1.Oppsummering: En samlet kraftbransje og kommunesektor har etterlyst forutsigbare kompensasjonsordninger for vindkraftkommuner. Det er svært positivt at regjeringen vil følge opp vedtak 147 gjennom en produksjonsavgift, men av hensyn til forutsigbarhet og investeringssikkerhet – også for kraftforedlende industri – kan ikke en slik avgift omfatte eksisterende prosjekter.
Avgiften bør hjemles i energilovgivningen og gå uavkortet til kommunen med de faktiske inngrepene, i tråd med forslagene fra kommunesektor og bransje. Utforming og nivå må ikke være til hinder for realisering av samfunnsøkonomisk gode prosjekter.
I tillegg bør storsamfunnet bidra til lokal kompensasjon gjennom skattemessig omfordeling, og det er derfor svært skuffende at det ikke foreslås en omfordelende naturresskatt for alle prosjekter. Stortinget må be regjeringen komme tilbake med et forslag om naturressursskatt, utenfor inntektsutjevningssystemet for kommunene.
2. Forutsigbarhets- og rimelighetshensyn tilsier at produksjonsavgiften ikke må omfatte eksisterende investeringer
Regjeringens forslag om at produksjonsavgiften skal omfatte eksisterende investeringer er både urimelig og skadelig for tilliten til stabiliteten i det norske skatte- og avgiftssystemet.
Forslaget har blitt mottatt med overraskelse og negative reaksjoner fra branje- og kapitalmiljøer i Norge og utlandet. Usikkerheten forsterkes av at det legges opp til en uforsvarlig kort prosess for å få på plass detaljer om utforming og nivå knyttet til et så sentralt rammevilkår. Vi savner i så måte også en vurdering av hvordan avgiften vil virke sammen med skatte- og avgiftssystemet som helhet.
Konkurranseevnen til vindkraft påvirker ikke bare sektorens egen avkastning, men også kostnadene for kraftforedlende industri og samfunnets elektrifiseringstiltak generelt
Forslaget kan også ha mer direkte konsekvenser for kraftforedlende industri. Mange vindkraftverk har bundet opp inntektsstrømmer i langsiktige kraftsalgsavtaler (PPAer) og således muliggjort vekst i kraftforedlende industri. Forslaget kan påvirke risikovurderingene hos utbygger negativt, og redusere appetitten for å slike inngå PPAer, eller bidra til mindre konkurransedyktige priser til industrien.
Teknisk sett er alle aktører selvsagt eksponert mot endringer i skatte- og avgiftssystemet hvert eneste år, men disse må likevel foretas på en klok, langsiktig og forutsigbar måte for et godt samspill mellom næring, kapitalmiljøer og myndigheter.
Prosjektene som nå kan omfattes har til dels marginal lønnsomhet. Investeringene er besluttet under helt andre rammevilkår, herunder behov for støtteordningene. De er gjort i tillit til stabile rammer for skatte- og avgiftssystemet, og har bidratt til oppnåelse av Norges klima- og energimålsetninger.
Avgiften kan derfor ha økonomisk dramatiske konsekvenser for disse prosjektene, og innføring kan derfor påvirke investortilliten i fornybarnæringen negativt. Dette er aktører hvis tillit man er avhengig av i elektrifiseringen og omleggingen av samfunnet også fremover.
3. Alternativ kompensasjon til vertskommuner som allerede har vindkraft
Norwea har selvsagt forståelse for at også lokalsamfunn som allerede har vindkraft forventer kompensasjon for ulemper. Det må nevnes at konsesjonsprosessene for disse er blitt gjennomført uten at en produksjonsavgift har blitt forutsatt.
Vi mener like fullt at kompensasjon gjennom en naturressursskatt (NRS, se nedenfor) skal gjelde alle prosjekter. Det er ikke urimelig at også storsamfunn og stat bidrar gjennom en omfordeling til lokalsamfunn på denne måten.
I tillegg må en produksjonsavgift el.l. rulleres inn i konsesjonsvilkårene for vindkraftverk dersom disse re-etableres etter endt konsesjonsperiode.
4. Målrettet avgift i konsesjonsvilkår - viktige hensyn i utforming av produksjonsavgift el.l.
Det er svært skuffende at regjeringen helt uten begrunnelse avviser kommunesektorens og kraftbransjens forventning om at en produksjonsavgift el.l. skal hjemles i energiloven og legges til konsesjonsvilkårene.
Dette grepet ville gitt forutsigbarhet til kommuner - også med tanke på sikkerhet for inntekter i forbindelse med lån - og for utbyggere.
Vi ser derfor med bekymring på forslaget om at produksjonsavgift skal innkreves av staten og at det kun skal "vurderes" hvordan den skal fordeles mellom kommunene.
Stortinget bør forsikre seg om at avgiften målrettet vil kompensere kommunen med de faktiske inngrepene, og at avgiften ikke inngår i inntektsutjevningen mellom kommunene, slik også alle kommunesektorens organisasjoner har bedt om.
Flere spørsmål om nivå og utforming gjenstår dessuten. Norwea vil engasjere seg konstruktivt i høringsprosessen som er varslet, men understreker at det samlede skatte- og avgiftstrykket på vindkraft ikke må være til hinder for realisering av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Dette kan tale for at avgiften får et lønnsomhetsbasert element.
4. Fortsatt behov for en naturressursskatt (NRS) - statlig bidrag til lokal kompensasjon.
Avslutningsvis bør Stortinget forsikre seg om at også storsamfunn og stat bidrar til lokal kompensasjon gjennom skattemessig omfordeling.
Regjeringen avviser nok en gang å innføre NRS basert på en påstått sammenheng med grunnrenteskatt, som det p.t. ikke er forutsetninger for å innføre på vindkraft.
Det er riktig at det historisk er gjort vurderinger av at NRS er å anse som en kommunal/fylkeskommunal andel av grunnrenten. Dette er etter vårt syn ikke noen dyp, logisk eller prinsipiell sammenheng.
Det fundamentale poenget - som mange partier senere har gitt uttrykk for - er at vindkraft og vannkraft er sammenlignbare i at de har lokale ulemper men nasjonale fordeler. Dette taler klart for at en naturressursskatt må innføres også for vindkraft.
Stortinget bør derfor be regjeringen komme tilbake med et forslag om innføring av NRS for vindkraft i forbindelse med budsjettet for 2022. En slik innføring må skje utenom inntektsutjevningen for kommunene for å sikre at den målrettet kompenserer lokalsamfunn med de faktiske inngrepene.