Skriftlig innspill til HOD, Prop 1 S 2024-2025 Forslag Statsbudsjett

Sak: Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv., Post 73

Muskelskjelett (MSK) tilstander er ledende årsak til ikke-dødelig helsetap i Norge, forårsaker betydelig sykdomsbyrde, og er estimert å ha en samlet samfunnskostnad på 255 milliarder (inkludert helsetjenestekostnad, produksjonstap og sykdomsbyrde)¹.  Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) vil MSK problematikk øke med nesten 30% innen 2050²! Tall fra SSB indikerer at innen 2030 har vi flere over 65+/i pensjon enn under 20 år og på tur inn i utdanning og jobb³. Helsepersonellkommisjonen⁴ har påpekt at vi allerede har et presset helsevesen, og presset vil øke med flere folk som trenger helsehjelp og færre folk til å utføre jobben. Dette er en stor samfunnsutfordring som trenger prioritering nå for at man skal kunne planlegge for helsetjenesten for årene som kommer.

Regjeringen følger opp Meld. St. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027⁵ når de i Prop. 1 S skriver at de ønsker ‘økt bruk av helsedata i helseforskning’ og at de vil ‘styrke grunnlaget for kunnskaps-baserte helse- og omsorgstjenester’. I Primærhelsemeldingen⁶ tilbake i 2014-2015 ble det påpekt at ‘gode registerdata er en forutsetning for kunnskapsbasert og hensiktsmessig tjenesteutvikling og styring’. I etterkant ble Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)⁷ etablert. Dette ligger i dag på FHI og inneholder verdifulle data fra primærhelsetjenesten i KPR-KUHR som henter data fra HELFO som mottar refusjonskrav fra helsepersonell og helseinstitusjoner, som fastleger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Helseminister Vestre har uttalt at registerdata gir ‘innsikt i de utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor’ og ‘bidrar til gode helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid og forskning’⁸. Fra grunnlagsdokumentet for nasjonal satsning på helsetjenesteforskning vet vi at det er behov for forskning omkring effekter av tiltak for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Forskning på behandling, forløp på tvers av tjenestenivå og samhandling, samt konsekvenser av ressursbruk er sentralt i helsetjenesteforskningen. Brukermedvirkning som kan gi forklaring på befolkningens behov, etterspørsel og forbruk av helsetjenester er også viktig⁹.

I forslag til Statsbudsjett for 2025 foreslås det å avvikle refusjon via folketrygden til kiropraktorer. En ordning som har eksistert i 50 år og ble innført av Ap tilbake i 1975. Trygderefusjon for konsultasjon hos kiropraktor er nedfelt i Folketrygdloven § 5-9¹⁰. Regjeringen skriver at de antar at forslaget ikke vil påvirke pasientene. De påpeker videre at forslaget utgjør en mindre utgift på Statsbudsjettet. Om dette gjennomføres tar de automatisk bort umistelig styringsdata fra KPR-KUHR som vi over har forklart viktigheten av.

Helsetjenesten eksisterer for at vi skal produsere bedre helse i befolkningen. Forskning fra registerdata viser at over 80% av de med redusert MSK helse som søker hjelp får dette i primærhelsetjenesten¹¹. I Norge har minst 1.4 millioner, hovedsakelig i yrkesaktiv alder, MSK plager¹². Fra KPR-KUHR⁷ data vet vi at det blant disse er 400.000 per år som velger å søke hjelp hos kiropraktor som har spesialkompetanse på MSK helse. Kiropraktorer har hatt offentlig autorisasjon siden 1988, og sykemeldings - og henvisningsrett til spesialist og billeddiagnostikk siden 2006 etter at Henvisningsprosjektet¹³ viste at ordningen var ønsket av pasientene, ga bedre ressursutnyttelse og samarbeid, samt samfunnsøkonomiske besparelser. Kiropraktorer utgjør sammen med fastleger og fysioterapeuter en viktig verdi i helsenæringen med sin produksjon av helsetjenester, som per i dag er både offentlig og privat finansiert.

