HelseOmsorg21-rådet (Rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. Medlemmene i Rådet er tverrfaglig og representerer den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Rådet er en nasjonal dialogarena og skal legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, og bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

Ett av Rådets strategiske områder i 2020 og 2021 har vært Hjemmemarked, næringsutvikling og innovative anskaffelser. Her har Rådet vært opptatt av hva som skal til for å styrke økosystemet for helsenæringsutvikling i Norge, videreutvikle et profesjonalisert og bærekraftig hjemmemarked og styrke kulturen for næringsutvikling innenfor helse i alle sektorer. Rådet har også vært spesielt opptatt av sikker og rask tilgang til helsedata og hvordan Norge kan bli et attraktivt utprøverland for kliniske studier.

Under følger noen momenter som Rådet mener er relevante i behandlingen av representantforslaget. Rådet er tilgjengelig for komiteen om det er noe som ønskes utdypet.

Helsedata

Rådet mener helsedata er en essensiell ressurs for fremtidens helsetjenester og for verdiskaping gjennom økt næringsutvikling. Selv om Helseanalyseplattformen er satt på pause, er Rådet opptatt av at det etableres et system for rask og sikker tilgang til helsedata som er koblet til forskning og næringsutvikling.

Samarbeid mellom offentlige og private aktører i helsesektoren

Rådet har gjennomført dialogmøter mellom aktører i helsesektoren (både helsetjenesten og helsenæringen) om verdiskaping, næringsutvikling og arbeidsplasser i Norge. Disse har synliggjort utfordringer og anbefalinger knyttet til området. Flere av disse er relevante for forslaget som skal behandles av næringskomiteen.

Bedre offentlig-privat samarbeid er en viktig forutsetning for videreutvikling av norsk helsenæring og et tydelig ønske fra departementene. Mange tiltak er satt i gang og spesielt nærings- og helseklyngene og bransjeorganisasjonene har en viktig rolle i å samle offentlige og private aktører. Også Rådet har, gjennom sitt mandat, en særskilt rolle i å tilrettelegge for samarbeid mellom aktører på tvers av hele helsesektoren.

Manglende koordinering og samarbeid mellom departementer og mellom direktorater, fører til et fragmentert ansvar for utvikling av helsenæringen. OECD anbefalte i en analyse fra 2017, å styrke koordineringen på høyeste nivå med en sentral funksjon på tvers av departementer og andre viktige aktører for å ta tak i fremtidige utfordringer. Rådet foreslo en slik tverrsektoriell koordinering på departementsnivå i sitt innspill til Helsenæringsmeldingen i 2018 og behovet er underbygget i dialogmøtene HelseOmsorg21-rådet har gjennomført. For å utvikle framtidens helsetjenester, bygge norsk helsenæring og nye arbeidsplasser, er det behov for tydeligere og mer koordinerte styringssignaler. Det må til for å sikre sammenhenger mellom kvalitet, behov, samspill og næring innenfor helseområdet. I tillegg bør Næringsdepartementet ta et større ansvar for helsenæringen.

Satsingsområder for økt forskning innen helsesektoren

Klinisk forskning trenger gode pådrivermiljøer og flaggskip, som stimulerer til utvikling av fremragende klinisk forskning. Eksempelvis er Oslo myelomatosesenter som nevnes i grunnlaget for saken et slikt miljø. Slike plattformer for samhandling er viktig for forskning og innovasjon på tvers av sektorer og på tvers av landegrenser. Norge bør markedsføres spesielt på områder der Norge har særlige fortrinn og/eller fremragende forskningsmiljøer.

Virkemidler, eksport og næringsetablering

Virkemiddelapparatet har forskjellige ordninger som skal stimulere til innovasjon, næringsutvikling og samarbeid mellom aktørene i helsesektoren.

Rådet er spesielt opptatt av hvordan virkemidlene for innovasjon, som SkatteFUNN, kan bidra til at offentlig helsesektor blir et bedre hjemmemarked for norske bedrifter. Mange av innspillene fra dialogmøtene retter seg mot hvordan virkemidlene for innovasjon kan koordineres og tilpasses enda bedre for å sikre nødvendig risikoavlastning i offentlig sektor, spesielt i senere faser (implementering og skalering) og gi enda bedre insentiver for tillitsfullt samarbeid med næringslivet.

Internasjonalisering handler både om å fremme norsk eksport og om å tiltrekke utenlandske talenter og selskaper, samt risiko- og industriinvesteringer. Det handler også om å bidra til at norske bedrifter kan inngå i internasjonale verdikjeder. Utenlandske aktører som etablerer seg eller investerer i Norge bidrar til hele helseøkosystemet. Andre nordiske land har klare strategier for internasjonalisering. Bl.a. har Danmark flere talentattraksjonstiltak og Finland en politikk for å koble landets digitale kompetanse og gode helsedata med samarbeid og investeringer fra globale konsern.