18. desember 2020 mottok NIM Stortingets evaluering av institusjonen. I dette notatet vil NIM kort gjøre rede for hva vi oppfatter som hovedfunnene i evalueringen, samt beskrive hvordan NIM planlegger å følge opp denne evalueringen.

Hovedfunn i evalueringen

NIM oppfatter rapporten fra Agenda Kaupang som grundig og ryddig. Den har gode analyser og viser en god forståelse av det omfattende mandatet til NIM. Vi oppfatter at rapporten i hovedsak er veldig positiv, og det foreslås ingen vesentlige strukturelle endringer eller innsigelser til NIMs mandatforståelse.

Rapporten peker på at NIM har robuste strukturer, god organisering og driver institusjonen i tråd med god praksis for virksomhetsstyring. Det vises videre til at NIM har et høyt aktivitetsnivå og leverer mye sett i forhold til sine ressurser. Arbeidsmiljøet vurderes som «meget godt». Rapporten oppsummerer at NIM har god bredde innenfor de områdene som institusjonen jobber med, i tråd med det brede mandatet, og at institusjonen generelt holder høy faglighet. Det vises også til at organisasjonen har dyktige jurister og en leder som synes å balansere ulike forventninger til NIMs rolle. Det fremheves særlig at NIM leverer godt på den formelle delen av rådgivningsmandatet gjennom høringer og rapporter som holder et høyt faglig nivå. Evalueringen konkluderer også med at NIM har gode og inkluderende prosesser for internasjonal rapportering. Det vises også til at NIMs rådgivende utvalg fungerer godt og etter hensikten, og at samarbeidet med ombud med overlappende mandater fungerer godt. Det vises også til at samarbeidet mellom styreleder og direktør fungerer svært godt. Rapporten legger til grunn at innlemmingen av Galdu i NIM har fungert etter intensjonen og at kontoret i Kautokeino fungerer godt. I den forbindelse pekes det på at urfolksspørsmål har hatt høy prioritet og at «NIM oppfattes å være faglig sterke og berømmes for å ha vært modige ved å sette søkelyset på kontroversielle spørsmål om samenes situasjon.» I relasjon til NIMs rolle konkluderes det med at «NIM oppleves som juridisk sterke og etterrettelige på menneskerettområdet og at dette underbygger NIMs rolle som en faglig uavhengig institusjon.»

Rapporten peker også på noen områder der NIM kan ha forbedringspotensiale. Dette er veldig nyttige tilbakemeldinger for NIMs videre arbeid. For det første sier rapporten at NIM må fortsette å være bevisst på hvordan institusjonen prioriterer mellom de såkalte reaktive og planlagte oppgavene. Samtidig understreker rapporten at det later til å være høy bevissthet rundt dette i NIM. Videre diskuterer rapporten at NIM bør jobbe for å bli bedre allment kjent, og også blant stortingspolitikerne. For det tredje sier rapporten at det foreligger utviklingsmuligheter når det gjelder arbeidet med informasjon, veiledning og å fremme utdanning innen menneskerettigheter. For det fjerde peker rapporten på at det kan være behov for et noe større faglig mangfold blant NIMs ansatte.

NIMs oppfølging av evalueringen

NIM er allerede godt i gang med å følge opp de innspill som evalueringen kommer med, og har lagt opp dette arbeidet langs følgende akser:

Kontakten med stortingspolitikere. NIM ønsker velkommen dialog med politikere på Stortinget om menneskerettighetsspørsmål. Vi jobber derfor vedvarende med å vise at vi er tilgjengelig for samarbeid og rådgivning på ulike måter, og vil styrke dette arbeidet ytterligere fremover. Blant annet vil vi delta enda mer aktivt i de åpne høringene på Stortinget. Vi vil også, som tidligere, sende årlige informasjonsbrev til alle partienes stortingsgrupper der vi presenterer vår rolle og mandat og hvordan vi kan bistå Stortinget med ulike spørsmål knyttet til menneskerettigheter.

Ny kommunikasjonsstrategi. Ny kommunikasjonsstrategi skal vedtas av NIMs styre i løpet av 2021. I denne strategien vil vi i større grad ta barn og unge inn som en målgruppe og sette mål for vår satsning på undervisning i grunnskolen og den videregående skolen for å nå bredere ut. Dette arbeidet er vi alt godt i gang med gjennom både en undervisningssatsning rettet mot skolelever om ytringsfrihet og hatefulle ytringer i samarbeid med Litteraturhuset, og gjennom en filmserie om menneskerettighetene som skal distribueres bredt ut til skolene. Dette supplerer allerede tilgjengelige undervisningsressurser. Vi vil også som en del av dette strategiarbeidet evaluere erfaringene med NIMs årlige melding til Stortinget. For øvrig vil vi gjøre nye vurderinger av relevante målgrupper for NIMs arbeid i relasjon til spørsmålet som evalueringen reiser om NIM er tilstrekkelig allment kjent. Dette rekker bredere enn eksisterende målgrupper.

HR-strategi. I denne strategien vil NIM blant annet beskrive tiltak for å sikre bred kompetanse og hindre at NIM blir «for juridiske». Vi vil også vurdere sårbarhet for kompetansetap og lage mål og tiltak for å utvikle og beholde verdifull kompetanse i NIM. Strategien skal vedtas av NIMs styre i juni 2021.

Forsknings- og utdanningsstrategi. Revidert forsknings- og utdanningsstrategi skal behandles av styret i 2021. Endringene i strategien er i første rekke knyttet til et påpekt behov i evalueringen for å styrke og systematisere arbeidet med å fremme menneskerettighetsundervisning inn i relevante utdanningsløp. Dette arbeidet er vi godt i gang med.

Ny hovedstrategi. Styret skal vedta ny hovedstrategi for NIM mot slutten av 2021. I denne strategien vil vi følge opp innspill fra evalueringen, blant annet knyttet til forholdet mellom reaktiv og planlagt kapasitet.

NIMs innspill til Prop1s for 2022: I NIMs innspill til budsjettbehov for 2022 vil NIM følge opp forhold som er påpekt i evalueringen rundt behovet for å styrke informasjonsarbeidet om menneskerettigheter. Vi beskriver her behovet for en stilling til en person med pedagogisk kompetanse som kan utvikle NIMs arbeid med å fremme undervisning i menneskerettigheter. 

Andre oppfølgingspunkter: Evalueringen foreslår at NIMs styre utnevner institusjonen direktør og at direktørens uavhengighet lovfestes. NIM støtter endringene, som må gjøres av Stortinget.

Vennlig hilsen

for Norges institusjon for menneskerettigheter

Marit Berger Røsland  (styreleder) 

Adele Matheson Mestad (direktør)