Dette er et felles høringsinnspill fra Marte Eidsand Kjørven og Kjetil Mujezinovic Larsen. Vi er begge professorer ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med hhv. regler om foreldelse og menneskerettigheter som våre spesialfelt.

Det er bred enighet om at foreldelsesloven har vært overmoden for revisjon i en årrekke. Loven virker som en felle for både privatpersoner og selskaper på grunn av en lang rekke uklarheter, herunder innbyrdes inkonsistente regler.

Loven gir særlig urimelige utslag i saker som gjelder erstatningskrav mot det offentlige. Dommen fra Høyesterett som representantforslaget viser til, er ett av mange eksempler på det. Rettstilstanden Høyesterett har slått fast, betyr at en privat part i verste fall må ta ut søksmål mot staten mens klagebehandlingen fortsatt pågår, med medfølgende kostnader og usikkerhet for den private, og ulemper for domstolene som blir belastet med unødvendig mange saksanlegg. Sommel med klagebehandlingen hos offentlig myndigheter bør ikke komme det offentlige til gode på bekostning av private parter som er utsatt for et uriktig forvaltningsvedtak. Det er ikke slike hensyn foreldelsesloven er ment å ivareta.

Vi støtter på denne bakgrunn representantforslaget. Samtidig vil vi argumentere for at Stortinget bør be Regjeringen sørge for større endringer i foreldelsesloven enn det som er foreslått. Særlig stort behov for endringer er det for erstatningskrav som springer ut av offentlige myndigheters brudd på menneskerettighetene. Dette kan illustreres av saken til Herman Pettersen, som er omtalt blant annet i Dagbladet. Pettersen tilhører Romanifolket og ble tvangsadoptert i 1964. Pettersen har samtykket til at vi viser til hans sak som et eksempel på hvordan foreldelsesreglene praktiseres.

En ekstern granskning gjennomført på oppdrag fra Statsforvalteren i Rogaland konkluderte i 2023 med at det var gjort alvorlige feil ihht. dagjeldende regelverk og adopsjon. Pettersen fikk på denne bakgrunn en uforbeholden «unnskyldning for de feilene som ble gjort, med de store konsekvensene det har hatt for ditt liv» fra Statsforvalter Bent Høie. Pettersen tok etter dette ut søksmål mot Sandnes kommune med krav om erstatning. Søksmålet er besvart fra kommunens side med henvisning til at et eventuelt krav er foreldet.

Hvorvidt dette er riktig forståelse av foreldelsesloven, tar vi ikke stilling til. Det er imidlertid risiko for at en foreldelsesinnsigelse i denne typen saker kan være i strid med Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK). Spørsmålet om forholdet mellom foreldelsesloven og EMK i saker med krav om erstatning for menneskerettsbrudd, er drøftet av Larsen i en utredning avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 1. august 2023. Utredningen anbefaler å fjerne foreldelsesfristen for slike krav med følgende begrunnelse (på s. 136):

«Når jeg likevel finner grunn til å foreslå en lovendring, er det ut fra en berettiget tvil om hvorvidt gjeldende rett vil bli funnet å være utilfredsstillende hvis spørsmålet kommer på spissen. Det er nokså lett å konstruere eksempler hvor menneskerettskrenkelser ligger flere år tilbake i tid uten at det er realistisk mulighet for å gjøre krav gjeldende tidligere, og uten at det er enkelt å tolke kunnskapskravet eller andre regler slik at kravet kan fremmes. Men på det premiss at det konstateres krenkelser av EMK, hva er da egentlig begrunnelsen for at kravet skal være foreldet? Hensynet til skadelidte i å få reparasjon veier etter mitt syn betydelig tyngre enn hensynet til det offentliges innrettelse.»

Det er urimelig at en borger som utsettes for et feilaktig skattevedtak skal risikere at et erstatningskrav foreldes mens klagen på skattevedtaket behandles, slik tilfelle var i dommen fra Høyesterett som representantforslaget viser til. Enn mer urimelig er det imidlertid at det offentlige skal kunne unndra seg ansvar for grove menneskerettsbrudd, som en ulovlig tvangsadopsjon, under henvisning til foreldelsesloven.

Vi stiller i denne sammenheng også spørsmål ved den såkalte «forsiktighetslinjen». Som Kjørven skrev i DN 6. september 2023:

«Offentlige myndigheter skal ifølge rundskriv om behandling av erstatningskrav mot staten følge en såkalt «forsiktighetslinje», som innebærer at «staten er forsiktig med å påberope foreldelse».

Altså: Selv om offentlige myndigheter kan påberope seg foreldelse, skal de som hovedregel la det være.

I hvilken utstrekning offentlige myndigheter faktisk følger opp dette, er usikkert. Men vi vet at foreldelse er påberopt i mange saker, blant annet overfor krigsveteraner med kognitive senskader etter militæroperasjoner i utlandet, og overfor pasienter innen psykiatrien som mener seg ulovlig tvangsmedisinert, beltelagt og isolert. I alle tilfelle er den påståtte «forsiktighetslinjen» helt uegnet til å ivareta borgernes rettssikkerhet i et spørsmål hvor lovens regel bør være klar.

Stortingsrepresentant Tor André Johnsen (Frp) stilte i juni et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Mehl om hvilket behov staten har for å påstå at saker er foreldet før sakene er endelig avgjort i forvaltningen. Det er et betimelig spørsmål som Mehl etter mitt syn ikke gir noe godt svar på.

Foreldelseslovens regler er i mange tilfeller avgjørende for om enkeltpersoner og selskaper får dekket sine krav. Det har vært bred enighet i årevis i juridiske fagmiljøer om at foreldelsesloven er overmoden for revisjon – av mange flere grunner enn den som har vært tema her. Som påpekt av advokatene Øystein Myre Bremset og Line Wefald: «Loven bidrar for så vidt til å øke advokatenes inntjening, men det var neppe størrelsen på advokatenes lommebok Stortinget hadde i tankene da foreldelsesloven ble utformet.»

Ekstra galt blir det når staten selv står først i køen for å utnytte lovens svakheter og uklarheter til egen fordel og på borgernes bekostning.

Foreldelsesloven er rett og slett foreldet. Kan lovgiver vennligst komme på banen?»

Det er ikke rom for å gå inn i detaljene her, men det er altså en lang rekke utfordringer med gjeldende foreldelseslov. Utfordringene omfatter, men er ikke begrenset til, de konkrete problemene representantforslaget gjelder. Vi foreslår etter dette at følgende vedtas:

Prinsipalt:

• Stortinget ber regjeringen nedsette et lovutvalg med mandat å foreslå en ny foreldelseslov. Lovutvalget skal særskilt sikre at krav om erstatning for brudd på menneskerettigheter ikke foreldes og at krav på erstatning for uriktig forvaltningsvedtak ikke foreldes mens vedtaket er under klagebehandling.

Subsidiært:

• Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringer for å sikre at krav om erstatning for brudd på menneskerettigheter ikke foreldes og at krav på erstatning for uriktig forvaltningsvedtak ikke foreldes mens vedtaket er under klagebehandling.