WWFs vurdering av Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) innen utenriks og utviklingsbistand
WWF Verdens naturfond mener at klima og natur må være en hovedprioritet i norsk utenrikspolitikk og utviklingspolitikk. Norge må ta internasjonalt lederskap, både gjennom å være pådriver for nye og styrkede rettslig bindende globale miljøavtaler og gjennom økt finansiering av miljøtiltak i utviklingsland.
WWF mener at norsk finansiering innen klima, natur, forurensing og forsøpling bør tredobles i løpet av stortingsperioden. Økt klimafinansiering bør i tråd med Parisavtalen være ny og addisjonell. Med store internasjonale finansieringsbehov på klima- og naturfeltet i årene som kommer er det også kontraproduktivt å behandle 1%-målet som et tak for norsk bistand. Det er de fattigste som betaler den høyeste prisen for klimaendringene, naturødeleggelsene og forurensingen som verdens rikeste har størst ansvar for, og de økte klimautfordringene forsterker fattigdom og sender et stadig økende antall mennesker på flukt.
Det er derfor uheldig og et skritt i feil retning å redusere utenriksdepartementets bistandsbudsjett med 750 millioner kroner, slik det er foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).
WWF er spesielt bekymret for at kuttet i den norske innsatsen i kampen mot plastforsøpling videreføres. Verden trenger styrket internasjonalt samarbeid for å løse de globale miljøkrisene og utviklingssamarbeid er en viktig del av dette. WWF ber derfor Stortinget om å reversere endringen og øke det foreslåtte totale bistandsbudsjettet med 750 millioner kroner.
Behovene for norsk lederskap innen utviklingsfinansiering er store. Vi anbefaler å bygge opp egne globale initiativer på områder der Norge har særlige muligheter og/eller kompetanse.
Vi ønsker å trekke frem plastforurensing, havforvaltning, og ren energi som områder der Norge er i en spesielt viktig posisjon og der norsk innsats kan utgjøre en reell forskjell.
Trapp opp kampen mot plastforsøpling (Kap. 163, post 71)
Regjeringen viderefører kuttet på 80 millioner kroner til bistandsprogrammet mot marin forsøpling fra Prop. 1 S. Dette står i sterk kontrast til Hurdalplattformens ambisjon om å “være ledende i kampen mot marin forsøpling”. Kuttet får alvorlige konsekvenser for naturen og fattige i utviklingsland som rammes hardest av marin forsøpling og undergraver Norges globale lederrolle på feltet.
WWF Verdens naturfond ber om at kap. 163, post 71 økes med 280 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022, hvorav 80 mill. kroner er en reversering av den forrige regjeringens foreslåtte kutt og 200 millioner en ytterligere satsing for å bygge opp igjen satsingen til tidligere uttrykt ambisjonsnivå om 400 millioner i året.
WWF mener at det nå er på høy tid at Norge øker finansieringen av programmet og gjør det til en større satsning der utviklingssamarbeid og arbeid for å styrke internasjonalt regelverk henger sammen. Det er for øyeblikket et stort mulighetsrom for å gjøre en global forskjell på dette feltet. Et flertall av FNs medlemsland støtter nå en ny global plastavtale og det er gode sjanser for at FNs miljøforsamling vedtar forhandlingsmandatet for en slik ny avtale i 2022. Stadig flere utviklingsland etterspør norsk kompetanse og lederskap på feltet, samtidig som mangelen på finansiering og regelverk gjør at problemet vokser eksponentielt. En redusert finansiering fra Norges side vil sende et uheldig signal til andre land på et svært uheldig tidspunkt.
Norske organisasjoner, forskningsinstitusjoner og bedrifter sitter på mye kunnskap og kan utgjøre et viktig globalt kompetansemiljø. WWF Naturfonds TV-aksjon i 2020 viste at det norske folk er opptatt av å bekjempe plast i havet og villige til å legge ned en skikkelig dugnadsinnsats for å bidra til løsninger på problemet i utviklingsland.
Marin forsøpling og spredning av mikroplast er et enormt og raskt voksende globalt miljøproblem. Det estimeres at 4,8-12,7 millioner tonn med plastavfall havner i havet årlig. Plastproduksjon, - forbruk og forsøpling står i dag også for klimagassutslipp tilsvarende 1,8 milliarder tonn CO2-ekvivalenter, mer enn de kombinerte globale utslippene til flytrafikk og skipsfart. Marin forsøpling rammer land i sør og fattige lokalsamfunn uforholdsmessig hardt gjennom tap av inntekter fra fiskeri, forurensing av jordsmonn og drikkevann, og omfattende helseskader grunnet luftforurensing fra forbrenning og sykdomsutvikling i villfyllinger og åpne depoter. Denne urettferdigheten forsterkes ytterligere av ukontrollert eller ulovlig eksport av avfall fra rike land til utviklingsland. Norge har både et stort ansvar og en unik mulighet til å gjøre en global forskjell på dette feltet. Å redusere bevilgningene på et tidspunkt der andre land ser til Norges lederskap er svært uheldig.
