Barneombudet støtter forslaget om elektronisk kontroll ved besøksforbud. Vi mener imidlertid at det må gå frem direkte av loven at hensynet til barn skal ha særlig vekt i vurderingen av om tiltaket er nødvendig og forholdsmessig.

Denne saken handler om å balansere retten til beskyttelse fra vold opp mot retten til bevegelsesfrihet. Bevegelsesfrihet er en grunnleggende rettighet, men kan og må begrenses for personer som utsetter andre for fare. Barneombudet mener bedre oppfølging av brudd på besøksforbud er en helt sentral forutsetning for at staten skal kunne oppfylle sin plikt til å sikre den krenkete beskyttelse fra en forfølgende voldsutøver. En ordning med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) ved brudd på besøksforbud vil etter vårt syn gi en nødvendig styrking av beskyttelsen for personer som utsettes for vold og trusler av en annen person. Vi mener elektronisk kontroll vil beskytte voldsutsatte på en sikrere og mer effektiv måte.

Barneombudet er kritiske til at regjeringen ikke synliggjør hensynet til barn i større grad. Barneombudet var en av flere høringsinstanser som påpekte behovet for dette. Departementet omtaler barns særlige sårbarhet, og at det kan få alvorlige følger at barn lever i fare for å bli utsatt for (ytterligere) vold. Departementet viser også til at Grunnloven § 104 gir barn rett til særlig beskyttelse, og fastslår at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Departementet mener det er tilstrekkelig at dette er fastslått i Grunnloven. Her mener vi departementets forutsetning er feil. Barneombudet ser ofte at hensynet til barn ikke får den vekt Grunnloven krever. Erfaring fra andre rettsområder viser at det er først når hensynet til barnet beste er tatt inn i særlovgivningen at saksbehandlere på et felt blir bevisst på hensynet til barn. Det finnes ikke kunnskap som tilsier at noe annet gjelder for påtalejurister.

Barnets beste er ikke et hvilket som helst hensyn. Det skal ha grunnleggende vekt i alle handlinger som berører barn. Om dette har Høyesterett uttalt at «Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen».

Det hjelper ikke at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen av forholdsmessighet dersom det ikke gjennomføres i praksis. Grunnlovens krav innebærer at der et barn er direkte eller indirekte berørt, skal barnets behov for trygghet tillegges stor vekt. Det skal særlig tungtveiende grunner til dersom andre hensyn skal veie tyngre.

Dersom barnets beste ikke blir synliggjort i direkte reglene om besøksforbud, er det en reell fare for at hensynet til barnets beste ikke blir et grunnleggende hensyn i vurderingen av om besøksforbud med elektronisk kontroll er et forholdsmessig tiltak slik Grunnloven krever. 

Å utsette barn for vold er ofte et skjerpende moment i straffesakene. Dette korresponderer godt med at loven bør inneholde et vilkår om at dersom barn blir rammet av volden enten direkte eller som vitne til vold, skal barnets beste være et sentralt moment i vurderingen om tiltaket er forholdsmessig.

Barneombudet ber Justiskomiteen vurdere å ta hensynet til barnets beste direkte inn i loven.

Ved spørsmål ta kontakt med Elin Saga Kjørholt, esk@barneombudet.no