Ifølge Meld. St. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027⁵ står det at hovedutfordringene vi står overfor er tilgang på nok personell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene, og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester. Det er store kunnskapshull knyttet til dette og for effektivisere og videreutvikle helsetjenestene er vi helt avhengige av å skaffe mer kunnskap om primærhelsetjenesten. Forskning på registerdata kan spille en viktig rolle i dette arbeidet – for eksempel ble det gjennom nylig forskning på registerdata ved HELSAM ved UiO påvist at pasienter med MSK problematikk ofte blir sendt direkte til spesialisthelsetjenesten uten først å ha prøvd anbefalte konservative tiltak i primærhelsetjenesten¹⁴. Her er det mye penger å spare ved å utnytte ressursene i primærhelsetjenesten bedre, noe som også kan bidra til å imøtekomme Ventetidsløftet¹⁵.

Det eksisterer allerede helsetjenesteforskning med registerdata som inkluderer kiropraktorprofesjonen, men flere konkrete prosjekt som skal bruke registerdata på MSK helse fra primærhelsetjenesten er også i oppstartsfase og under planlegging ved både UiO i samarbeid med flere kommuner, Oslo Universitetssykehus og NTNU. Forslaget som nå ligger i Statsbudsjettet vil ramme verdifulle og viktige forskningsprosjekter hardt hvis en fjerner HELFO-takster fra kiropraktorene i KPR-KUHR som tross alt utgjør omtrent 1/3 av personene i datasettet på MSK i primærhelsetjenesten.

Om vi skal få til gode pasientforløp, samhandling, likeverdig tilgang på helsetjenester og bærekraftig ressursutnyttelse trenger vi registerdataene fra hovedaktørene innen MSK i primærhelsetjenesten.

Vi ber derfor om at dette forslaget ikke vil bli iverksatt da det vil ramme viktig forskning på MSK helse i primærhelsetjenesten og på sikt føre til dårligere og mindre effektive tjenester for pasientene.

Med vennlig hilsen

Forsker Cecilie Krage Øverås, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM), NTNU

Professor Paul Jarle Mork, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM), NTNU.

1. Jakobsen et al. Helsenæringens verdi. Menon-publikasjon nr. 57/2022. https://www.menon.no/wp-content/uploads/2022-57-Helsenaeringens-verdi-2022.pdf
2. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapportens temautgave 2022. Framtidens utfordringer for folkehelsen. Sykdomsbyrde, bruk av helse – og omsorgstjenester, og smittsomme sykdommer, Oslo:Folkehelseinstituttet, 2022.
3. SSB Rapport. Nasjonale befolkningsframskrivinger, 2020-2100. Et historisk skifte: Snart flere eldre enn barn og unge. Statistisk sentralbyrå 2020. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/et-historisk-skifte-flere-eldre-enn.
4. NOU 2023: 4. (2023). Tid for handling: personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/
5. Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste. Meld. St. 9 (2023–2024). Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/
6. Primærhelsemeldingen. Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet^. Meld. St. 26 (2014-2015). Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/d30685b2829b41bf99edf3e3a7e95d97/no/pdfs/stm201420150026000dddpdfs.pdf
7. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR-KUHR). https://www.fhi.no/he/kpr/innhold-i-kpr/
8. Statsråd 6. September 2024. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/registreringsplikt-for-private-helsetjenester/id3052461/
9. Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning. Innspill til notat om Helsetjenesteforskning. 2012. https://helsetjenesteforskning.org/wp-content/uploads/2017/03/Grunnlagsdokument-for-satsingen_061112.pdf
10. Lov om Folketrygd. Folketrygdloven § 5-9. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-1#%C2%A75-9
11. Amundsen et al 2023. Combination of health care service use and the relation to demographic and socioeconomic factors for patients with musculoskeletal disorders: a descriptive cohort study. BMC Health Serv Res. 2023 Aug 14;23(1):858. doi: 10.1186/s12913-023-09852-3.
12. Clarsen et al. Muskel- og skjeletthelse i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 29.03.2022]. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/muskel-og-skjeletthelse/?term=
13. Lippestad et al 2003. ‘Selv om vi ikke kom dit vi skulle, er vi i hvert fall ikke der vi var’. Evaluering av Henvisningsprosjektet. Sluttrapport. SINTEF Rapport 2003. ISBN 8214032458. https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/handle/11250/2466664
14. Amundsen et al 2024 (preprint). Patient Characteristics and Healthcare Use for High-cost Patients with Musculoskeletal Disorders in Norway: A Cohort Study. https://www.researchsquare.com/article/rs-4002700/v1
15. Ventetidsløftet. https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/ventetidsloftet/id3044263/