Mer mat og bedre folkehelse - Styrking av fjellstyrene - kap. 1161, post 75 (LMD)

Mer mat og bedre folkehelse - Styrking av fjellstyrene - kap. 1161, post 75 (LMD)

Norges Fjellstyresamband (NFS) er fellesorganisasjon for landets 93 fjellstyrer.

NFS ber om at kap. 1161, post 75 i LMDs budsjett styrkes med minimum kr. 5 mill. i RNB for 2022.

Fjellstyrenes virksomhet har stor betydning for bærekraftig bruk av Norges flotteste naturområder, for rimelig og god tilgang til jakt og fiske for svært mange, for folkehelse, landbruk og lokalt næringsliv for øvrig. En styrking av fjellstyrene i RNB vil gi mer av dette. Det er viktig, ikke minst i en tid da fjellstyrene kan spille en sentral rolle i økt utmarksbasert matproduksjon og økende naturbasert reiseliv.

Etter at Frp tok spørsmålet om styrking av fjellstyrene med inn i forhandlingene med regjeringspartiene ved behandlingen av RNB 2021, ble posten styrket med 5 mill. kr til 15 mill. kr i 2021. AP, SP og SV har i opposisjon over mange år foreslått å styrke fjellstyrene. Se f.eks.; https://www.fjellstyrene.no/aktuelt/fjellstyrene-i-statsbudsjettet-for-2021

Styrking av fjellstyrene er også tatt inn i Senterpartiets partiprogram:

Bruke fjelloven til å sikre lokal medvirkning i forvaltningen av statsallmenningene, videreføre og styrke fjellstyreordningen i Sør-Norge og legge fjelloven til grunn for forvaltningen av statens grunn i Nordland og Troms.

NFS ba påtroppende regjering om å opprettholde beløpet på kr. 15 mill. i statsbudsjettet for 2022. Det ble ikke fulgt opp. Regjeringens forslag for 2022 er på kr. 10 mill. – et kutt på mer enn 5 mill. kr i bevilgningen til fjellstyrene fra 2021 til 2022. Kuttet ble videreført i påtroppende regjerings budsjett for 2022 (vi argumenterte for å opprettholde nivået fra 2021).

Av fjellstyrenes omsetning på ca kr. 100 mill. kommer ca. 10% fra statsbudsjettet. Fjellstyrene lever m.a.o. primært av egne inntekter. Vi arbeider kontinuerlig med å styrke fjellstyrenes egne inntekter og redusere kostnader. 

Fjellstyrene har imidlertid en viktig post i statsbudsjettet (kap 1161, post 75 i LMD) som bl.a. skal sikre at fjellstyrene kan:

  1. medvirke til bærekraftig bruk av statsallmenningene
  2. bidra til å fremme og sikre viktige lokale og nasjonale samfunnsinteresser i områder der staten som grunneier har et spesielt ansvar

Ordningen er hjemlet i Fjellovens § 36. Her heter det at fjellstyret har krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene til godkjente oppsynsordninger av statskassa. Omfanget av godkjente ordninger fastsettes årlig i kap 1161, post 75. (Dagens nivå på posten ligger langt under 50% av faktiske lønnsutgifter til 60 årsverk. Differansen dekkes av fjellstyrene.). 

Posten har de siste årene hatt følgende utvikling:

2018; kr. 10,2 mill.

2019; kr. 10,1 mill.

2020; kr. 10,1 mill.

2021; kr. 15,0 mill.

2022; kr. 10,0 mill.

Kuttet er betydelig da dette i det vesentlige er lønnsmidler.

Fjellstyrene har samlet ca. 60 årsverk/100 personer ansatt. De ansatte har høy formell kompetanse og svært god lokalkunnskap. De ansatte (Fjelloppsyn) er krumtappen i forvaltningen av statsallmenningene og en viktig fagressurs i mange lokalsamfunn. I tillegg til å være fjellstyrenes administrative ressurs og tilstedeværelse i fjellet, leverer Fjelloppsynet tjenester til en rekke andre, bl.a. nødetatene, SNO, statsforvaltere, kommuner, forskning, NVE m.fl. En slik samlet oppgaveportefølje gir effektiv drift, redusert motorisert ferdsel og kostnadseffektivitet for alle - ikke minst for staten.  

Kap. 1161, post 75 styrker grunnlaget for fjellstyrenes ansatte og har stor betydning for forvaltningen av våre statsallmenninger. Posten bidrar til en forsvarlig forvaltning og god og rimelig jakt, fiske og overnatting for allmenheten. Disse aktivitetene har igjen stor betydning for folkehelse og gir betydelige lokale ringvirkninger i mange lokalsamfunn.

Landets 93 fjellstyrer administrerer jakt og fiske i statsallmenningene, som til sammen dekker nær 30 millioner dekar av Norges areal. Fjellstyrene selger årlig rundt 50.000 fiskekort, 25.000 småviltkort, noen tusen storviltkort (mest villrein) og eier og drifter rundt 330 hytter og buer. Fjellstyrene driver også annen tilrettelegging for friluftsliv bl.a. med båter, stier, løyper, klopper, m.m. Fjellstyrene driver rekruttering til friluftsliv av barn og unge i samarbeid med skoler, barnehager og ulike organisasjoner. NFS er medeier i og medstifter av inatur.no - Norges største markedsplass for jakt, fiske og hytter i norsk natur.

I Handlingsplanen for friluftsliv skriver Regjeringen at den vil; «Sørge for at .. fjellstyrene fortsatt sikrer allmennheten god og rimelig tilgang til jakt.»

Det blir utfordrende for fjellstyrene å levere god forvaltning og rimelige tilbud når staten regulerer fjellstyrenes inntekter (prisrammer på fjellstyrenes jakt og fiske fastsettes i statlig forskrift) og samtidig reduserer den statlige finansieringen. Mer enn 50% av fjellstyrenes inntekter kommer fra jakt og fiske. NFS mener at et regime med statlige prisrammer for jakt og fiske i statsallmenningene gjerne kan videreføres, men at motstykke til dette må være en styrket statlig finansiering. Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv støtter en slik styrking. 

Fjellstyrene administrerer også de jordbrukstilknyttede bruksrettene i statsallmenningene og bidrar til aktiv landbruksmessig bruk av statsallmenning til blant annet beiting og setring. Statsallmenningene har historisk vært - og er - vårt felles spiskammers. Statsallmenningene produserer store mengder mat ved beiting, setring, jakt og fiske. Aktuell verdenssituasjon tilsier at matproduksjonen fra statsallmenningene bør styrkes. Økning av kap. 1161, post 75 er avgjørende for å oppnå dette.

Statsallmenningene og fjellstyrene kan spille en viktig rolle i håndtering av naturkrise, klimakrise og i gjennomføring av naturrestaurering. 

Kuttet i posten i statsbudsjettet for 2022, var begrunnet i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen. Flertallet viste til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen. Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen har som formål å kutte driftsutgiftene til alle statlige virksomheter og fordele kuttene til politisk prioriterte områder. (Fjellstyrene er ikke en statlig virksomhet).

NFS ber om at fjellstyrenes virke prioriteres i RNB i 2022 og at kap. 1161, post 75 i LMDs budsjett økes med minimum kr. 5 mill. i RNB 2022 og varig i statsbudsjettet f.o.m. 2023.