Skriftlig høringsinnspill

Fra WWF Verdens naturfond

Til Finanskomiteen

Vedrørende høring om

1) Endring av Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til finanskomiteen) 2) Endring av Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022 

Vi viser først til vårt helhetlige utspill om tilleggsnummeret da det kom mandag 08.11.21: https://www.wwf.no/nyheter/statsbudsjett-2022-oljesatsing-og-natursvikt 

Våre viktigste tilbakemeldinger på tilleggsnummeret som angår kapitlene som er tildelt finanskomiteen:

• Bevilgning til CO2-lagring økes fra 3 til 4 milliarder kroner, men det bevilges kun 200 millioner til andre omstillingstiltak i resten av næringslivet. Dette mener vi i WWF Verdens naturfond er kritikkverdig. Vi kan ikke fortsette å prioritere oljeindustrien. Dette er både risikofylt for norsk økonomi, og det blir helt feil når det vi trenger for å ikke havne bakpå i omstillingen er et grønt skifte som bygger på industri og kompetanse i hele landet.
• Vi er svært fornøyd med at vi endelig får et karbonbudsjett. Utslipp og klimamål må være styrende for budsjettet på lik linje med økonomien, slik at vi hindre at statsbudsjettet bidrar til klima og at pengen sendes dit hvor de virkelig hjelper.
• At CO2-avgiften beholdes fremholder vi som positivt, men når veibruksavgiften blir redusert, uthules effekten. 65 prosent av utslippskuttene vil måtte komme fra transport, derfor trenger Norge bedre virkemidler for å treffe dem som rammes hardt, fremfor å gi fritak til dem som kjører mest.

Vi viser ellers til våre forslag til finanskomiteen i den ordinære behandlingen av Solberg-regjeringens statsbudsjett, se under: 

Opptrapping av CO2-avgift for å sikre utslippkutt i tråd med et mål om 55% kutt i utslipp i 2030 i forhold til 1990 nivå (Kap. 5500 (alle poster som omhandler CO2- avgift)

WWF foreslår at CO2-avgiften får en forutsigbar, årlig og lineær opptrappingsplan, fra 590 kr i 2021, til 2000 kr senest i 2030. Avgiftsøkningen må ikke kompenseres med lavere veibruksavgift, eller andre avgiftskutt som svekker utslippseffekten. Vi ber også regjeringen om å utrede og foreslå en modell for såkalt karbonavgift til fordeling, der provenyet fra den økte CO2-avgiften på bensin og diesel betales ut igjen til alle innbyggere som en klimabelønning. Det skal tas geografiske og sosiale fordelingshensyn i graderingen av utbetalingen.

Omstillingsavgift på petroleumsproduksjon (Kap. 5507, ny post)

WWF foreslår at det innføres en omstillingsavgift på 100 kroner per produserte fat olje og gass. Dette vil i 2022 gi en inntekt på 34 mrd. kroner sammenlignet med dagens skattesystem. Totalt sett vil forslaget innebære årlige inntekter på om lag 35 mrd. kroner fram til 2025, mens den deretter vil avta gradvis i tråd med utvinningstempoet på norsk

sokkel. Inntektene fra omstillingsavgiften kan forvaltes av ENOVA, hvor midlene tildeles tiltak som kan bygge opp nye grønne næringer i Norge. Hovedsakelig bør dette omfatte havvind, grønn hydrogen og nullutslippsløsninger i fastlandsøkonomien.

Sørge for at endringer i petroleumsskatteregimet gjelder for alle investeringer fra 1.1.2022 (Kap. 5507, post 72)

WWF foreslår at det midlertidige oljeskatteregimet som ble innført i juni 2020 avvikles fra 1.1.2022 og at et nytt oljeskatteregime gjøres gjeldende for alle investeringer fra dette tidspunkt. Ifølge WWF sine beregninger (basert på tall fra Rystad Energy), kan staten tjene 34 mrd. kroner på en slik endring dersom Solberg-regjeringens forslag gjennomføres. Besparelsene kan øke ytterligere dersom oljeskatteregimet strammes ytterligere inn.

Innføre plastavgift og plastregister (Kap 5559 post 72)

WWF ønsker å innføre en treffsikker materialavgift og et materialregister for all plast for å fremskynde overgangen til en sirkulær verdikjede for plast. For statsbudsjettet foreslår vi å innføre en miljøavgift på plastemballasje. Vi foreslår videre å utvide produsentansvaret til å gjelde all plast, og med dette innføre et «Plastregister» som kontrollerer plastvolumet. Innføring av plastavgiften kan da følge produsentansvaret og kartleggingen til plastregisteret. En plastavgift kan med det utvides gradvis, og norske myndigheter kan starte med å innføre avgiften på produktkategorier der man har kontroll på volumet. Dette inkluderer de plastprodukter som er underlagt et produsentansvar.

Naturavgift: Prissetting av naturinngrep og finansiering for restaurering av natur (Kap 5500, ny post)

En løsning for å bidra til å stanse tap av natur er innføring av en naturavgift. WWF ber derfor regjeringen om å utrede naturavgift som mulig virkemiddel for arealnøytralitet. En anbefaling om å utrede naturavgift for å begrense bit for bit-nedbygging av natur inngår i tre offentlige utredninger de siste årene: NOU 2013:10 Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester, NOU 2015:15 Sett pris på miljøet. Rapport fra grønn skattekommisjon, og NOU 2021: 4 – Norge mot 2025 — Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. I tillegg har Menon Economics på oppdrag fra KLD gjort en utredning av hvor høy en naturavgift må være for å endre utbyggingsbeslutninger. Disse utredningene åpner for ulike innretninger på avgiften; enten som en innbetaling til et øremerket fond for å øke aksepten for avgiften, eller som en ren fiskalavgift. Utredningene åpner også for ulike metoder for å beregne og fastsette avgiften; å ta utgangspunkt i verdien av økosystemtjenestene den nedbygde naturen gir, eller å beregne hvor stor avgiften må være for å unngå nedbygging. WWF anbefaler at man ikke beregner verdien av økosystemtjenestene eller naturen i seg selv, men at utredningen gjøres med utgangspunkt i hva det vil koste å restaurere tilsvarende natur som den som bygges ned, og med hensyn til geografi og sentralitet. 

Beregn klimaeffekten av statsbudsjettet (ingen post)

WWF mener at regjeringen må innføre et klimabudsjett for å tallfeste hvordan statsbudsjettet totalt sett påvirker klimautslippene, ved å måle utslippskonsekvensen av alle kapitler og poster. Regjeringen må bruke bruke klimaeffekten av statsbudsjettet til å sørge for at statsbudsjettets disponeringer bidrar til å nå politisk vedtatte klimamål, og gjensidig danne føringer for budsjetteringer og omdisponeringer i tråd med klimamålene. Videre må hvert sektordepartement tildeles et utslippsbudsjett som er i tråd med klimamålene, som man kan ta utgangspunkt i for å utarbeide sektorvise handlingsbaner som viser hvordan utslippsmålene skal nås. Ved utarbeidelse av slike klimabudsjetter må det sørges for åpenhet om tallmaterialet og metode.

Endre utredningsinstruksen slik at den omfatter natur og miljø (ingen post)

WWF vil at natur- og klimahensyn skal være et vurderingstema i alle statlige utredninger av statlige tiltak, og at natur- og klimarisiko vurderes spesifikt der det er relevant.
Vi foreslår at utredningsinstruksen og tilhørende veileder skal inneholde krav til vurdering av klima- og naturhensyn.