WWF Verdens naturfond vil med dette inngi svar på høring om representantforslaget fra MDG om å stanse alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen.
WWF er svært positive til dette representantforslaget ettersom det er en direkte oppfølging av naturavtalen som ble vedtatt i Montreal 19. desember 2022. Avtalen må anses gjeldende for Norge fra det tidspunktet den ble inngått av regjeringen. Avtalen vil derfor få betydning for Norsk politikk allerede nå, og skal ikke måtte vente på en plan for hvordan målene i avtalen skal nås som regjeringen har varslet vil komme i løpet av 2024. En kan regne intensjonen bak forslaget, altså at alle kommende politiske tiltak og virkemidler ses i lys av den inngåtte naturavtalen, som en selvfølge at regjeringen gjennomfører. Dagens praksis tyder likevel sterkt på at en slik gjennomgang verken er foretatt eller er planlagt.
WWF mener derfor at representantforslagets forslag nr. 5., 6., og 7., er spesielt viktige. Det er Stortingets plikt å sørge for at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser, og alltid utøver den nødvendige kontroll i henhold til maktfordelingen over regjeringens arbeid. Når det nå ikke er noe som tyder på at store utbyggingsprosjekter vurderes på nytt i lys av naturavtalen, er det rett at Stortinget av ren formalitet peker på at regjeringen må gjøre nettopp dette. Dette er en nøytral og objektiv vurdering som alltid må gjøres for å vite om man er handler i tråd med internasjonale avtaler. Representantforslaget er en viktig presisering av regjeringens ansvar, samtidig som forslaget i seg selv ikke trenger å definere hva som skal skje med de enkelte prosjektene.
Når det gjelder de enkelte forslagene vil WWF spesielt kommentere forslagene 5, 6 og 7.
WWF mener at forslag nr. 5. om at regjeringen skal «styrke statsforvalterens innsigelsesmyndighet og kapasitet i miljøsaker.» er riktig og viktig, og må vedtas av Stortinget.
Den største delen av arealendringene i Norge i dag skjer i kommunene. Disse prosessene er en viktig del av lokaldemokratiet, som følgelig kommer med et stort ansvar: I tillegg til å forvalte sine naturområder til beste for naturen, må kommunene også forvalte dem til det beste for sine innbyggere. Vi fokuserer på det siste i dette høringssvaret. I henhold til den nye naturavtalen har alle innbyggerne i Norges kommuner nå krav på at både lokale regionale og nasjonale myndigheter sørger for at de har tilgang til naturgoder i fremtiden. Dette omfatter tilgang til rent vann, mat, ren luft, pollinering, sikring mot klimaendringer, m.m.. Når man gjør arealendringer og forringer naturen, endrer og fjerner man også naturgoder som lokalbefolkningen er avhengige av; og som de nå også har krav på i henhold til naturavtalen. Det er varierende naturkompetanse i kommunenes administrasjoner, og som en følge har ikke alle kommuner kompetanse til å vurdere tilstrekkelig hvilke konsekvenser nedbygging av naturen vil ha både for naturverdiene og for kommunens innbyggere. Derfor er statsforvalterens rolle avgjørende; vurderingen om hvorvidt et naturinngrep vil forringe naturverdiene i seg selv, men også naturgodene må være en del av vurderingen til statsforvalteren.
Slik det fremgår av naturavtalens delmål 14 skal naturhensyn fra nå gjennomsyre all forvaltning innenfor alle sektorer. Da må statsforvalteren, som statens representant i fylkene få økt mulighet til å kontrollere at alle kravene i den nye naturavtalen også blir fulgt i kommuneforvaltningen. Styrking av statsforvalterens rolle vil derfor bidra til å oppfylle delmål 14 i naturavtalen, og de rettighetene folk har på naturgoder etter naturavtalens andre del i delmål 9 til 13.
WWF mener at forslag nr. 6 om at regjeringen skal «foreta en full gjennomgang av planlagte naturinngrep i Norge med mål om å redusere nedbyggingen av natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen inngått i desember 2022» må vedtas av Stortinget.
Hovedformålet med naturavtalen er å stanse naturtapet og å få mer natur innen 2030. Dette tilsier at vi ikke bare skal bli arealnøytrale, men at vi skal bli naturpositive; vi skal ha mer natur i Norge enn i dag i 2030. Dette forslaget er derfor viktig å få vedtatt for å vurdere om Norge oppfyller selve intensjonen med naturavtalen med dagens planlagte naturinngrep.
WWF mener også at Stortinget må vedta forslag nr. 7 om at regjeringen skal «foreta en full gjennomgang av dagens praksis for dispensasjoner til inngrep i verneområder og ta grep som sikrer at vernevedtak respekteres.»
Den nye naturavtalen sier om vern i delmål 3:
«Minst 30 prosent av alle land- og havområder skal bevares og beskyttes mot skadelig påvirkning fra menneskelig aktivitet. Områdene som vernes skal dekke alle naturtyper og de skal henge godt sammen. I slike områder skal kun aktivitet som er i overenstemmelse med verneformålet være tillatt.» (WWFs oversettelse av delmål 3).
Delmål 3 setter derfor ikke bare et mål om hvor mye Norge skal verne av land og hav, men den sier også noe om kvaliteten av vernet og hva som skal være tillatt aktivitet i slike områder. Slik det fremgår er det tydelig at dersom en aktivitet eller tiltak skal være tillatt i et verneområde må dette være i overenstemmelse med verneformålet – altså bruken/aktiviteten eller tiltaket som det gis tillatelse til må ikke forringe naturen slik at det en forsøker å verne går tapt. Veier, hyttebygginger, eller andre naturødeleggende aktiviteter i et verneområde kan derfor ikke tillates etter naturavtalens delmål 3, verken ved dispensasjon eller gjennom endringer av verneforskrifter. Det innebærer at et verneområde ikke vil kunne anses som et vernet område i henhold til delmål 3 i naturavtalen dersom det tillates aktiviteter eller bruk i disse områdene som ikke er bærekraftige eller er med på å oppfylle verneformålet. Dersom slike ikke-bærekraftige aktiviteter skal tillates må vernet opphøre i det gitte området og området kan ikke lenger anses vernet etter naturavtalen.