Styrk Hav for Utvikling, (Kap. 161, post 72)
Norge er en havnasjon og har unik kunnskap og erfaring med bærekraftig forvaltning av naturressursene i havet. Et rent og rikt hav er avgjørende for utvikling, fattigdomsbekjempelse og matsikkerhet i kystsamfunn over hele kloden. Å ta bedre vare på havet bidrar ikke bare til å nå bærekraftsmål 14, men er også en forutsetning for å nå en rekke av de andre bærekraftsmålene. Havet er truet av klimaendringer, utbygging, overfiske, forsøpling og forurensning. Vi ser mulighetene til en viktig global norsk innsats der helhetlig og integrert havforvaltning kan stå sentralt. Det er avgjørende at Norge nå oversetter de gode intensjonene fra havpanelet til handling og reelt globalt lederskap på hav.
Hav for utvikling skal bidra til å styrke den norske havsatsingen og supplere eksisterende utviklingssamarbeid om hav. Programmet ble lansert i 2019, men har ikke fått tilstrekkelige bevilgninger til å bli bygd opp som et nytt satsingsområde. Programmet er imidlertid nå rustet til å bygge opp en langt større prosjektportefølje. Programmet trenger betydelig høyere bevilgninger i 2022, dersom det skal oppnå den effekten det er lagt opp til. Vi foreslår at Hfu bevilges kr 400 millioner i 2022 som et steg på veien mot å bygge opp en reell havsatsing på nivå med andre store norske bistandssatsinger, som f.eks. skog og klima. Bevilgningen bør dekke tiltak som implementerer anbefalingene fra Havpanelet, lagt fram i desember 2020. Dette inkluderer arbeid med for eksempel en helhetlig og bærekraftig forvaltning i alle hav- og kystområder globalt, samt et betydelig arbeid med å få vernet 30 prosent av verdens viktigste havområder innen 2030.
Vi er bekymret for at regjeringen presiserer at prioriteringene innenfor potten beskrevet i Prop 1 S ikke videreføres og håper at dette ikke betyr en reell nedprioritering av Hav for utvikling allerede før programmet har kommet ordentlig i gang.
WWF Verdens naturfond foreslår en økning av bevilgningen til Hav for utvikling med ytterligere 265 millioner kroner, til en total bevilgning til programmet på 400 mill. Kroner i 2022.
Bygg opp Energi for utvikling, (Kap 161, post 72)
WWF mener at ambisjonene om en opptrapping av klimabistanden er riktige og støtter grep som er tatt for å trappe opp innsatsen på klimafeltet. Vi er enige i beslutningen om å erstatte programmet «Olje for utvikling» med «Energi for utvikling» og å samle norske energiaktører i en koordinert og ambisiøs satsing. Vi er imidlertid bekymret for at Kap 161, post 72 ikke økes i tilleggsproposisjonen. En ny større satsing på energi vil også kreve et løft i finansieringen. Dette bør ikke tas fra andre viktige satsinger innenfor kunnskapsbanken, men tilføres i form av friske midler. Energi for utvikling bør bli en storsatsing for Norges bistand framover og vi anbefaler en opptrapping mot en milliard i året fra 2023, med omlegging av programmet og oppbygging av en styrket struktur fra 2022. Vi foreslår derfor at Stortinget bevilger 100 millioner kroner ekstra til denne posten i 2022 budsjettet.
Norge bør spille en aktiv og proaktiv rolle i den globale grønne omstillingen og bistå utviklingsland til en omstilling fra fossil energi (olje, kull og gass) og til fornybar energi i tråd med målet om å unngå mer enn 1,5 graders global oppvarming. Det nye programmet bør også bidra til å øke fornybarandelen i land som i dag har liten energitilgang. Innholdet i dette nye, omstillingsrettede programmet må sees i sammenheng med annen energibistand rettet mot energitilgang.
WWF anbefaler at det nye bistandsprogrammet må:
1) Hjelpe land med olje- gass og kullutvinning til å forberede seg til en økonomi som baserer seg på fornybar energi og nullutslippsløsninger innen 2050,
2) øke fornybarandelen i land som i dag har liten energitilgang,
3) øke sivilsamfunnets kapasitet til å holde myndighetene ansvarlige,
4) bidra til at det blir gjennomført en rettferdig omstilling,
5) minimere naturkonsekvensene av energiutbyggingen.
Norge må bistå myndighetene med å kartlegge og vurdere klimarisiko og risiko for “stranded assets” i et energimarked som er i endring, samt bidra til å sikre offentlig transparens om disse vurderingene. Dersom vurderingene som kommer fram i forbindelse med klimarisikoanalysene ikke tas med i vurderingene for energipolitikken, må bistanden vurderes endret eller avsluttet.
Støtte til sivilsamfunnet og media bør dobles (fra dagens nivå på omtrent 20% av det totale budsjettet pr år til 40%) for å holde myndigheter ansvarlig for å gjennomføre en rettferdig omstilling fra fossil energi til fornybar.
Verden må unngå nye investeringer i mer fossile prosjekter og samtidig sjudoble årlige investeringer i fornybar energi i fattige land innen 2030 for å nå netto null karbonutslipp i 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA sitt nye nettonull veikart. Olje- og energinasjonen Norge har penger, ressurser og kompetanse til å gjøre en forskjell i samarbeid land for land.
Les alle WWFs innspill til statsbudsjettet 2022 her: https://www.wwf.no/assets/article_images/WWFs-endringsforslag-til-Statsbudsjettet-for-2022.pdf