Digitalisering og deling av data vil være helt avgjørende for økt verdiskaping og det grønne skiftet. Som forslagsstillerne viser til, kan den datadrevne økonomien fordobles i 2030, tilsvarende en årlig verdiskaping på 300 milliarder kroner.
Som forslagsstillerne også peker på, er det politiske grunnlaget i og for seg lagt gjennom en rekke ulike planer og strategier de siste årene, bl.a. den nasjonale geodatastrategien “Alt skjer et sted” fra november 2018, Nasjonal strategi for kunstig intelligens fra januar 2020, stortingsmeldingen “Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon” fra mars 2021 og den oppdaterte datasenterstrategien “Norske datasenter – berekraftige, digitale kraftsenter” fra august 2021.
Utfordringen er imidlertid at det er mange gode intensjoner og for få reelle virkemidler. Det mangler insentiver for å få til datadrevne verdikjeder på tvers, og det er for få eksempler på at bruk av offentlige data har gitt stor verdi for private næringsutøvere. Det finnes absolutt gode eksempler (som værdata fra YR og geodata fra Kartverket), men det er mer unntak enn hovedregel. Grunnene til dette er flere, men tilbakemeldinger til IKT-Norge er bl.a. knyttet til at dataene som deles fra det offentlige er strukturert på en måte som gjør dem vanskelig å bruke. Data som er samlet inn i en kontekst, kan oftes ikke benyttes eller gjenbrukes i andre kontekster. Konkrete eksempler er data til (potensielt) bruk i bygg- og anleggssektoren. Nettopp derfor er kanskje det å utvikle felles standarder knyttet til datadeling det mest presserende tiltaket for å få fart datadelingen.
Et område hvor datadeling er særdeles viktig er innenfor sirkulærøkonomi - et området som ikke nevnes i representantforslaget. En forutsetning for sirkulærøkonomi er at man deler data i alle ledd i verdikjedene – på en måte som lar de andre aktørene verifisere og spore.
Å dele offentlige data koster, og det blir ofte nedprioritert i budsjettene - også i både det vedtatte statsbudsjettet for 2023 og i forslagsstillernes alternative statsbudsjett for 2023 - fordi gevinsten ofte ligger noen år fram i tid, eller ikke gir gevinst i offentlig sektor. Et eksempel er nedlegging av Datafabrikken, som jo nettopp var et offentlig virkemiddel for å få fart på datadelingen. I lys av det framstår f.eks. forslag nummer 3 noe merkelig, selv om det isolert sett har fornuftige elementer ved seg.
IKT-Norge savner også en bredere omtale og konkrete tiltak på hvordan nye teknologier som kunstig intelligens og blokkjede kan brukes effektivt i arbeidet med deling og verifisering av data. Vi vil i den forbindelse vise til IKT-Norges forslag om å etablere en AI-plattform, etter modell av Grønn plattform, der de beste tiltakene - f.eks. bruk av kunstig intelligens til datadeling - kan få offentlig medfinansiering.
På den annen side vil vi gi forslagsstillerne ros for å ha konkretisert flere tiltak knyttet til cybersikkerhet i forhold til planen om Datadrevet industri som forslagsstillernes parti lanserte under Arendalsuka i fjor.
Vi vil også berømme forslagsstillerne for å løfte en svært viktig problemstilling og anbefaler Stortinget å støtte opp om hovedlinjene i Dok 8:73 S (2022-2023).
Noen merknader til de konkrete forslagene:
Forslag 1. Framstår som noe unødvendig. Det er vel strengt tatt noe forslagsstillerne langt raskere kan få en oversikt over gjennom et skriftlig spørsmål?
Forslag 2. Forslaget bør utredes grundigere før det eventuelt etableres en slik databank. Vi foreslår derfor at ordlyden endres til “Stortinget ber regjeringen utrede etablering av en havdatabank som et offentlig-privat samarbeid mellom etablerte aktører som er i gang med datadelingsplattformer for havspesifikke data, herunder finansieringen av denne og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag snarest mulig og senest i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2024”
Forslag 3 forutsetter at forslagsstillerne selv er villig til å gjøre det samme, jfr. kommentar over. Det er kanskje en vel vidtgående formulering å pålegge alle offentlige virksomheter å støtte opp om aktiviteter i alle næringslivsarenaer hvor det samarbeides om kompetanseheving på digitalisering og datadeling?
Forslagene 4-8 bør vedtas som foreslått
Forslag 9 bør utgå. Forslaget er både for omfattende og for lite konkret samtidig. Selv om vi er veldig for datadeling, er det ikke alle data som skal eller bør deles. Det vil også være en utfordrende oppgave å vite hva som er “hensiktsmessig” deling ved en inngåelse av en offentlig kontrakt. Vi mener at intensjonene i forslaget, slik vi tolker det, er ivaretatt i forslag 10.
Forslag 10-18 bør vedtas som foreslått