsløp som praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfag. Det bør eksempelvis være bedre mulighet for at slike lærere i utdanning kan ha praksis på sitt arbeidssted.
KS er også positive til å evaluere og vurdere forbedringer i karriereveiledningstjenesten. Vi støtter også flere av forslagene i Stortingsmelding 34 (2023-2024) om tiltak for mer praktisk og variert undervisning, herunder tilbud om arbeidslivsfag for alle elever. Flere kommuner og fylkeskommuner har utviklet gode samarbeid der ungdomsskoleelever som en del av arbeidslivsfaget blir kjent både med bedrifter og utdanningsløp frem til fagbrev, for eksempel innenfor mat- og restaurantfag eller byggfag. Dette kan bidra til å styrke rekrutteringen til yrkesfaglig utdanning.
[1] Status kommune 2024