IKT-Norge er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber for å styrke de overordnede rammebetingelsene for det digitale næringslivet. Vi har ca. 400 medlemmer fra store og små bedrifter fra ulike næringer over hele landet, med et felles ståsted i teknologi og digitale løsninger. Vi representerer bl.a. alle de som bygger og drifter telecom-infrastruktur i Norge  (bredbånd/fiber, mobilnett og datasenter). 

Full bredbåndsdekning og realisering av gigabitsamfunnet er en av IKT Norges viktigste prioriteringer og vi støtter således fullt opp om intensjonene og forslagene i Dokument 8:116 S (2021-2022). Vi tillater oss imidlertid å utdype dette noe. 

IKT Norges medlemmer har investert over 50 mrd. kroner de siste 6 årene i telecominfrastruktur i Norge. Det offentlige har i samme periode investert 1.4 mrd. kroner.

Våre medlemmer investerer i infrastruktur fordi det på sikt er lønnsomt, men det er også lønnsomt - ikke minst samfunnsøkonomisk - for det offentlige å øke sine investeringer, spesielt i områder der det ikke er lønnsomhet for private å bygge ut, uten offentlig medfinansiering. 

Det er derfor viktig for Norge at vi klarer finne de rette insentivene for at disse investeringene fortsetter, i samarbeidet mellom private og det offentlige. Kun små endringer i denne investeringsstrømmen – vil få store konsekvenser for investeringsnivået totalt i Norge.

Nesten 240 000 husstander – eller inntil 500 000 nordmenn – mangler tilgang på god digital infrastruktur. Selv om bevilgningene til toppfinansiering av bredbåndsutbygging videreføres på 2022-nivå (om lag 300 mill. kr.) vil det i beste fall først bli i 2030 at «alle er på nett». Svært mange av dem som mangler tilgang til bredbånd bor i mindre sentrale områder hvor det ikke er lønnsomt for private utbyggere å bygge ut, uten offentlig toppfinansiering. Det betyr både digital utenforskap, mindre muligheter for et grønt skifte og til verdiskaping og bedriftsetableringer i disse delen av landet dersom det ikke gjøres mer.

Skal vi sammen lykkes både med en offensiv distriktspolitikk, og å nå de svært ambisiøse målene i regjeringsplattformen om å «sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025», er det behov for å øke bevilgningene betydelig de kommende årene.

Som forslagsstillerne viser til, viser en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse at bredbåndsinfrastruktur og digitalisering kan gi milliarder i økt verdiskaping for Norge. Den viser også at bredbånd uten flaskehalser muliggjør store nyttevirkninger, men mulighetene er ikke til stede i hele landet. Vekst i samfunnsnytte forutsetter kapasitetsøkende investeringer og et økt tempo i bredbåndsutbyggingen til alle, vil øke den samlede samfunnsnytten. Men igjen er det helt nødvendig med økt offentlig medfinansiering for å forsere en slik infrastrukturutbygging. 

IKT Norge har tidligere kartlagt at behovet for å tilby alle høyhastighetsbredbånd vil ha en merkostnad på opp mot 5 mrd. kroner i offentlig medfinansiering. 

Selv om dette er det som skal til for å nå de målene som regjeringen selv har fastsatt i regjeringsplattformen, inneser IKT Norge ser at det vil være økonomisk krevende å øke bevilgningene med anslagsvis 1,7 mrd. kroner hvert år de neste tre årene, selv om det er investeringer som gir en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst.  Om nødvendig bør hele eller deler av en nødvendig økning i bevilgningene til bredbåndsutbygging skje ved omprioritering fra andre distriktspolitiske virkemidler eller fra samfunnsøkonomisk ulønnsomme samferdselsprosjekter til målene er nådd. Økt satsing på bredbåndsutbygging er uten tvil det mest effektive virkemiddelet for å lykkes i distrikstpolitikken. 

Vi mener også at det kan argumenteres for at det i en situasjon med store økte engangsinntekter til statskassen som følge av økte strømpriser, bør en mindre del disse merinntektene gå til økte engangsinvesteringer i bredbånd i områder av landet som ikke er dekket. Dette bør skje allerede i forbindelse med framleggingen av RNB i vår, og vil medføre at det resterende finansieringsbehovet reduseres. Dette vil etter vårt syn både være i tråd med intensjonene i hva RNB skal brukes til (endringer knyttet til uforutsette hendelser), men også være i tråd med intensjonene i handlingsregelen om at økte inntekter/oljepengebruk skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser (vår utheving).

IKT-Norge mener også at regjeringen med fordel kan foreta en gjennomgang av tilskuddsordningen til bredbånd med sikte på å optimalisere prosessen og effekten. 

Regjeringsplattformen har mange gode intensjoner om digital omstilling. Problemet med gode intensjoner er at de altfor ofte ender opp med å bli nettopp det. Derfor mener vi at det er behov for en overordnet strategi eller en forpliktende «kraftsamling» for digital omstilling slik mange land er i ferd med å gjennomføre. I Sverige er det foreslått et program for et digitalt Sverige 2030 som innebærer en satsing på over 5 mrd. SEK per år. Tyskland har lansert «Zukunftspaket für das Innovationsland Deutschland» hvor 60 mrd. euro settes av til ulike digitaliseringstiltak. Flere andre land har tilsvarende strategier og planer.  Utbygging av bredbånd og fiber i tråd med representantforslaget vil være en naturlig del av en slik overordnet plan eller «kraftsamling»

I tillegg til forslagene som allerede er fremmet i Dokument 8:116 S (2021-2022) anmoder vi komiteen om å fremme følgende forslag: 

1. Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med framleggingen av RNB 2022, om minimum å foreslå en dobling av bevilgningene til bredbåndsutbygging over kapittel 541, post 60 Bredbåndsutbygging.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilskuddsordningen til bredbånd med sikte på å optimalisere prosessen og effekten av tilskuddene. 
3. Stortinget ber regjeringen fremme en overordnet og forpliktende strategi for et digitalt Norge 2030.